En ny studie fra NTNU viser at nordmenn brenner mer søppel enn tidligere antatt, og at en stor andel av dette kunne vært resirkulert. Studien avdekker at 65 prosent av restavfallet brennes, noe som er betydelig høyere enn myndighetenes tall.
Forskere kritiserer norsk avfallspolitikk for å være mislykket og lite ambisiøs, og peker på at Norge har lavere materialgjenvinning enn flere andre europeiske land. Det sløses med ressurser ved å brenne materialer som metall, som kunne vært resirkulert.
Både forskere og renovasjonsbransjen etterlyser bedre kildesortering for å få ressursene tilbake i kretsløpet og redusere mengden avfall som brennes.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
En undersøkelse i Salten viser at 60 prosent av restavfallet er feilsortert, noe som indikerer et nasjonalt problem. Norge ligger langt bak EUs mål for materialgjenvinning og vil sannsynligvis ikke nå 2025-målene. Dette kan føre til økte kostnader for avfallsbehandling. Fra 1. januar innføres nye regler for sortering av flere avfallstyper, men det er fortsatt behov for ytterligere tiltak. Sorteringspraksis varierer mellom kommuner, og mange er usikre på hvordan ulike gjenstander skal sorteres, som for eksempel tyggis, drikkeglass og gavepapir.
3 dager siden
En ny studie utfordrer synet på eldre bygningers energieffektivitet. Funnene tyder på at myndighetene undervurderer hvor godt gamle hus holder på varmen.
3 måneder siden
Norsk skattepolitikk på avfallsforbrenning kan føre til at mer søppel sendes til Sverige for å brennes, ifølge forskere og renovasjonsselskaper. Norge har en høy forbrenningsavgift, mens Sverige ikke har det, noe som gjør det billigere å brenne søppel der. Dette kan føre til økte transportutslipp og gjøre norske anlegg mindre konkurransedyktige. Avgiften i Norge er ikke øremerket klimatiltak, og det er bekymring for at den kan føre til økte kommunale avgifter for husholdninger. Det er også en diskusjon om hvorvidt avgiften faktisk er et godt insentiv for å redusere utslipp, da mye av avfallet uansett må brennes.
2 måneder siden
Etter at det ble forbudt å kaste klær i restavfallet, har flere kommuner begynt å samle inn tekstiler. Likevel mangler mange en god gjenvinningsløsning, og klærne brennes. Klima- og miljøministeren oppfordrer kommunene til å finne løsninger, mens en klesforsker mener folk lures til å tro at klærne blir resirkulert. Hun mener mindre klesproduksjon er en bedre løsning. Norsk tekstilgjenvinning er det eneste anlegget i Norge, men også de brenner deler av tøyet.
20 dager siden
Ein klesforskar oppfordrar folk til å tenke seg om før dei gir bort klede, og heller finne måtar å bruke dei på nytt. Mye brukt tekstil hamnar i søpla eller eksporteres, og systemet er ikkje dimensjonert for mengden klede som kastast. Det er no ulovleg å kaste tekstiler i søpla, men mange kommunar manglar gode løysingar for dette. Studien viser at majoriteten av kasserte klede kunne hatt eit lengre liv. Løysinga er å redusere avfallsmengden ved å bruke kleda ein har.
2 måneder siden
Regjeringen innførte 1. januar nye krav om sortering av tekstilavfall med mål om gjenbruk og gjenvinning. Kritikere påpeker at mangel på teknologi og marked fører til at det meste av avfallet likevel brennes. Renovasjonsbransjen beskriver situasjonen som utfordrende og kostbar, mens klima- og miljøministeren argumenterer for at det er en nødvendig investering i fremtidig ressursutnyttelse, selv om kun en liten andel kan gjenbrukes i dag. De økte kostnadene veltes over på forbrukerne.
3 måneder siden
Nye regler pålegger kildesortering av tekstiler i Norge, men det mangler effektive løsninger for gjenvinning. Selv om det er etablert egne containere for tekstiler, er det kun én bedrift som driver med tekstilgjenvinning. Mye av det innsamlede tøyet ender derfor opp med forbrenning, da markedet for gjenbruk er begrenset. Klima- og miljøministeren håper at den nye loven vil skape etterspørsel etter gjenvinningsbedrifter. Avfallsselskaper samarbeider med organisasjoner som Uff og Fretex for å sortere og gjenbruke klær, men en betydelig andel går likevel til forbrenning.
15 dager siden
Artikkelen tar for seg nordmenns høye forbruk og de negative miljøkonsekvensene dette medfører, og påpeker at Norge allerede har brukt opp sin andel av jordens ressurser for 2025. Den kritiserer hvordan industrien bidrar til overforbruk gjennom rask produktutskifting og villedende markedsføring, som grønnvasking. Artikkelen understreker behovet for bedre forbrukerbeskyttelse og reguleringer, samtidig som den fremhever viktigheten av å belønne bærekraftige valg. Den gir også konkrete tips til hvordan nordmenn kan redusere sitt forbruk og spare penger, som å kjøpe brukt og redusere matsvinn.
