Artikkelen argumenterer for at rimelige leieboliger kan bli en realitet gjennom en allmenn boligsektor og pristak på husleie. Forfatteren mener et pristak vil redusere konkurransen og dempe prisveksten, og viser til at utleie fortsatt kan være lønnsomt for langsiktige aktører.
Flere partier og organisasjoner støtter en ikke-kommersiell boligsektor, og Arbeiderpartiet diskuterer forslag om en sosial leieboligsektor.
Lillo boligstiftelse nevnes som et eksempel på at utleie til rimelige priser er mulig.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
28 dager siden
Artikkelen argumenterer for innføring av makspris på husleie per kvadratmeter for å gjøre leiemarkedet mer forutsigbart og redusere boligspekulasjon. Dagens svake regulering gir utleiere stor frihet til å øke leien, noe som rammer leieboere hardt, spesielt i storbyene hvor prisene har steget betydelig. Manifest Analyse foreslår et pristak på 200 kr/kvm og mener en slik regulering må kombineres med en allmenn leieboligsektor etter dansk modell, finansiert ved å omfordele skattefordeler fra boligeiere. Artikkelen fremhever at en stor andel av Norges befolkning leier bolig, og at mange sliter med å spare opp egenkapital på grunn av høye leiepriser, noe som gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet.
1 måned siden
Artikkelen belyser det pressede leiemarkedet i Oslo, der høye priser gjør det vanskelig for mange, inkludert profilerte personer som «Helsesista», å finne bolig. Politikere kritiseres for å ha forverret situasjonen gjennom skatteskjerpelser som gjør det mindre lønnsomt å leie ut, noe som reduserer tilbudet og øker prisene. Skribenten argumenterer for at lønnsomhet for utleiere er nødvendig for å øke tilbudet og senke leiekostnadene. Samtidig påpekes det at staten tjener betydelig på leiemarkedet gjennom ulike skatter, mens leietakere ikke får tilsvarende skattefordeler.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på en kommentar som kritiserer leieboere, og argumenterer for at retten til en trygg og rimelig bolig er en grunnleggende menneskerettighet. Den kritiserer mangelen på empati og understreker at leiesektoren er underprioritert, noe som fører til vanskeligheter for leieboere som husleieøkninger og dårlige boforhold. Forfatteren peker på skattesubsidier til boligeiere og oppfordrer til en mer rettferdig boligpolitikk som ivaretar leieboernes interesser. Artikkelen avslutter med en oppfordring til leieboere om å organisere seg for å kreve endring og bedre rettigheter, samt en appell til boligeiere om å vise empati.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler regjeringens arbeid for å gjøre boliger mer tilgjengelige. Det hevdes at regjeringen jobber aktivt for å bremse inflasjonen og stagge renteveksten, noe som skal gi trygghet i boligmarkedet. Det pekes på at salget av nye boliger tar seg opp, og at kravet til egenkapital for boliglån er senket. Regjeringen jobber også med å forenkle regelverket for boligbygging og digitalisere planprosesser. Husbankens låneramme er økt for å stimulere byggeaktivitet. Det understrekes at både kommuner og utbyggere har et ansvar for å sikre raskere planprosesser.
7 dager siden
Artikkelen kritiserer den norske boligpolitikken for å være ensidig fokusert på bolig-eie som eneste akseptable løsning, noe som skaper et presset marked og økende gjeld blant befolkningen. Forfatteren peker på at andre europeiske land som Østerrike, Danmark, Tyskland og Sverige har utviklet sterke leiemarkeder med sosial boligpolitikk som sikrer boligtilgang for flere sosioøkonomiske grupper. I Norge derimot, står leietakere i en sårbar situasjon, og markedet preges av høye priser og ulovlige budrunder. Regjeringens tiltak om å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent fra 2025 kan forverre gjeldsproblematikken. Artikkelen oppfordrer til å revurdere eie-manien og utvikle en boligpolitikk som inkluderer et sterkt og rettferdig leiemarked for å sikre boligmuligheter for flere i storbyene.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
3 måneder siden
Leieprisene i Norge har nådd rekordhøyder, med en gjennomsnittlig pris på 12.533 kroner i 2024. Dette skaper problemer for mange leietakere, som opplever at en stadig større del av inntekten går til husleie. Flere faktorer bidrar til prisøkningen, blant annet færre utleieboliger på markedet, økte renter og generell prisvekst. Politiske beslutninger som har gjort det mindre gunstig å investere i utleieboliger, er også en medvirkende årsak. Det forventes at prisene vil fortsette å stige, og forskere mener at et større offentlig eller profesjonelt leiemarked kan bidra til å stabilisere situasjonen.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler diskusjonen rundt Oslos boligmarked, spesielt leilighetsnormen og tilrettelegging for barnefamilier. Et tidligere byråd praktiserte leilighetsnormen i hele byen uavhengig av lokale forhold, noe det nåværende byrådet ønsker å endre. De vil vurdere hvert område individuelt for å tilpasse boligtyper etter behov. I Bydel Bjerke ønsker de å øke andelen store leiligheter for å bedre tilbudet til barnefamilier. Høye kostnader gjør store leiligheter dyre, og byrådet vil legge til rette for at eldre flytter til mindre leiligheter, slik at barnefamilier kan overta større boliger. Målet er et mangfold av boliger i alle størrelser for å gi lokalbefolkningen mulighet til å bo i sitt nærmiljø gjennom ulike livsfaser.
