Artikkelen kritiserer nordmenns høye forbruk av møbler og interiør, og omtaler det som «interiørbulimi». Den hevder at unødvendig oppussing og utskifting av brukbare møbler bidrar til en miljøkrise.
Artikkelen argumenterer for at gjenbruk og reparasjon er et mer bærekraftig og økonomisk fornuftig alternativ. Den understreker at gjenbruk kan skape personlige hjem, og at kunnskap for møbelrestaurering er lett tilgjengelig.
Artikkelen oppfordrer leserne til å ta utfordringen med å velge en mer bærekraftig livsstil innen bolig og interiør.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
14 dager siden
Artikkelen tar for seg nordmenns høye forbruk og de negative miljøkonsekvensene dette medfører, og påpeker at Norge allerede har brukt opp sin andel av jordens ressurser for 2025. Den kritiserer hvordan industrien bidrar til overforbruk gjennom rask produktutskifting og villedende markedsføring, som grønnvasking. Artikkelen understreker behovet for bedre forbrukerbeskyttelse og reguleringer, samtidig som den fremhever viktigheten av å belønne bærekraftige valg. Den gir også konkrete tips til hvordan nordmenn kan redusere sitt forbruk og spare penger, som å kjøpe brukt og redusere matsvinn.
1 måned siden
Jenny Skavlan kritiserer influensere for å oppmuntre til overforbruk, og påpeker at dette bidrar til klimakrisen. Hun mener influensere bør tenke mer langsiktig og vurdere konsekvensene av å fremme et usunt forbruk. En undersøkelse viser at mange unge mennesker kjøper ting de ikke trenger etter å ha blitt påvirket av reklame på nett og sosiale medier. Professor Ingun Grimstad Klepp mener overproduksjon er et større problem enn overforbruk, og at en stor andel brukbare tekstiler havner i søpla. Et påvirkerbyrå mener at influensere har makt til å fremme smartere valg, og at bevisste forbrukere gir langsiktig lojalitet.
25 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende turismen i Norge og dens negative konsekvenser for natur, lokalsamfunn og offentlige tjenester. Forfatterne kritiserer mangelen på bærekraftig reiselivspolitikk og etterlyser tiltak som kan styre næringen bedre. De foreslår blant annet innføring av turistskatt eller grunnrenteskatt, styrking av kommunene og nasjonalparkene, samt økt forskning på turismens konsekvenser. Artikkelen argumenterer for at reiselivet må ta ansvar for de kostnadene de påfører samfunnet, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler, for å sikre en mer bærekraftig utvikling.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk. Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi. MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.
9 dager siden
Regjeringens nye klimamål om å redusere Norges klimagassutslipp med 70–75 prosent innen 2035 sammenlignet med 1990-nivå, omtales i artikkelen som urealistiske og skadelige for norsk økonomi og velferd. Forfatteren argumenterer for at målene vil føre til massiv avindustrialisering, redusert kjøpekraft, økt arbeidsledighet og økonomisk stagnasjon, noe som kan gjøre Norge fattigere. Kritikken retter seg mot at klimamålene er ønsketenkning uten gjennomføringskraft, og at de prioriterer grønn ideologi over praktisk økonomisk politikk. Artikkelen foreslår i stedet satsing på innovasjon, teknologi og fornuftige miljøtiltak som kjernekraft og bedre ressursbruk, fremfor å rive ned eksisterende industri og økonomi. Det understrekes at Norges bidrag til globale utslippskutt er marginalt, og at politikken må balansere klimaansvar med nasjonens økonomiske og sosiale behov.
7 dager siden
Artikkelen kritiserer den norske boligpolitikken for å være ensidig fokusert på bolig-eie som eneste akseptable løsning, noe som skaper et presset marked og økende gjeld blant befolkningen. Forfatteren peker på at andre europeiske land som Østerrike, Danmark, Tyskland og Sverige har utviklet sterke leiemarkeder med sosial boligpolitikk som sikrer boligtilgang for flere sosioøkonomiske grupper. I Norge derimot, står leietakere i en sårbar situasjon, og markedet preges av høye priser og ulovlige budrunder. Regjeringens tiltak om å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent fra 2025 kan forverre gjeldsproblematikken. Artikkelen oppfordrer til å revurdere eie-manien og utvikle en boligpolitikk som inkluderer et sterkt og rettferdig leiemarked for å sikre boligmuligheter for flere i storbyene.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer den økende verdien av brukte møbler og interiørartikler, spesielt nordisk design fra midten av 1900-tallet. Møbler og interiør fra denne perioden, som tidligere har vært undervurdert, oppnår nå høye priser på auksjoner. Det er også stor interesse for glass og keramikk fra kjente skandinaviske designere. Artikkelen nevner at furumøbler, som tidligere ble sett på som umoderne, nå er ettertraktet. I tillegg er det en økende interesse for norsk dekorasjonskunst og antikviteter. Selv møbler fra Ikea er populære på bruktmarkedet, spesielt de mest kjente seriene. Det er en generell trend mot å blande gammelt og nytt for å skape et mer personlig hjem.
