Artikkelen kritiserer den norske boligpolitikken for å være ensidig fokusert på bolig-eie som eneste akseptable løsning, noe som skaper et presset marked og økende gjeld blant befolkningen. Forfatteren peker på at andre europeiske land som Østerrike, Danmark, Tyskland og Sverige har utviklet sterke leiemarkeder med sosial boligpolitikk som sikrer boligtilgang for flere sosioøkonomiske grupper.
I Norge derimot, står leietakere i en sårbar situasjon, og markedet preges av høye priser og ulovlige budrunder. Regjeringens tiltak om å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent fra 2025 kan forverre gjeldsproblematikken.
Artikkelen oppfordrer til å revurdere eie-manien og utvikle en boligpolitikk som inkluderer et sterkt og rettferdig leiemarked for å sikre boligmuligheter for flere i storbyene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
28 dager siden
Artikkelen argumenterer for innføring av makspris på husleie per kvadratmeter for å gjøre leiemarkedet mer forutsigbart og redusere boligspekulasjon. Dagens svake regulering gir utleiere stor frihet til å øke leien, noe som rammer leieboere hardt, spesielt i storbyene hvor prisene har steget betydelig. Manifest Analyse foreslår et pristak på 200 kr/kvm og mener en slik regulering må kombineres med en allmenn leieboligsektor etter dansk modell, finansiert ved å omfordele skattefordeler fra boligeiere. Artikkelen fremhever at en stor andel av Norges befolkning leier bolig, og at mange sliter med å spare opp egenkapital på grunn av høye leiepriser, noe som gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet.
1 måned siden
Artikkelen belyser det pressede leiemarkedet i Oslo, der høye priser gjør det vanskelig for mange, inkludert profilerte personer som «Helsesista», å finne bolig. Politikere kritiseres for å ha forverret situasjonen gjennom skatteskjerpelser som gjør det mindre lønnsomt å leie ut, noe som reduserer tilbudet og øker prisene. Skribenten argumenterer for at lønnsomhet for utleiere er nødvendig for å øke tilbudet og senke leiekostnadene. Samtidig påpekes det at staten tjener betydelig på leiemarkedet gjennom ulike skatter, mens leietakere ikke får tilsvarende skattefordeler.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på en kommentar som kritiserer leieboere, og argumenterer for at retten til en trygg og rimelig bolig er en grunnleggende menneskerettighet. Den kritiserer mangelen på empati og understreker at leiesektoren er underprioritert, noe som fører til vanskeligheter for leieboere som husleieøkninger og dårlige boforhold. Forfatteren peker på skattesubsidier til boligeiere og oppfordrer til en mer rettferdig boligpolitikk som ivaretar leieboernes interesser. Artikkelen avslutter med en oppfordring til leieboere om å organisere seg for å kreve endring og bedre rettigheter, samt en appell til boligeiere om å vise empati.
3 måneder siden
Boligmarkedet står overfor en alvorlig krise med forventet prisvekst og lav byggeaktivitet. Analytikere spår en eksplosiv økning i boligprisene fra 2025, samtidig som byggebransjen sliter med konkurser og manglende lønnsomhet. Dette fører til at unge kan se boligdrømmen knuses, og deleierskap kan bli mer vanlig. Situasjonen i Europa er enda verre, med stigende leiepriser og sosial uro. Norsk Eiendom foreslår flere tiltak, inkludert mer effektive planprosesser, et styrket utleiemarked og digitalisering av eiendomshandel, for å løse krisen. Artikkelen understreker behovet for en ny boligpolitikk for å sikre at alle har mulighet til å eie sin egen bolig.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg boligmarkedets utfordringer for unge, spesielt i Oslo, der høye priser og egenkapitalkrav gjør det vanskelig å realisere boligdrømmen. Unge mennesker tyr til kreative løsninger som å spise knekkebrød for å spare og bruke Tinder for å finne en partner å kjøpe bolig med. Hovedproblemet er mangel på boliger grunnet kostnadsdrivende og tidkrevende byggeprosesser. Regjeringens reduksjon i skattefradraget på BSU kritiseres, mens Høyre foreslår tiltak for å forenkle bygging og styrke BSU-ordningen. Artikkelen konkluderer med at boligmarkedet må bli mer tilgjengelig, slik at alle har en rettferdig sjanse til å eie sitt eget hjem, uavhengig av sivilstatus eller økonomisk bakgrunn.
3 måneder siden
Artikkelen hevder at politikere, spesielt regjeringen, er ansvarlige for de høye boligprisene. Sykepleierindeksen viser at svært få boliger i Oslo er tilgjengelige for en sykepleier. Boligprisene fortsetter å stige, og det forventes en kraftig økning i 2025 på grunn av lavt antall ferdigstilte boliger. Artikkelen kritiserer politikernes manglende vilje til å tilrettelegge for billigere boliger, og peker på strenge krav og lange saksbehandlingstider som bidrar til økte byggekostnader. Regjeringens pålegg om å bygge bomberom i nye leilighetsbygg, uten å dekke kostnadene, kritiseres også for å øke boligprisene.
