Forskere ved Universitetet i Innlandet foreslår å erstatte kjøtt med åkerbønner for å øke selvforsyningen, redusere klimautslipp og kutte kjøttforbruket. Åkerbønner dyrkes i dag hovedsakelig som dyrefor, men har et stort potensial som menneskemat.
Bondelaget er skeptisk til å redusere husdyrproduksjonen, men understreker at bøndene må produsere det markedet etterspør.
For å øke forbruket må forbrukerne lære seg å bruke åkerbønner i matlagingen, og næringsmiddelindustrien må ta det i bruk.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En fakultetsdirektør ved Universitetet i Stavanger har foreslått å innføre full vegetarisk kantinedrift ved universiteter og høyskoler for å fremme dyrevelferd og redusere kjøttetterspørselen. Han mener universitetene kan gå foran som et godt eksempel. En ernæringsforsker reagerer sterkt på forslaget og kaller det en «elendig idé». Ernæringsforskeren argumenterer med at husdyr spiller en viktig rolle i et bærekraftig matsystem, da de spiser fôr som er uegnet for mennesker eller dyrkes på jord som ikke kan brukes til menneskemat.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan matproduksjon påvirker klimagassutslipp og jordbruk. Mens rødt kjøtt og meieriprodukter er klimaverstinger, finnes det matvarer som nøtter, oliven og sitrus som tar opp mer karbon enn de slipper ut. Myrdyrkede vekster som blåbær og selleri, samt tang og tare, kan også være klimapositive, men krever en karboneffektiv forsyningskjede. Kortreist mat er ikke alltid bedre, da totalutslipp varierer. Artikkelen anbefaler å spise mindre kjøtt, mer grønnsaker og følge kostholdsråd for å redusere klimaavtrykket.
2 måneder siden
Forskere ved NMBU har utviklet en ny metode for å produsere proteiner fra bakterier ved hjelp av nitrat i stedet for oksygen. Dette muliggjør produksjon av store mengder protein som kan brukes som erstatning for kjøtt. Proteinproduktet har vist lovende resultater som fiskefôr, og forskerne ser for seg at det kan brukes i labkjøtt eller som tilsetning i matvarer. Selv om bakterier allerede brukes i matproduksjon, er forbrukerne skeptiske til å spise bakteriebasert mat. Fordelene med bakterieprotein er at det krever lite plass, er uavhengig av klima og kan produseres fra avfall. Utfordringer inkluderer forbrukerskepsis og konkurransedyktig pris.
3 måneder siden
Miljødirektoratet har publisert en rapport som understreker behovet for raskere klimaomstilling. Rapporten fremhever at endret kosthold er et av de viktigste tiltakene for å redusere klimagassutslipp. Det anbefales å øke inntaket av fisk og plantebasert mat, og redusere kjøttforbruket, spesielt rødt kjøtt. Endringene kan føre til en reduksjon på over 2 millioner tonn CO2 innen 2035. Rapporten peker også på utfordringer knyttet til endring i befolkningens adferd og sysselsetting i landbruket. Miljødirektoratet anbefaler at Norge setter et ambisiøst mål om å redusere utslippene med 80 prosent innen 2035.
3 måneder siden
En dansk matvarekjede har lansert en ny type kjøttdeig bestående av 50% oksekjøtt og 50% kyllingkjøtt, med mål om å redusere CO2-avtrykket. Produktet er tilgjengelig i flere butikker i Danmark. Den nye deigen møter skepsis fra kokk Jan Henrik Syversen, som mener det er et økonomisk grep og ikke et kvalitetsprodukt. Norske dagligvarekjeder har foreløpig ingen planer om å lansere lignende produkter, men fokuserer på andre klimasmarte alternativer. Norske kjøttprodusenter fremhever også at norsk kjøtt har lavere utslipp enn internasjonalt gjennomsnitt.
1 måned siden
Forskere ved Københavns Universitet har utviklet en metode basert på kunstig intelligens for å tolke dyrelyder. Med 90% sikkerhet kan de fastslå om en lyd fra gris, ku, sau eller hest uttrykker positive eller negative følelser. Målet er å forbedre dyrevelferden ved å utvikle verktøy som kan varsle bønder om stress eller ubehag hos dyrene. Funnene møter skepsis fra bønder, som mener de allerede forstår dyrenes behov gjennom observasjon og erfaring. En bonde foreslår at det heller burde forskes på å oversette menneskespråk til dyrelyder for å kommunisere med dyrene.
1 måned siden
Landbruksdirektoratet har offentliggjort tall som viser en kraftig økning i tilskudd til norske bønder, som i 2024 har steget til 21,6 milliarder kroner. Gamkinn Landbruk mottok mest støtte, etterfulgt av Jamtsve/Hanemo Samdrift og Lundstad Grønt AS. Brødrene Freberg mener tilskuddene er avgjørende for norsk matproduksjon, mens Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI mener forbrukerne betaler dobbelt og at subsidiene i hovedsak går til kjøtt- og melkeproduksjon. Han mener Norge bør vurdere en annen modell for landbruksstøtte.