4 dager siden
Arbeidarpartiregjeringa foreslår å redusere postlevering til éin gong i veka. Dette møter motstand frå pensjonistar som fryktar konsekvensane.
3 måneder siden
Artikkelen analyserer boligprisutviklingen i Oslo, sammenlignet med Bergen og Trondheim. Boligprisene i Oslo har steget betydelig mer enn i de andre storbyene de siste ti årene, samtidig som det er bygget færre boliger per innbygger. Dette har ført til et stort press i boligmarkedet, spesielt for små leiligheter. Eksperter forventer en fortsatt sterk prisvekst i Oslo i 2025. Redusert egenkapitalkrav for boliglån kan ha begrenset effekt i Oslo på grunn av de høye prisene. Enkelte politikere mener det offentlige må bidra med rimelige boliger for å dempe prisveksten.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan korttidsutleie, spesielt gjennom Airbnb, har utviklet seg til et problem i mange områder, inkludert Tromsø. Det påpekes at et stort antall boliger leies ut på korttidsbasis, noe som påvirker boligpriser og tilgjengelighet i det vanlige leiemarkedet. Mens utleie av rom i egen bolig eller egen hytte anses som uproblematisk, fremheves korttidsutleie av sekundærboliger som problematisk. For å regulere dette, foreslås det at plattformselskaper rapporterer utleiedata til kommunene, som igjen kan fastsette regler og gebyrer for korttidsutleie. Dette skal bidra til å kontrollere omfanget av korttidsutleie og sikre at boliger ikke forsvinner fra det vanlige leiemarkedet.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg boligmarkedets utfordringer for unge, spesielt i Oslo, der høye priser og egenkapitalkrav gjør det vanskelig å realisere boligdrømmen. Unge mennesker tyr til kreative løsninger som å spise knekkebrød for å spare og bruke Tinder for å finne en partner å kjøpe bolig med. Hovedproblemet er mangel på boliger grunnet kostnadsdrivende og tidkrevende byggeprosesser. Regjeringens reduksjon i skattefradraget på BSU kritiseres, mens Høyre foreslår tiltak for å forenkle bygging og styrke BSU-ordningen. Artikkelen konkluderer med at boligmarkedet må bli mer tilgjengelig, slik at alle har en rettferdig sjanse til å eie sitt eget hjem, uavhengig av sivilstatus eller økonomisk bakgrunn.
28 dager siden
Artikkelen er et svar til Gunnar Stavrums påstand om at bøndene selv er skyld i for dårlig betaling for matvarene de produserer. Det argumenteres med at landbrukssamvirker opererer under strenge reguleringer som begrenser deres mulighet til å utøve markedsmakt, og at toll sikrer norsk matproduksjon. Det fremheves at dagligvarekjedene har stor innkjøpsmakt og at prisene i dagligvarehandelen påvirkes av internasjonale råvarepriser og landbrukspolitikken. Samvirkene har som oppgave å sikre stabile inntekter for bøndene, ikke å presse opp prisene. Artikkelen konkluderer med at en dypere forståelse av hvordan landbrukssamvirkene fungerer er nødvendig for en konstruktiv debatt om bøndenes inntekter og matvareprisene i Norge.
1 måned siden
En kommentator kritiserer «Helsesista» og Leieboerforeningen for å klage over høye leiepriser i Oslo. Kommentatoren mener det ikke er en menneskerett å bo i sentrumsnære områder, og at de som ikke har råd, bør flytte til billigere steder. Han spør om staten skal innføre leiestøtte for å bo i attraktive områder, noe han mener vil bli en regning for skattebetalerne. Leieboerforeningen svarer med å si at hvis kommentatoren ikke har noe snilt å si, så bør han tie stille.
1 måned siden
En artikkel i Nettavisen utforsker potensielle økonomiske fordeler ved norsk EU-medlemskap, med særlig fokus på boliglånsrenter. Sjeføkonomer Jan Ludvig Andreassen og Kyrre M. Knudsen argumenterer for at Norge kan oppnå betydelig lavere renter ved å adoptere euroen, potensielt halvere dagens nivå. Argumentasjonen baseres på at Den europeiske sentralbanken (ECB) har en lavere styringsrente enn Norges Bank. Artikkelen fremhever også en økende støtte for EU-medlemskap i befolkningen, og at en overgang til euro kan føre til økt forutsigbarhet og lengre finansieringsperioder for boliglån.