4 måneder siden
En artikkel i Nettavisen tar for seg utfordringene med gettofisering i Søndre Nordstrand i Oslo. Regjeringens omfordeling av midler har redusert Oslos handlingsrom, og bydelen sliter med budsjettoverskridelser, spesielt innen sosialhjelp og barnevern. Bydelsadministrasjonen kritiseres for manglende kostnadskontroll. Artikkelen peker på at boligbygging med fokus på blokker forsterker gettofiseringen, og at politikere må kreve sosial infrastruktur fra utbyggere som Obos. Det foreslås at man må tvinge utbyggere til å bygge rekkehus og eneboliger for å justere den demografiske miksen.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer norsk energipolitikk siden 2007, og hevder at den har ført til en strømpriskrise. Forfatteren argumenterer for at energiloven av 1991 la grunnlaget for en markedsorientert kraftsektor, og at politikere senere har prioritert statens interesser og Europas behov fremfor det norske folk. Dette har resultert i høye strømpriser og en urettferdig situasjon. Artikkelen peker på at Norges rolle som Europas batteri og satsing på utenlandskabler har bidratt til problemet. Forfatteren etterlyser en ny energipolitikk som prioriterer norske interesser, med full kompensasjon for høye strømpriser og en vurdering av 4. generasjons kjernekraft.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens manglende evne til å iverksette tiltak for å beskytte norsk eiendom mot utenlandske trusselaktører. PST har i flere år advart om risikoen ved slike oppkjøp, og Finland har innført strenge lover for å hindre dette. Regjeringen planlegger en godkjenningsordning for eiendomskjøp nær strategiske områder, men dette anses som utilstrekkelig. Artikkelen understreker at Norge er et mål for hybridkrigføring, og at manglende handling øker risikoen for destabilisering. Det etterlyses en nasjonal lov som krever forhåndsgodkjenning for eiendomskjøp, samt et komplett eiendomsregister.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Støre og Arbeiderpartiet for en feilslått innvandrings- og integreringspolitikk, og oppfordrer statsministeren til å ta lærdom av Danmarks sosialdemokratiske statsminister, Mette Frederiksen. Den hevder at innvandring fra ikke-vestlige land fører til integreringsutfordringer, økte kostnader og svekket velferd. Frp mener Norge har tatt imot en uforholdsmessig høy andel ukrainere på grunn av landets rause ordninger, og at asylinnvandringen har økt under den nåværende regjeringen sammenlignet med tidligere FrP-ledet politikk. Partiet foreslår innstramminger, inkludert sending av asylsøkere til trygge tredjeland og økt terskel for opphold.
2 måneder siden
Artikkelen belyser de vanskelige boligutsiktene for studenter, preget av høye boligpriser og begrensede sparemuligheter. Dagens inntektsgrense for studiestøtte og en utdatert BSU-ordning gjør det vanskelig for studenter å spare nok egenkapital. Samtidig bidrar økonomiske ulikheter til at noen får hjelp hjemmefra, mens andre sliter. Forfatteren etterlyser tiltak fra regjeringen for å bedre studentenes situasjon på boligmarkedet, uten å øke gjeldsbyrden.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens økonomiske politikk, og hevder at den fører til økt fattigdom og offentlig sløsing. Til tross for et voksende oljefond, øker utgiftene til sosialhjelp, og mange nordmenn opplever økonomisk vanskelige tider. Regjeringen anklages for å prioritere likhet fremfor økonomisk vekst, og for å bruke skattebetalernes penger på bistand og klimamål. Den svake kronekursen og høye renter bidrar til dyrtid, og mange husholdninger er forgjeldet. Antall sosialhjelpsmottakere har økt, og artikkelen konkluderer med at de fleste er fattigere nå enn før regjeringen tiltrådte.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge, som nådde 6,29 kr/kWh. Det hevdes at dette er et resultat av en bevisst politikk fra både nåværende og tidligere regjeringer, som har koblet Norge til det europeiske energimarkedet via eksportkabler. Dette fører til at norske strømpriser påvirkes av forhold i Europa. Artikkelen kritiserer politikernes manglende ansvar og foreslår at Norge bør ta tilbake kontrollen over egne energiressurser ved å melde seg ut av ACER og EØS, regulere strømeksporten, sette makspriser og stoppe elektrifisering av sokkelen. Det foreslås en makspris på 35 øre/kWh for basisforbruk.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges nåværende politiske kurs er skadelig for verdiskaping og norsk eierskap. Den kritiserer økte eierskatter, spesielt formuesskatten på arbeidende kapital, som rammer norskeide bedrifter. Artikkelen fremhever viktigheten av norsk eierskap for å opprettholde hovedkontor og beslutningsmyndighet i Norge, og frykter at landet vil sakke akterut uten et sterkt privat næringsliv. Det hevdes at skattesystemet favoriserer passive investorer og at det er behov for en ny politisk kurs med lavere skatter og mindre byråkrati for å sikre fremtidig velferd og vekst.