3 måneder siden
Avfallsselskapet Avfall Sør i Kristiansand bytter ut 30.000 søppeldunker på grunn av ny teknologi med databrikker for registrering av tømminger. De gamle dunkene, hvorav mange er i god stand, sendes for det meste til utlandet for resirkulering. Naturvernforbundet og andre miljøorganisasjoner kritiserer utskiftningen som sløseri og lite miljøvennlig, og mener det er mulig å oppgradere de gamle dunkene. Avfall Sør hevder at utskiftningen er nødvendig for å møte nasjonale standarder og for å forbedre arbeidsforholdene for renovatørene. Beboere har reagert på utskiftningen og mener de gamle dunkene er fullt brukbare. Kostnaden for utskiftningen er estimert til mellom 2 og 3 millioner kroner.
5 dager siden
Bilopphuggere i Norge sliter med en stor mengde skadde og lagrede elbilbatterier som utgjør en miljø- og brannrisiko. Minst 2000 batterier er lagret uten tilstrekkelig sikring, blant annet 1800 i Spydeberg. Flere stortingspolitikere fra MDG, Frp og SV krever at regjeringen tar ansvar og samler aktørene for å finne en løsning. De kritiserer dagens utydelige ansvarsfordeling og mener situasjonen er en test på Norges evne til å håndtere den grønne omstillingen. Klima- og miljødepartementet påpeker at bilbransjen har ansvaret for avfallshåndteringen, men jobber samtidig med nye EU-regler for bedre batterihåndtering. Produsentansvarsselskapet Autoretur mener det ikke er et avfallsproblem, men at markedet for brukte batterier er utfordrende. Flere aktører advarer om at situasjonen kan bli kritisk hvis det ikke tas grep raskt.
3 måneder siden
En debatt om boken «Landet som ble for rikt» avdekket en dyster utvikling for norsk økonomi. Forfatteren, Martin Bech Holte, påpekte at Norge ikke lenger er rikere enn USA og at landet lever på oljearven. Offentlige utgifter øker, mens andelen som tar teknisk utdanning og store selskaper faller. Økonomer som Kjell Roland og Erling Holmøy forsvarte pengebruken og tok ikke ansvar for situasjonen. Politikere som Erna Solberg, Tuva Moflag og Kari Elisabeth Kaski ble kritisert for ikke å ta ansvar for økt pengebruk. Debatten ble ansett som dårlig ledet og lite utfordrende, noe som resulterte i at viktig informasjon gikk tapt.
1 måned siden
Et nytt EU-forslag om vedovner møter sterk kritikk fra Senterpartiet og vedfyringsbransjen. Forslaget innebærer blant annet nye testmetoder, utslippskrav og automatisk forbrenningskontroll, noe som kan føre til at 97 prosent av dagens vedovner ikke vil bli godkjent for salg. Senterpartiets Marit Arnstad kaller forordningen «virkelighetsfjern» og mener den vil svekke beredskapen i krisetider. Norske myndigheter følger saken tett og er klar over utfordringene bransjen peker på, men et planlagt møte med EU-kommisjonen er utsatt.
15 dager siden
Norge markerte sin overforbruksdag 16. april, som betyr at jordens ressurser ville vært brukt opp hvis alle levde som nordmenn. Ivan Chetwynd fra Besteforeldrenes klimaaksjon kritiserer overforbruket og etterlyser systemendringer, og mener ansvaret ikke bare ligger hos enkeltpersoner. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fremhever regjeringens arbeid med tiltak for å redusere sløsing, blant annet gjennom en ny lov om bærekraftige produkter. WWF Verdens naturfond mener Norge må redusere ressursbruken betydelig for å oppnå et bærekraftig nivå, og foreslår et nasjonalt mål for å redusere materialfotavtrykket.
4 måneder siden
Forsker Vigdis Vandvik uttrykker stor skuffelse over Norges naturmelding, som hun mener mangler konkrete tiltak for å stoppe naturtapet. Hun har sammen med 24 andre forskere skrevet et opprop som nå er signert av 800 personer. Oppropet krever at det må på plass konkrete, virkningsfulle, målbare og tidfestede tiltak. Vandvik mener Norge ikke lever opp til den globale naturavtalen fra 2022, der land forpliktet seg til å bevare 30 prosent av natur. Flere partier på Stortinget er også kritiske til meldingen, og det jobbes for et bredt forlik. Regjeringen mener på sin side at meldingen gir kommunene verktøy for å begrense naturtapet.
3 måneder siden
Norske brannvesen kritiseres for å være for små og mangelfulle, med 90 av 194 brannvesen som har mindre enn ett årsverk. Samfunnsbedriftene anklager regjeringen for berøringsangst og manglende handling i denne saken. Flere kommuner, som Asker og Bærum, vurderer nå sammenslåing av brannvesen for å styrke beredskapen. Regjeringen på sin side mener at kommunene selv er best egnet til å vurdere behovet for samarbeid, og avviser tvangssammenslåing. En rapport viser at en sammenslåing av alle brannvesen i landet kan spare 1,6 milliarder kroner, men regjeringen prioriterer lokal autonomi.