Artikkelen tar for seg nordmenns høye forbruk og de negative miljøkonsekvensene dette medfører, og påpeker at Norge allerede har brukt opp sin andel av jordens ressurser for 2025. Den kritiserer hvordan industrien bidrar til overforbruk gjennom rask produktutskifting og villedende markedsføring, som grønnvasking.
Artikkelen understreker behovet for bedre forbrukerbeskyttelse og reguleringer, samtidig som den fremhever viktigheten av å belønne bærekraftige valg.
Den gir også konkrete tips til hvordan nordmenn kan redusere sitt forbruk og spare penger, som å kjøpe brukt og redusere matsvinn.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen kritiserer nordmenns høye forbruk av møbler og interiør, og omtaler det som «interiørbulimi». Den hevder at unødvendig oppussing og utskifting av brukbare møbler bidrar til en miljøkrise. Artikkelen argumenterer for at gjenbruk og reparasjon er et mer bærekraftig og økonomisk fornuftig alternativ. Den understreker at gjenbruk kan skape personlige hjem, og at kunnskap for møbelrestaurering er lett tilgjengelig. Artikkelen oppfordrer leserne til å ta utfordringen med å velge en mer bærekraftig livsstil innen bolig og interiør.
14 dager siden
Norge markerte sin overforbruksdag 16. april, som betyr at jordens ressurser ville vært brukt opp hvis alle levde som nordmenn. Ivan Chetwynd fra Besteforeldrenes klimaaksjon kritiserer overforbruket og etterlyser systemendringer, og mener ansvaret ikke bare ligger hos enkeltpersoner. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fremhever regjeringens arbeid med tiltak for å redusere sløsing, blant annet gjennom en ny lov om bærekraftige produkter. WWF Verdens naturfond mener Norge må redusere ressursbruken betydelig for å oppnå et bærekraftig nivå, og foreslår et nasjonalt mål for å redusere materialfotavtrykket.
1 måned siden
Jenny Skavlan kritiserer influensere for å oppmuntre til overforbruk, og påpeker at dette bidrar til klimakrisen. Hun mener influensere bør tenke mer langsiktig og vurdere konsekvensene av å fremme et usunt forbruk. En undersøkelse viser at mange unge mennesker kjøper ting de ikke trenger etter å ha blitt påvirket av reklame på nett og sosiale medier. Professor Ingun Grimstad Klepp mener overproduksjon er et større problem enn overforbruk, og at en stor andel brukbare tekstiler havner i søpla. Et påvirkerbyrå mener at influensere har makt til å fremme smartere valg, og at bevisste forbrukere gir langsiktig lojalitet.
25 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende turismen i Norge og dens negative konsekvenser for natur, lokalsamfunn og offentlige tjenester. Forfatterne kritiserer mangelen på bærekraftig reiselivspolitikk og etterlyser tiltak som kan styre næringen bedre. De foreslår blant annet innføring av turistskatt eller grunnrenteskatt, styrking av kommunene og nasjonalparkene, samt økt forskning på turismens konsekvenser. Artikkelen argumenterer for at reiselivet må ta ansvar for de kostnadene de påfører samfunnet, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler, for å sikre en mer bærekraftig utvikling.
4 dager siden
Mange nordmenn har økende forbruksgjeld før sommeren. Økonomer gir tips om hvordan man kan spare penger og få kontroll.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer forbruksmønstre og stiller spørsmål ved om kvinners klesforbruk overskygger menns forbruk av kapitalintensive produkter som elbiler. Forfatteren argumenterer for at produksjonen av elbiler krever store mengder ressurser og har en betydelig miljøpåvirkning. Det påpekes at menns forbruk ofte fremstilles som rasjonelt, mens kvinners forbruk knyttes til overfladisk shopping. Artikkelen tar også opp den økonomiske ulikheten mellom kjønnene og hvordan dette påvirker forbruksmønstre. Det etterlyses en større diskusjon om regulering av forbruk og et helhetlig perspektiv på miljøpåvirkning.
