Artikkelen er et svar på en kommentar som kritiserer leieboere, og argumenterer for at retten til en trygg og rimelig bolig er en grunnleggende menneskerettighet. Den kritiserer mangelen på empati og understreker at leiesektoren er underprioritert, noe som fører til vanskeligheter for leieboere som husleieøkninger og dårlige boforhold.

Forfatteren peker på skattesubsidier til boligeiere og oppfordrer til en mer rettferdig boligpolitikk som ivaretar leieboernes interesser.

Artikkelen avslutter med en oppfordring til leieboere om å organisere seg for å kreve endring og bedre rettigheter, samt en appell til boligeiere om å vise empati.