Jenny Skavlan kritiserer influensere for å oppmuntre til overforbruk, og påpeker at dette bidrar til klimakrisen. Hun mener influensere bør tenke mer langsiktig og vurdere konsekvensene av å fremme et usunt forbruk.
En undersøkelse viser at mange unge mennesker kjøper ting de ikke trenger etter å ha blitt påvirket av reklame på nett og sosiale medier. Professor Ingun Grimstad Klepp mener overproduksjon er et større problem enn overforbruk, og at en stor andel brukbare tekstiler havner i søpla.
Et påvirkerbyrå mener at influensere har makt til å fremme smartere valg, og at bevisste forbrukere gir langsiktig lojalitet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
14 dager siden
Artikkelen tar for seg nordmenns høye forbruk og de negative miljøkonsekvensene dette medfører, og påpeker at Norge allerede har brukt opp sin andel av jordens ressurser for 2025. Den kritiserer hvordan industrien bidrar til overforbruk gjennom rask produktutskifting og villedende markedsføring, som grønnvasking. Artikkelen understreker behovet for bedre forbrukerbeskyttelse og reguleringer, samtidig som den fremhever viktigheten av å belønne bærekraftige valg. Den gir også konkrete tips til hvordan nordmenn kan redusere sitt forbruk og spare penger, som å kjøpe brukt og redusere matsvinn.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
2 måneder siden
Influenser Isabel Raad deler åpent om sitt luksusforbruk på sosiale medier, hvor hun bruker rundt 300.000 kroner i måneden på shopping. Økonom Lene Drange advarer Raad mot å dele detaljer om inntekter og dyre kjøp, da dette kan øke risikoen for svindel og uønsket oppmerksomhet. Drange mener Raads forbruk er svært høyt og at slike inntekter sjelden varer evig. Hun understreker også at det kan sette urealistiske forventninger hos unge følgere.
4 måneder siden
Forbrukerrådet kritiserer Fagutvalget for influensermarkedsføring (FIM) for manglende reell innvirkning, da influensere ofte tjener på negativ omtale. FIM har vanskeligheter med å kontrollere markedsføring på lukkede plattformer som TikTok. Regjeringen foreslår nå strengere markedsføringslov og økt tilsyn, med mulighet for bøtelegging. FIM selv mener at det offentlige bør påvirke plattformene til å begrense reklame mot unge. Det diskuteres også om FIM har utspilt sin rolle.
1 måned siden
Artikkelen i Haugesunds Avis diskuterer hvordan trender, spesielt de som spres via TikTok og influensere, påvirker folks kjøpsvaner. Den beskriver hvordan butikker raskt plukker opp populære produkter, og hvordan forbrukere lar seg rive med. En forsker påpeker at påvirkningen ofte skjer ubevisst, og at spesielt unge er sårbare. Forfatteren oppfordrer til en sunn skepsis og ettertanke før man lar seg overtale til å kjøpe trendprodukter, og minner om at ei bolle som regel bare er ei bolle.
1 måned siden
Barneminister Lene Vågslid ønsker å styrke barns vern mot reklame og skadelig påvirkning fra influensere. En ny undersøkelse viser at mange unge kjøper produkter anbefalt av influensere. Vågslid vil derfor stramme inn markedsføringsloven med strengere regler og overtredelsesgebyr. Redd Barna støtter tiltaket, men mener det er behov for ytterligere tiltak for å beskytte barn. Forbrukertilsynet påpeker at det er vanskeligere å overvåke influensere nå enn tidligere, men følger opp lovbrudd og gir veiledning. Statsråden understreker påvirkernes moralske ansvar for å unngå negativ påvirkning, spesielt knyttet til kropp og utseende.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer nordmenns høye forbruk av møbler og interiør, og omtaler det som «interiørbulimi». Den hevder at unødvendig oppussing og utskifting av brukbare møbler bidrar til en miljøkrise. Artikkelen argumenterer for at gjenbruk og reparasjon er et mer bærekraftig og økonomisk fornuftig alternativ. Den understreker at gjenbruk kan skape personlige hjem, og at kunnskap for møbelrestaurering er lett tilgjengelig. Artikkelen oppfordrer leserne til å ta utfordringen med å velge en mer bærekraftig livsstil innen bolig og interiør.
