Fra 1. januar er det innført et forbud mot å kaste tekstiler i restavfallet.
Dette innebærer at alle kommuner og virksomheter nå er pålagt å samle inn tekstiler separat, med mål om å forberede dem for ombruk eller materialgjenvinning. For forbrukere betyr dette at tekstiler ikke lenger kan kastes i vanlig søppel, men må leveres på returpunkter og gjenbruksstasjoner.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har tidligere uttalt at det produseres, forbrukes og kastes altfor mye klær, og de nye reglene er et tiltak for å redusere dette problemet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Fra 1. januar 2025 er det ikke lenger tillatt å kaste tekstiler i restavfallet. Alle kommuner og virksomheter må sørge for separat innsamling av tekstiler for ombruk eller materialgjenvinning. Omtrent halvparten av alle brukte tekstiler havner i søpla årlig. Klima- og miljøministeren har uttalt at det produseres og kastes altfor mye klær. Tekstilavfall skal samles inn via returpunkter eller gjenbruksstasjoner. Norsk tekstilgjenvinning i Sandefjord er Norges første anlegg for tekstil til tekstil-gjenvinning, og de forventer økt volum. Anlegget sorterer tekstiler etter kvalitet og farge, fjerner knapper og glidelåser, og bruker materialet til nye tekstiler eller brenning. De planlegger nå et fullskala sorteringsanlegg for å håndtere mer tekstilavfall.
3 måneder siden
Nye regler pålegger kildesortering av tekstiler i Norge, men det mangler effektive løsninger for gjenvinning. Selv om det er etablert egne containere for tekstiler, er det kun én bedrift som driver med tekstilgjenvinning. Mye av det innsamlede tøyet ender derfor opp med forbrenning, da markedet for gjenbruk er begrenset. Klima- og miljøministeren håper at den nye loven vil skape etterspørsel etter gjenvinningsbedrifter. Avfallsselskaper samarbeider med organisasjoner som Uff og Fretex for å sortere og gjenbruke klær, men en betydelig andel går likevel til forbrenning.
2 måneder siden
Regjeringen innførte 1. januar nye krav om sortering av tekstilavfall med mål om gjenbruk og gjenvinning. Kritikere påpeker at mangel på teknologi og marked fører til at det meste av avfallet likevel brennes. Renovasjonsbransjen beskriver situasjonen som utfordrende og kostbar, mens klima- og miljøministeren argumenterer for at det er en nødvendig investering i fremtidig ressursutnyttelse, selv om kun en liten andel kan gjenbrukes i dag. De økte kostnadene veltes over på forbrukerne.
2 måneder siden
Etter at det ble forbudt å kaste klær i restavfallet, har flere kommuner begynt å samle inn tekstiler. Likevel mangler mange en god gjenvinningsløsning, og klærne brennes. Klima- og miljøministeren oppfordrer kommunene til å finne løsninger, mens en klesforsker mener folk lures til å tro at klærne blir resirkulert. Hun mener mindre klesproduksjon er en bedre løsning. Norsk tekstilgjenvinning er det eneste anlegget i Norge, men også de brenner deler av tøyet.
3 måneder siden
Fra nyttår er det forbudt å kaste tekstiler i restavfallet. Tøyposer er ikke egnet for innlevering av tekstiler til gjenvinning på grunn av fare for revning og spredning av fukt og mugg. I stedet skal man bruke plastposer som knytes godt igjen. Noen tekstiler, som undertøy, tynnslitte sokker og BH-er med spiler, er ikke egnet for gjenvinning og skal fortsatt kastes i restavfallet.
2 måneder siden
Artikkelen forklarer de nye reglene for kildesortering av tekstiler. Tekstiler deles inn i tre kategorier: brukbare klær, ødelagte tekstiler og restavfall. Brukbare klær, som kan ha mindre skader, leveres i klesreturcontainere. Ødelagte tekstiler, som er rene og tørre, men ikke kan brukes lenger, leveres i grønne containere for gjenvinning. Undertøy, sokker, våte og skitne tekstiler skal kastes som restavfall. Mye av det som samles inn i Norge sendes til utlandet for gjenbruk, spesielt til land med større second hand-markeder. De nye reglene for tekstilsortering er innført fra nyttår.
20 dager siden
Ein klesforskar oppfordrar folk til å tenke seg om før dei gir bort klede, og heller finne måtar å bruke dei på nytt. Mye brukt tekstil hamnar i søpla eller eksporteres, og systemet er ikkje dimensjonert for mengden klede som kastast. Det er no ulovleg å kaste tekstiler i søpla, men mange kommunar manglar gode løysingar for dette. Studien viser at majoriteten av kasserte klede kunne hatt eit lengre liv. Løysinga er å redusere avfallsmengden ved å bruke kleda ein har.
