En ny studie skal undersøke om surdeigsbrød kan være et bedre alternativ for de med hvetesensitivitet. Forskere ved NMBU vil teste om den lange heveprosessen i surdeig gjør brødet lettere å fordøye, reduserer matsvinn og åpner for bruk av lokale kornsorter.
Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, og resultatene forventes i 2027.
Forsker Tora Asledottir understreker viktigheten av å ikke avfeie surdeigsbaking som en trend, da det kan ha helsegevinster som bør undersøkes nærmere.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen avliver myten om at surdeigsbrød automatisk er sunnere enn vanlig brød. Ernæringsfysiologer understreker at det er andelen fullkorn som avgjør brødets sunnhet, ikke hevemetoden. Surdeigsbrød kan ha fordeler som bedre mineralopptak og lettere fordøyelse for noen, men næringsmessig er det likt vanlig brød. En hobbybaker deler sin lidenskap for surdeig, men poengterer at det ikke er den eneste grunnen til å bake med surdeig. Artikkelen konkluderer med at både surdeigsbrød og vanlig brød kan være en del av et sunt kosthold.
25 dager siden
Et nytt forskningsprosjekt ved OUS og UiO, kalt SAINT, skal undersøke om bikarbonat og Buscopan kan bidra til tryggere fødsler etter igangsetting. Overlegene Trond Melbye Michelsen og Ingvil Krarup Sørbye står bak studien, som ser på om medisinen, kjent fra idrettsutøvere som Johannes Høsflot Klæbo og Jakob Ingebrigtsen, kan redusere behovet for operative inngrep som keisersnitt. Bikarbonat reduserer melkesyre og gir mer effektive rier, mens Buscopan virker avslappende på muskelvevet i livmorhalsen. Forskerne håper medisinen vil føre til raskere åpning av livmoren og en tryggere fødselsopplevelse. Prosjektet er den største kliniske undersøkelsen av fødende kvinner noensinne og støttes av offentlige midler.
2 dager siden
Forskere og studenter tester fjernstyring av tog i Norge. Dette kan bli en del av framtidas jernbaneløsning.
2 måneder siden
Bent Høie er leder for et nytt utvalg som skal undersøke hvordan norsk matproduksjon kan bli mer bærekraftig. Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen fremhever betydningen av en fremtidsrettet matproduksjon som sikrer matsikkerhet, beredskap, næringsutvikling, helse, klima og miljø. Utvalget består av tolv fageksperter og skal kartlegge muligheter, utfordringer og dilemmaer, for deretter å foreslå konkrete tiltak. Høie ser frem til arbeidet og understreker at matsystemet har innvirkning på de fleste samfunnsområder. Utvalget skal presentere sin utredning innen 1. november 2026.
2 måneder siden
NORCE gjennomfører et forskningsprosjekt i Nidelva i Arendal, der de fester lakselus på 1000 laksesmolt for å undersøke hvor mye lus smolten tåler. Elveeigarlaget er kritisk til prosjektet, da de frykter det vil redusere laksebestanden og at de ikke har blitt tilstrekkelig involvert i planleggingen. Statsforvaltaren beklager mangelen på involvering og lover forbedring. NORCE mener Nidelva er et ideelt sted for prosjektet på grunn av lite oppdrett og nærhet til nødvendige fasiliteter. Resultatene vil først være klare når laksen kommer tilbake for å gyte.
12 dager siden
Forskere på Jæren har startet et unikt prosjekt for å dyrke avokado i veksthus, som et første forsøk i Norge. Målet er å produsere mer bærekraftig avokado enn importerte varianter, og dermed bidra til økt selvforsyning. Prosjektet benytter seg av avansert veksthusteknologi og utforsker muligheten for å bruke overskuddsvarme fra industrien for å redusere energikostnadene. Forskerne håper at norske forbrukere kan kjøpe lokalprodusert avokado innen ti år, noe som vil gjøre det mulig å spise norsk guacamole på tacofredag.
2 måneder siden
Forskere ved NMBU har utviklet en ny metode for å produsere proteiner fra bakterier ved hjelp av nitrat i stedet for oksygen. Dette muliggjør produksjon av store mengder protein som kan brukes som erstatning for kjøtt. Proteinproduktet har vist lovende resultater som fiskefôr, og forskerne ser for seg at det kan brukes i labkjøtt eller som tilsetning i matvarer. Selv om bakterier allerede brukes i matproduksjon, er forbrukerne skeptiske til å spise bakteriebasert mat. Fordelene med bakterieprotein er at det krever lite plass, er uavhengig av klima og kan produseres fra avfall. Utfordringer inkluderer forbrukerskepsis og konkurransedyktig pris.