1 måned siden
Oskar Westerlins nye klesmerke Behrens møter kritikk for høye priser, bruk av syntetiske materialer og manglende åpenhet rundt produksjonen. Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender påpeker at merket gir misvisende informasjon om produktene, spesielt genserne som markedsføres som ullblandinger med minimalt ullinnhold, og krever åpenhet rundt leverandørlister. En TikTok-bruker har testet flere av plaggene og er lite imponert over kvaliteten. Westerlin har svart på kritikken via TikTok, hvor han erkjenner at det er rom for forbedring, spesielt når det gjelder materialvalg. Kritikken reiser spørsmål om influenceres ansvar for å fremme etisk og bærekraftig forbruk.
19 dager siden
Ines Nystrand (26) uttrykker frustrasjon over lange køer i Oslo, et problem hun mener forsterkes av virale trender på TikTok. Hun kritiserer folk for å ukritisk følge strømmen. Gard Øksendal, kjent som «Tiktok-tester», erkjenner at influensere bidrar til å skape «hype», men understreker at kvaliteten på produktet er avgjørende for å opprettholde populariteten. Hege Landsvik fra NHH forklarer at frykten for å gå glipp av noe (FOMO) og sosial bekreftelse gjennom sosiale medier forsterker villigheten til å stå i kø. Populære steder som Fåbro Gård, Sats og Los Tacos bekrefter lange køer, spesielt i helgene. Rådene for å unngå kø er å komme tidlig eller å unngå TikTok.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg hvordan sosiale medier normaliserer et usunt fokus på mat og kropp, spesielt blant unge. Forfatteren, som selv har slitt med spiseforstyrrelser, kritiserer influensere som fremmer kaloritelling og urealistiske kroppsidealer. Det påpekes at mange unge har et problematisk forhold til mat, og at sosiale medier bidrar til å forsterke dette. Begreper som 'bulking' og 'cutting' skaper et overdrevent fokus på kropp og mat. Artikkelen advarer mot at unge søker råd fra influensere i stedet for foreldre, og oppfordrer til å gjøre det utrendy å veie mat og telle kalorier.
1 måned siden
Den danske influenseren Camilla Aakjær reagerte sterkt på negative tilbakemeldinger etter å ha delt sin mening om at barneklær med flekker er helt akseptabelt. Hun er forundret over holdningen om at brukte klær med flekker ikke kan selges, og kritiserer den sterke forbrukskulturen i barnefamiliegrupper på Facebook. Aakjær mener foreldre har et viktig ansvar for å endre holdninger rundt dette, slik at barn ikke lærer å dømme andre basert på klærne deres. Hun oppfordrer til å slutte å kaste klær bare fordi de har en flekk, og heller fokusere på gjenbruk og bærekraft.
4 måneder siden
Forbrukerrådet slår alarm om utbredt bruk av kosttilskudd blant norsk ungdom, der sosiale medier spiller en stor rolle i å påvirke unge til å bruke slike produkter. En rapport viser at et stort flertall av ungdom bruker kosttilskudd, ofte uten å være klar over innhold og mulige helserisiko. Forbrukerrådet kritiserer markedsføringen av kosttilskudd i sosiale medier og krever strengere regulering. Eksperter påpeker at et normalt kosthold er tilstrekkelig for de fleste, og at mange kosttilskudd mangler dokumentert effekt og kan inneholde ukjente stoffer.
1 måned siden
Artikkelen utforsker hvordan influensere på sosiale medier påvirker folks kjøpsbeslutninger, ofte uten at folk er klar over det selv. En forsker mener at influensere definerer trender og at folk internaliserer budskapene deres. Artikkelen viser hvordan anbefalinger fra influensere som Sophie Elise Isachsen har ført til økt salg for lokale bedrifter og en forfatter. Undersøkelser viser at unge mennesker er mest mottakelige for denne påvirkningen, og at autentisitet er viktigere enn betalt reklame for å skape engasjement og øke salget.
15 dager siden
En studie viser at ungdom sliter med å forstå influenseres intensjoner og skille mellom personlig og kommersielt innhold i sosiale medier. Forskere mener skolene må undervise mer i kritisk medieforståelse, og influensere oppfordres til å være åpne om reklame. Ungdom foreslår å invitere influensere til skolen for å øke forståelsen. Influensere er bekymret for skjønnhetspress og algoritmestyrt innhold, og understreker viktigheten av at foreldre og skole følger med på hva barn eksponeres for.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.