13 dager siden
Forskere på Jæren har startet et unikt prosjekt for å dyrke avokado i veksthus, som et første forsøk i Norge. Målet er å produsere mer bærekraftig avokado enn importerte varianter, og dermed bidra til økt selvforsyning. Prosjektet benytter seg av avansert veksthusteknologi og utforsker muligheten for å bruke overskuddsvarme fra industrien for å redusere energikostnadene. Forskerne håper at norske forbrukere kan kjøpe lokalprodusert avokado innen ti år, noe som vil gjøre det mulig å spise norsk guacamole på tacofredag.
2 måneder siden
Bent Høie er leder for et nytt utvalg som skal undersøke hvordan norsk matproduksjon kan bli mer bærekraftig. Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen fremhever betydningen av en fremtidsrettet matproduksjon som sikrer matsikkerhet, beredskap, næringsutvikling, helse, klima og miljø. Utvalget består av tolv fageksperter og skal kartlegge muligheter, utfordringer og dilemmaer, for deretter å foreslå konkrete tiltak. Høie ser frem til arbeidet og understreker at matsystemet har innvirkning på de fleste samfunnsområder. Utvalget skal presentere sin utredning innen 1. november 2026.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg trenden med økt fokus på proteininnhold i dagligvareprodukter, spesielt meierivarer. Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius påpeker at forskjellen i proteininnhold mellom vanlige produkter og de med ekstra markert proteininnhold ofte er minimal og ubetydelig for de fleste. Hun understreker at et variert kosthold vanligvis dekker proteinbehovet, og at fokuset heller bør være på å spise mer plantemat og fiber. Produsenter som Tine og Synnøve bekrefter at de møter en økende etterspørsel etter proteinrike produkter, men at proteininnholdet ofte kommer naturlig fra melken eller gjennom konsentrering.
2 måneder siden
EU-kommisjonen presenterer en ny landbruksvisjon som svar på bondeprotester og økende utfordringer knyttet til global konkurranse og klimaendringer. Et sentralt tiltak er strengere kontroll av matimport for å sikre at importerte varer møter EUs standarder for mattrygghet, spesielt når det gjelder bruk av forbudte sprøytemidler. Kommisjonen ønsker også å sikre at bønder ikke presses til å selge produktene sine til priser under produksjonskostnadene, og understreker at EUs høye standarder ikke skal være en konkurransemessig ulempe.
2 måneder siden
Bent Høie, tidligere helseminister, er utnevnt til å lede et nytt utvalg som skal fokusere på hvordan norsk matproduksjon kan bli mer bærekraftig. Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen fremhever betydningen av en matproduksjon tilpasset landets ressurser for å oppnå matsikkerhet, beredskap og distriktsutvikling. Utvalget består av tolv fageksperter fra forskjellige forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og deres oppgave er å identifisere muligheter, utfordringer og dilemmaer, samt å foreslå konkrete tiltak. Høie ser frem til arbeidet og understreker at mat er en sentral faktor som påvirker mange samfunnsområder. Utvalget skal presentere sin offentlige utredning innen 1. november 2026.
3 måneder siden
Svenske myndigheter anbefaler å redusere kjøttforbruket til 350 gram per uke, noe som kan redde 800 liv årlig. Anbefalingen kommer som følge av at et høyt inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen for kreft og hjerte- og karsykdommer. I Norge er anbefalingen den samme, med et maksimalt inntak på 350 gram rødt kjøtt i uken. I tillegg til helsefordeler, er redusert kjøttforbruk viktig for å redusere klimagassutslipp, da produksjon av rødt kjøtt har et betydelig større klimaavtrykk enn andre matvarer.
2 måneder siden
Lerøy planlegger å bruke rester fra kyllingproduksjon i fiskefôret for å gjøre oppdrettslaksen mer bærekraftig. Produksjonen starter til våren og skal redusere klimagassutslippene fra fôret betraktelig. Selskapet anslår en potensiell reduksjon på 600.000 tonn CO₂ for hele bransjen innen 2030. Miljøstiftelsen Bellona støtter initiativet, mens Lerøy understreker at råvarene er nøye testet og sikrer god fiskehelse og produktkvalitet. Tidligere har bekymringer for forbrukeraksept hindret bruken av kyllingmel, men nå ser selskapet et stort potensial i sirkulærøkonomi.
2 måneder siden
Tidligere landbruksminister Geir Pollestad (Sp) advarer mot å fjerne importvernet på mat, da han mener det vil være kroken på døren for store deler av norsk landbruk. Han mener at Norge ikke kan straffe norske bønder på grunn av internasjonale politiske hendelser. Professor Ola H. Grytten ved NHH påpeker at Norge har høye tollsatser, men anerkjenner samtidig behovet for en viss toll for å opprettholde norsk jordbruk. FrP ønsker reduserte tollmurer, mens Norsk Bonde- og Småbrukarlag understreker at norske bønder er avhengig av det eksisterende tollvernet for å overleve.