4 dager siden
En ny stor studie undersøker sammenhengen mellom kosthold og helse. Forskere knytter et artsrikt kosthold til lavere risiko for død.
23 dager siden
Norges Fotballforbund (NFF) jobber med å finne alternativer til gummigranulat på kunstgressbaner, grunnet EUs kommende forbud mot mikroplast i 2031. Flere materialer testes, deriblant bjørkegranulat og bioplast. Bjørk krever mer undervarme, mens bioplast testes for nedbrytbarhet. Målet er å finne et miljøvennlig alternativ som opprettholder banenes kvalitet. NFF har søkt regjeringen om 2,4 milliarder kroner for å rehabilitere landets kunstgressbaner og venter på en nasjonal handlingsplan som skal komme rundt påske.
2 måneder siden
Lerøy planlegger å bruke rester fra kyllingproduksjon i fiskefôret for å gjøre oppdrettslaksen mer bærekraftig. Produksjonen starter til våren og skal redusere klimagassutslippene fra fôret betraktelig. Selskapet anslår en potensiell reduksjon på 600.000 tonn CO₂ for hele bransjen innen 2030. Miljøstiftelsen Bellona støtter initiativet, mens Lerøy understreker at råvarene er nøye testet og sikrer god fiskehelse og produktkvalitet. Tidligere har bekymringer for forbrukeraksept hindret bruken av kyllingmel, men nå ser selskapet et stort potensial i sirkulærøkonomi.
24 dager siden
Hattfjelldal kommune innfører en rotasjonsordning, også kalt «nordsjøturnus», for å sikre legetjenester. Leger jobber redusert tid mot en årslønn på 1,3 millioner kroner for en 60 prosent stilling. En lege fra Oslo ser frem til å kombinere jobb med friluftsliv i distriktet. Ordningen innebærer at leger jobber i perioder, for eksempel to uker på og fire uker av. En studie bekrefter at flere kommuner har tatt i bruk denne typen turnus for å rekruttere og beholde leger, spesielt i mindre sentrale strøk. Forskere forventer økt bruk av slike ordninger, men understreker behovet for et tydelig regelverk. Kommunenes Sentralforbund (KS) påpeker at dette fører til økte kostnader for kommunene.
3 måneder siden
En studie viser at tilsetning av krillmel i laksefôr kan redusere lakselus med 23 prosent og forbedre fiskens skinnhelse. Oppdrettere ser på dette som et potensielt tiltak for å redusere medisinbruk og avlusing. Krillen fiskes i Sørishavet, og det hevdes at uttaket ikke påvirker bestanden. En forsker uttrykker imidlertid skepsis og frykter at lusa vil utvikle resistens. Oppdretter Roger Hofseth understreker viktigheten av å bekjempe lakselus for både oppdretts- og villaks, og fremhever at det er nødvendig med flere tiltak, inkludert lukkede anlegg.
2 måneder siden
SAS reduserer matsvinn i sine lounger gjennom kreative tiltak som å strimle brunost og lage krutonger av brødskalker. Anita Storm Røsaasen er tildelt «Q Matredderprisen 2025» for innsatsen. En rapport viser nedgang i matsvinn nasjonalt. Regjeringen har foreslått en matsvinnlov for å halvere svinnet innen 2030, men NHO Service og Handel frykter økt byråkrati og fremhever viktigheten av bransjesamarbeid og kunnskapsdeling.
2 måneder siden
Ein ny studie har samanlikna svar frå KI-programmet GPT-4 med svar frå norske legar på helserelaterte spørsmål. Resultata viste at GPT-4 vart vurdert som meir empatisk, kunnskapsrik og hjelpsam enn legane. Studien antyder at KI kan vere eit verdifullt verktøy i helsevesenet, mellom anna for å redusere arbeidsmengda til legar og minimere menneskelege feil. Studien understrekar viktigheita av å sikre pasientvern og at sensitiv informasjon lagrast lokalt. Dette opnar for nye moglegheiter, men det er eit stort behov for meir forsking og utvikling av trygge og ansvarlege KI-løysingar.
1 måned siden
EU har godkjent bruk av UV-behandlet pulver fra melormer i flere matvarer fra februar 2025. Dette har skapt reaksjoner blant forbrukere, hvor mange er skeptiske til å spise insekter. Pulveret kan brukes i brød, kaker og pasta, og kan utgjøre inntil fire prosent av matvaren. Melormer er rike på proteiner, fett og fiber, og kan bidra til en mer bærekraftig matproduksjon. Mattilsynet understreker at matvarer som inneholder melorm-pulver må merkes tydelig, spesielt med tanke på allergikere. En vegetarentusiast ser positivt på utviklingen, men er usikker på om hun kommer til å ta det i bruk selv.