2 måneder siden
En artikkel fra Nettavisen belyser den manglende kraftutbyggingen i Norge til tross for strømkrisen. Fornybardirektør i Pareto, Lars Ove Skorpen, påpeker at utbyggingen har vært lavest på ti år, og at tillatelser for nye prosjekter har stoppet opp. Han kritiserer også at miljøhensyn hindrer oppgradering av eksisterende anlegg. Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal forklarer at selskapet har økt sin verdi betydelig, men fokuserer på lønnsomhet og oppgradering av eksisterende vannkraft. Hun bekrefter at mer produksjon kan senke strømprisene, noe som kan påvirke lønnsomheten. Artikkelen avslutter med at Høyre og Frp ønsker å åpne for mer vannkraftutbygging i vernede vassdrag.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer forbruksmønstre og stiller spørsmål ved om kvinners klesforbruk overskygger menns forbruk av kapitalintensive produkter som elbiler. Forfatteren argumenterer for at produksjonen av elbiler krever store mengder ressurser og har en betydelig miljøpåvirkning. Det påpekes at menns forbruk ofte fremstilles som rasjonelt, mens kvinners forbruk knyttes til overfladisk shopping. Artikkelen tar også opp den økonomiske ulikheten mellom kjønnene og hvordan dette påvirker forbruksmønstre. Det etterlyses en større diskusjon om regulering av forbruk og et helhetlig perspektiv på miljøpåvirkning.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på en kommentar som kritiserer leieboere, og argumenterer for at retten til en trygg og rimelig bolig er en grunnleggende menneskerettighet. Den kritiserer mangelen på empati og understreker at leiesektoren er underprioritert, noe som fører til vanskeligheter for leieboere som husleieøkninger og dårlige boforhold. Forfatteren peker på skattesubsidier til boligeiere og oppfordrer til en mer rettferdig boligpolitikk som ivaretar leieboernes interesser. Artikkelen avslutter med en oppfordring til leieboere om å organisere seg for å kreve endring og bedre rettigheter, samt en appell til boligeiere om å vise empati.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Trygve Slagsvold Vedums periode som finansminister, og hevder at hans politikk har ført til økte priser på strøm, drivstoff og matvarer. Det påstås at Vedum har stemt ned forslag fra Frp om å redusere avgifter og moms, og at hans politikk har truet arbeidsplasser og verdiskapning. Videre hevdes det at Vedum har prioritert grønne prosjekter og bistand fremfor velferdstjenester som skoler og eldreomsorg. Artikkelen konkluderer med at Norge trenger en ny regjering med Frp og Høyre for å endre kursen.
14 dager siden
Norge markerte sin overforbruksdag 16. april, som betyr at jordens ressurser ville vært brukt opp hvis alle levde som nordmenn. Ivan Chetwynd fra Besteforeldrenes klimaaksjon kritiserer overforbruket og etterlyser systemendringer, og mener ansvaret ikke bare ligger hos enkeltpersoner. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fremhever regjeringens arbeid med tiltak for å redusere sløsing, blant annet gjennom en ny lov om bærekraftige produkter. WWF Verdens naturfond mener Norge må redusere ressursbruken betydelig for å oppnå et bærekraftig nivå, og foreslår et nasjonalt mål for å redusere materialfotavtrykket.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg en kritikk av overdreven julebelysning, spesielt blinkende og fargerike lys som minner om nattklubber. Forfatteren observerer en konkurranse mellom balkonger om å ha mest mulig lys, og mener dette har fjernet den tradisjonelle julestemningen. Det argumenteres for at julebelysning bør være varm og hvit for å skape ro og tradisjon, og at man bør tenke på omgivelsene når man pynter. Artikkelen oppfordrer til måtehold og hensyn, og minner om at julen handler om glede og fellesskap, ikke konkurranse.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler hvordan man kan redusere matsvinn i julen ved å bruke julematrester på kreative måter. Kokk Anette Fjelleng Hansen fra Matprat har utviklet «street»-inspirerte oppskrifter for å gi restene nytt liv, som gyros med ribbe og pinnekjøtt i brioche. Artikkelen belyser også det store matsvinnet i Norge, og regjeringens arbeid med en ny matkastelov. Riktig oppbevaring av mat, som nedkjøling før kjøleskap og forsiktig frysing, er viktig for å unngå matsvinn. Det oppfordres til kreativ bruk av rester, som restelunsj eller tapas, for å unngå at maten kastes.