En omfattende studie fra Harvard-universitetet viser at selv små mengder bearbeidet rødt kjøtt, som bacon, kan øke risikoen for demens. Forskere fulgte over 133 000 helsearbeidere i opptil 43 år og fant at de som spiste en kvart porsjon eller mer bearbeidet rødt kjøtt daglig hadde 13 prosent høyere risiko for å utvikle demens.
Studien viste også at regelmessig inntak av rødt kjøtt kan føre til raskere aldring av hjernen. Det er imidlertid gode nyheter: Å erstatte bearbeidet rødt kjøtt med sunnere alternativer som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen for demens betydelig.
Studien er bemerkelsesverdig på grunn av sitt store omfang.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En ny studie publisert i Neuroscience viser en sammenheng mellom daglig inntak av bearbeidet rødt kjøtt, som bacon og pølser, og økt risiko for demens. Studien indikerer at en daglig porsjon øker risikoen med 13 prosent. Selv ubehandlet rødt kjøtt kan øke risikoen for kognitiv tilbakegang, som er en tidlig indikator på demens. Forskningen antyder at det å erstatte rødt kjøtt med andre proteinkilder som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen. Professor Geir Selbæk understreker at forskningen er på gruppenivå, og at det er viktig å følge de generelle kostholdsrådene. Han oppfordrer også til å ikke stresse for mye med kostholdsrådene.
2 dager siden
Flere personer rammes av demens, men den individuelle risikoen har gått ned. Forskere peker på livsstil og utdanning som mulige årsaker.
1 måned siden
En ny studie publisert i Nature Medicine antyder en sammenheng mellom økende nivåer av mikroplast i hjernen og demensrisiko. Forskere fant at demenspasienter hadde seks ganger mer mikroplast i hjerne- og leverprøver sammenlignet med friske individer. Selv om studien er for liten til å trekke endelige konklusjoner, antyder funnene en urovekkende sammenheng som bør undersøkes nærmere. En forsker anbefaler å redusere eksponeringen for mikroplast ved å unngå svart plast i kjøkkenredskaper og begrense inntak av mat fra plastemballasje, da mikroplastpartiklene i seg selv kan være helseskadelige.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
4 måneder siden
Ny forskning knytter magefett, spesielt visceralt fett, til tidlige tegn på Alzheimers sykdom. Studien viser at økt magefett er forbundet med redusert hukommelsessenter i hjernen, opphopning av amyloid og tau-proteiner, samt mindre blodtilstrømning og krymping i hjernen. Disse endringene kan oppstå allerede i 40- og 50-årene, lenge før kognitiv svikt. Forskere understreker at reduksjon av magefett kan være et viktig verktøy i kampen mot Alzheimers. Studien viser også at overvekt og fedme har økt i Norge de siste tiårene.
4 måneder siden
Ny britisk forskning viser at menn med økt risiko for hjerte- og karsykdommer kan utvikle demens opptil ti år tidligere enn kvinner med samme risiko. Studien, som omfatter 34 000 personer, analyserte data fra UK Biobank og fant at menn er mest utsatt i aldersgruppen 55-64 år, mens kvinner er mest utsatt i alderen 65-74 år. Forskningen understreker viktigheten av å forebygge hjerte- og karsykdommer, som er den vanligste dødsårsaken globalt, for å redusere risikoen for demens. Risikofaktorer inkluderer fedme, høyt blodtrykk, røyking og mangel på fysisk aktivitet. Studien konkluderer med at forebyggende tiltak bør iverksettes tidligere for menn enn for kvinner.
1 dag siden
Forskere advarer mot høyt inntak av ultraprosessert mat. En ny internasjonal studie antyder en kobling mellom slik mat og tusenvis av tidlige dødsfall.
1 måned siden
En studie har sammenlignet helsen til vegetarianere og kjøttetere over flere tiår. Studien viser at vegetarianere generelt er sunnere, med lavere risiko for flere sykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Samtidig viser studien at vegetarianere har høyere risiko for hjerneslag og beinbrudd. Dette kan skyldes mangel på viktige næringsstoffer som B12, som finnes i animalske produkter. Vegetarianere bør derfor være ekstra oppmerksomme på å få i seg nok av disse næringsstoffene gjennom kosthold eller kosttilskudd.