2 måneder siden
Et folkepanel nedsatt av regjeringen anbefaler strengere tiltak for å redusere overforbruket i Norge. Panelet foreslår blant annet strengere regler for markedsføring av tilbud som oppfordrer til unødvendige kjøp, samt innføre pant på klær, sko og hvitevarer. De anbefaler også å opprette et utvalg som kan utarbeide bærekraftsråd, senke momsen på bærekraftige varer og øke avgiftene på produkter som ikke er miljøvennlige. Klima- og miljøministeren understreker behovet for å bevege seg bort fra en bruk-og-kast-kultur for å nå klimamålene. Anbefalingene vil bli vurdert i den kommende stortingsmeldingen om bærekraft.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør satse på batterifabrikker og andre grønne næringer for å sikre fremtidig velferd og konkurransedyktighet. Forfatteren fremhever Corvus Energy som et eksempel på en norsk bedrift som lykkes innen batteriteknologi, samtidig som det advares mot å la Kina dominere markedet. Det kritiseres at Norge investerer mer i fossil energi enn fornybar, noe som gjør landet til en potensiell klimasinke. Forfatteren mener en plan for utfasing av oljen er nødvendig for å frigjøre ressurser til satsing på fremtidens næringer som havvind, solceller og batterier, og understreker at dette vil bidra til å redusere klimagassutslipp.
4 måneder siden
Artikkelen gir syv tips for å ta mer miljøvennlige valg i julen. Det forventes at nordmenn vil bruke nesten 25.000 kroner hver på julehandel, noe som gir en stor miljøbelastning. Artikkelen foreslår å gi brukte gaver, redusere antall gaver, spise opp maten, bruke alternativ innpakning, lage gaver selv, gi opplevelser eller tjenester, og å finne gode nyttårsforsett. Det understrekes at gjenbruk og planlegging er nøkkelen til en mer bærekraftig julefeiring.
9 dager siden
Regjeringens nye klimamål om å redusere Norges klimagassutslipp med 70–75 prosent innen 2035 sammenlignet med 1990-nivå, omtales i artikkelen som urealistiske og skadelige for norsk økonomi og velferd. Forfatteren argumenterer for at målene vil føre til massiv avindustrialisering, redusert kjøpekraft, økt arbeidsledighet og økonomisk stagnasjon, noe som kan gjøre Norge fattigere. Kritikken retter seg mot at klimamålene er ønsketenkning uten gjennomføringskraft, og at de prioriterer grønn ideologi over praktisk økonomisk politikk. Artikkelen foreslår i stedet satsing på innovasjon, teknologi og fornuftige miljøtiltak som kjernekraft og bedre ressursbruk, fremfor å rive ned eksisterende industri og økonomi. Det understrekes at Norges bidrag til globale utslippskutt er marginalt, og at politikken må balansere klimaansvar med nasjonens økonomiske og sosiale behov.
1 måned siden
Norge er på verdenstoppen når det gjelder elektronisk avfall per innbygger. Den økende mengden e-avfall globalt truer med å overstige kapasiteten for håndtering innen 2030. Produksjonen av elektronikk legger beslag på knappe ressurser, og klimaforskere anbefaler å forlenge levetiden på elektroniske produkter, spesielt smarttelefoner, for å redusere karbonutslipp. De understreker behovet for å endre synet på reparasjon som et lønnsomt alternativ til resirkulering, og oppfordrer myndighetene til å legge til rette for dette, blant annet ved å fjerne moms på reparasjoner.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk. Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi. MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer NRK for tidligere manglende fokus på dagligvarekjedenes profitt, men anerkjenner at «Debatten» nylig har satt søkelys på temaet. Det hevdes at norske forbrukere betaler for mye for mat, med unntak av enkelte kampanjevarer. Finansministeren fremstilles som lite oppdatert på dagligvarepriser. NorgesGruppen, som eier Kiwi, beskyldes for store prisøkninger kombinert med villedende reklame. Skribenten argumenterer for at NorgesGruppen burde utvise moderasjon for å bidra til lavere inflasjon og potensielt rentekutt.
9 dager siden
Temu leverer over 11 millioner pakker til norske hjem hvert år med svært lave priser, men produktene er ofte problematiske. Mange varer inneholder giftige stoffer, mangler CE-merking og bidrar til miljøforurensning. Artikkelen dokumenterer også dårlige arbeidsforhold i fabrikkene som leverer til Temu, inkludert lange arbeidsuker, lav lønn, straff for feilproduksjon og barnearbeid. Forfatteren oppfordrer forbrukere til å reflektere over konsekvensene av sine kjøp og ber myndighetene om å fjerne Temu fra VOEC-ordningen og innføre avgifter som reflekterer de reelle kostnadene. Det understrekes at målet ikke er å straffe forbrukerne, men å skape rettferdige rammevilkår som beskytter både mennesker og miljø. Artikkelen avslutter med en sterk oppfordring til handling, og påpeker at det verste er å ikke gjøre noe til tross for kunnskap om problemene.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.