1 måned siden
Montér lanserer et nytt og mer miljøvennlig gulvprodukt laget av resirkulerte jeans. Bakgrunnen for initiativet er klesindustriens store miljøavtrykk og økende tekstilavfall. Jeansgulvene produseres i Tyskland ved å kutte opp brukte jeans og presse dem sammen med naturlige materialer. Dette gir et slitesterkt, mykt og støydempende gulv som tåler mer enn vanlige gulv. Norsk Tekstilgjenvinning påpeker at mye tekstilavfall kan gjenvinnes med eksisterende teknologi, men at bedre sortering er nødvendig for å øke lønnsomheten.
4 måneder siden
Sveriges klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari ønsker å forby import fra de kinesiske nettbutikkene Temu og Shein. Dette begrunnes med et ønske om å redusere svenskenes forbruk av billige klær og varer, samt fremme sirkulærøkonomi. Et forslag fra Liberalerna inneholder fire tiltak: importforbud fra billigbutikker, forbud mot salg av klær med PFAS, klimamerking av klær og redusert moms på bruktvarer. Ministeren viser til arbeidsforhold og helsefare ved billigproduksjon, og peker på Frankrike som vurderer lignende tiltak.
4 måneder siden
Fra 1. januar 2025 må alle plastflasker i EU inneholde minst 25 prosent resirkulert plast, som en del av EUs direktiv om engangsplast. Dette kravet gjelder også for Norge. Forbrukere kan oppleve at flaskene får en mørkere eller mer gulaktig farge på grunn av den resirkulerte plasten. Norske produsenter ligger i forkant av dette kravet, med over 60 prosent resirkulert plast i sine flasker. Ringnes, som var først i Norge med 100 prosent resirkulert plast i 2019, har redusert andelen til 80 prosent for å øke resirkulerbarheten. Målet er å redusere klimaavtrykket fra plastflasker.
4 måneder siden
Fra nyttår innføres strengere regler for å luke ut umodne prosjekter fra strømkøen. Nettselskapene skal vurdere modenheten til prosjekter over 1 megawatt, basert på kriterier som prosjektbeskrivelse, tidsplan og finansieringsplan. Formålet er å sikre at reelle prosjekter får tilgang til strømnettet og unngå unødvendig nettutbygging. Eksisterende industri prioriteres foran ny industri ved lik modenhet. Statnett skal vurdere prosjekter over 100 megawatt. Reglene skal sikre likebehandling over hele landet og unngå at umodne prosjekter blokkerer for de som er klare til å investere. Selskaper som mister sin plass i køen kan klage.
4 måneder siden
Regjeringen har for første gang foreslått en egen matsvinnlov som nå sendes ut på høring. Loven har som mål å halvere matsvinn innen 2030 og skal gjelde både offentlige og private aktører i matsektoren. Forslaget inkluderer tiltak som donasjon av overskuddsmat til veldedige organisasjoner, nedprising av matvarer med kort holdbarhet og tilsyn med virksomhetene. Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender roser initiativet, mens landbruks- og matminister Geir Pollestad og klima- og miljøminister Tore O. Sandvik understreker lovens betydning for økonomi, klima og ressursutnyttelse. Forslaget er et resultat av ti måneders arbeid.
4 måneder siden
Sveriges klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari fra Liberalerna ønsker å forby import fra de kinesiske nettbutikkene Temu og Shein. Dette begrunnes med et ønske om å redusere forbruket av fast-fashion og fremme sirkulærøkonomi. En undersøkelse viser at mange svensker planlegger å handle julegaver fra disse butikkene, noe ministeren mener er alarmerende. Liberalerna foreslår også forbud mot klær med miljøgiftige stoffer, klimamerking av klær og lavere moms på brukte varer. Frankrike vurderer lignende tiltak, som forbud mot reklame og økt moms på klær fra disse nettbutikkene.
2 måneder siden
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen strammer inn kontrollen av varer fra Temu etter funn av ulovlig høye verdier av farlige stoffer. Miljødirektoratet er bedt om å øke stikkprøvekontrollene for å avdekke brudd på reglene. Tidligere kontroller har avslørt tilstedeværelse av ftalat, klorparafiner, bly og kadmium i produktene. Regjeringen vurderer også strengere krav til digitale plattformer og tollregelverk. Eriksen oppfordrer forbrukere til å velge Svanemerkede produkter for å unngå miljøgifter.
20 dager siden
Regjeringen foreslår en ny matsvinnlov som pålegger butikker å sette ned prisene på matvarer som nærmer seg utløpsdato, og aktivt markedsføre disse. Loven omfatter også krav til matindustrien og grossister om å donere overskuddsmat. Alle virksomheter som produserer, omsetter eller serverer mat må gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å redusere matsvinn. Loven skal bidra til å redusere CO2-utslippene med over 1,2 million tonn fram mot 2030, og målet er å halvere matsvinnet innen 2030.