3 måneder siden
Svenske myndigheter anbefaler å redusere kjøttforbruket til 350 gram per uke, noe som kan redde 800 liv årlig. Anbefalingen kommer som følge av at et høyt inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen for kreft og hjerte- og karsykdommer. I Norge er anbefalingen den samme, med et maksimalt inntak på 350 gram rødt kjøtt i uken. I tillegg til helsefordeler, er redusert kjøttforbruk viktig for å redusere klimagassutslipp, da produksjon av rødt kjøtt har et betydelig større klimaavtrykk enn andre matvarer.
1 måned siden
Amerikanske forskere har funnet indikasjoner på at kognitive funksjoner kan begynne å svekkes rundt 44-årsalderen. En studie viser at insulineffekten i hjernen reduseres med alderen, noe som fører til dårligere energiomsetning i nervecellene. Forskere foreslår at ketoner kan brukes som et alternativt drivstoff for hjernen, spesielt i alderen 40–59 år, for å motvirke denne nedgangen. NTNU-forsker Maryam Ziaei understreker at en sunn livsstil og metabolsk terapi kan bidra til å holde hjernen sunn lenger, selv om individuelle variasjoner kan forekomme. Enkelte forskere mener at timingen er viktig og at man bør starte tidlig i 40-årene med ketoner.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Nature Medicine viser en betydelig økning av nanoplast i menneskehjerner. Forskere fant opptil 0,48 prosent plast i hjernevev, en økning på 50 prosent siden 2016. Funnene indikerer at hjernen kan være mer utsatt for opphoping av mikroplast enn andre organer. Studien avdekket også at personer med demens hadde tre til fem ganger mer plast i hjernen sammenlignet med friske. Forskerne understreker at det er uklart om plasten forårsaker skade, men oppfordrer til mer forskning på langtidseffektene.
4 måneder siden
En ny svensk studie har funnet en sammenheng mellom melkeinntak og økt risiko for hjertesykdom hos kvinner. Studien, som fulgte 60 000 kvinner og 40 000 menn over 30 år, viser at risikoen for hjertesykdom øker med mengden melk kvinnene drikker. Det ble ikke funnet en tilsvarende sammenheng hos menn eller ved inntak av fermenterte meieriprodukter som ost og yoghurt. Forskere understreker at funnene er foreløpige og at det er behov for mer forskning før man kan gi konkrete kostholdsråd. De advarer også mot å trekke forhastede konklusjoner basert på denne ene studien, men antyder at kvinner kan ha nytte av å velge fermenterte melkeprodukter fremfor søtmelk.
1 måned siden
En omfattende studie avdekker en sammenheng mellom vestlig kosthold under graviditet og økt risiko for ADHD og autisme hos barn. Selv små endringer i kostholdet kan ha stor innvirkning. Risikoen ser ut til å være størst i første og andre trimester. Forskere identifiserte spesifikke metabolitter i mors blod som kan forklare sammenhengen. Studien reiser spørsmål om gravide følger kostholdsanbefalinger godt nok.
3 måneder siden
En dansk studie har undersøkt ti ulike plantedrikker og funnet at varmebehandling reduserer proteinkvaliteten sammenlignet med kumelk. Behandlingen fører til lavere innhold av essensielle aminosyrer og øker skadelige proteiner. Studien fant også det kreftfremkallende stoffet akrylamid i fire av drikkene, noe forskerne ble overrasket over. Akrylamid kan dannes når råvarene ristes. Forskerne understreker at plantedrikker kan inngå i et variert kosthold, men at man må sørge for å få dekket proteinbehovet fra andre matvarer. De påpeker at det er helheten i kostholdet som er viktig.
2 måneder siden
Ny forskning fra Harvard viser at muskelfett er en viktig markør for fremtidig risiko for hjerte- og karsykdom, uavhengig av kroppsmasseindeks (BMI). Studien fulgte over 600 pasienter og fant at de med mye muskelfett hadde større sannsynlighet for å utvikle hjertesykdommer. Tidligere har forskere fokusert på bukfett som en risikofaktor, men denne studien tyder på at fett i musklene også er en betydelig risiko, selv hos de uten høyt bukfettnivå. Det er foreløpig uklart hvordan man best kan redusere muskelfett, men både trening og vektreduksjon kan være effektive metoder. BMI alene er en mangelfull måte å stille en diagnose på, ifølge forskere.