Artikkelen diskuterer konsekvensene av EUs fjerde energimarkedspakke for Norge, med fokus på strømpriser og energieffektivisering av boliger. Det hevdes at innføring av tre direktiver kan forplikte Norge til strenge krav om etterisolering, med kostnader på over en million kroner for huseiere.
Artikkelen påpeker også at Norge kan miste kontroll over egen strømproduksjon, og at lite vind i Europa kan føre til ekstremt høye strømpriser. Nedleggelse av kjernekraft og kullkraft i Europa øker prispresset, og økt elektrifisering i Norden vil øke kraftforbruket.
Det argumenteres for at regjeringen må utvikle en strømpolitikk som tar hensyn til disse faktorene, og at en sosial strømstøtte ikke er en langsiktig løsning.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen omhandler strømpriser i Norge og den politiske debatten rundt EUs energibyrå ACER og den fjerde energimarkedspakken. Norges tilknytning til ACER gjennom EØS-avtalen har ført til bekymring for norsk kontroll over kraftressurser, spesielt hos Senterpartiet, som truer med å felle regjeringen dersom energipakken innføres. Strømprisene i Norge påvirkes av den europeiske kraftbørsen Nord Pool, hvor tilbud og etterspørsel bestemmer prisene, og eksport gjennom utenlandskabler kan føre til høyere priser. EUs fjerde energimarkedspakke har som mål å fremme karbonnøytralitet, men er omstridt i Norge, og regjeringspartiene er uenige om innføringen. Det er også uenighet om hvorvidt ACER svekker Norges suverenitet.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den fjerde energimarkedspakken fra EU, og de motstridende synspunktene rundt den. Noen mener den er ubetydelig, mens andre mener den er så viktig at den kan føre til regjeringskrise. Det argumenteres for at Norge må adlyde EU for å unngå straffetiltak, men det stilles spørsmål ved hvorfor handelsavtaler skal knyttes til boligers isolasjonsstandard. Det påpekes at kostnadene for å oppfylle kravene kan bli 500 milliarder kroner, og at en betydelig del av befolkningen ikke vil klare å oppfylle kravene selv med maksimal gjeld.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler forvirringen rundt EUs bygningsenergidirektiv og dets potensielle konsekvenser for norske boligeiere. Det har vært debatt rundt tre ulike versjoner av direktivet, hvorav 2010- og 2018-utgavene anses som uproblematiske da Norge allerede oppfyller kravene. 2024-utgaven, som har skapt mest bekymring, krever at landene reduserer energiforbruket i boligmassen, men ansvaret ligger hos staten. Likevel vil det være behov for omfattende oppgraderinger av boliger, og Huseierne anslår at dette kan koste 0,5-1,5 millioner kroner per bolig. Det understrekes at det er behov for gode støtteordninger for å motivere boligeiere til å gjennomføre nødvendige tiltak.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge, som nådde 6,29 kr/kWh. Det hevdes at dette er et resultat av en bevisst politikk fra både nåværende og tidligere regjeringer, som har koblet Norge til det europeiske energimarkedet via eksportkabler. Dette fører til at norske strømpriser påvirkes av forhold i Europa. Artikkelen kritiserer politikernes manglende ansvar og foreslår at Norge bør ta tilbake kontrollen over egne energiressurser ved å melde seg ut av ACER og EØS, regulere strømeksporten, sette makspriser og stoppe elektrifisering av sokkelen. Det foreslås en makspris på 35 øre/kWh for basisforbruk.
3 måneder siden
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) tilbakeviser påstander om at EUs fjerde energimarkedspakke vil føre til økte strømpriser eller kostnader for norske husholdninger. Han argumenterer for at direktivene vil bidra til å spare strøm og redusere kostnader, samtidig som de ikke svekker nasjonal kontroll. Senterpartiet er sterkt uenig og hevder at pakken vil påføre nordmenn store kostnader, og truer med å forlate regjeringen dersom Arbeiderpartiet presser den igjennom. Aasland reagerer også på feilaktige påstander i sosiale medier om at direktivene vil påtvinge boligeiere store kostnader til etterisolering. Han presiserer at bygningsdirektivet innebærer krav om ladepunkter for elbiler i yrkesbygg, automatisk styring av strømforbruk, og langsiktig renoveringsstrategi, men ingen nye krav til boligeiere. Aasland understreker at Norge må implementere direktivene for å oppfylle EØS-avtalen, og at konsekvensene av å ikke gjøre det kan være store.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
3 måneder siden
EUs fjerde energimarkedspakke, «Clean Energy for All Europeans», har skapt vanskeligheter for Støre-regjeringen, spesielt for Senterpartiet. Pakken består av åtte forordninger og direktiver, hvor de mest omstridte omhandler fullmaktene til Acer i spørsmål om grenseoverskridende energistrømmer. Senterpartiet må velge mellom å akseptere tettere europeisk kraftsamarbeid eller forlate regjeringen. Pakken gir Acer økt makt som tvisteløser, men nye mellomlandskabler er fortsatt en nasjonal avgjørelse. Norge har begrenset handlingsrom for å redusere kraftoverføringen til utlandet, og høye strømpriser er ikke en god nok grunn. Pakken kan påvirke strømprisene begge veier, og EU kan straffe Norge ved manglende implementering. Det er press fra EU for å innføre direktivene, og geopolitiske spenninger gjør et godt forhold til EU viktig.
3 måneder siden
Regjeringen skal torsdag diskutere tre EU-direktiver om energi, som kan føre til regjeringskrise. Senterpartiet ser på EUs fjerde energimarkedspakke som en helhet og vil ikke innføre den gradvis. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil ikke utelukke regjeringsbrudd, og flere Sp-politikere krever et ultimatum om strøm og truer med å gå ut av regjeringen dersom direktivene innføres. De tre direktivene omhandler fornybar energi, energieffektivisering i bygg og reduksjon av energiforbruk innen 2030. EU-direktiver setter mål, men gir medlemslandene noe fleksibilitet i utformingen av nasjonal lovgivning.
2 måneder siden
Eivind Reiten, en av arkitektene bak Energiloven, kommenterer Senterpartiets utgang fra regjeringen og den påfølgende kraftdebatten. Han mener at snakk om å kutte strømkablene er useriøst, men understreker behovet for å reforhandle avtaler ved fornyelse. Reiten er bekymret for hvordan svingende europeiske kraftpriser påvirker norske husholdninger og etterlyser tiltak for å stabilisere strømprisene. Han kritiserer også den generøse strømstøtten og savner fokus på ENØK. Reiten tror Norge kan dra nytte av kablene i fremtiden på grunn av økt fornybar kraftproduksjon i Europa.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer de store forskjellene i strømpriser mellom Nord- og Sør-Norge. Sør-Norge opplever svært høye priser på grunn av utenlandskabler, mens Nord-Norge har lave priser. Ordførere i sør nekter å regulere for nye kabler, og Arbeiderpartiet ser ut til å skrote planene om kabler til Danmark. Terje Aasland (Ap) mener løsningen er å øke overføringskapasiteten fra nord, men kritikere frykter dette vil øke prisene i nord. Det hevdes at Nord-Norge allerede eksporterer kraft, men ikke raskt nok til å dekke det europeiske markedet, og at økt overføringskapasitet kan importere europeiske problemer til Norge.
4 måneder siden
Fremskrittspartiet (Frp) advarer mot en ukritisk tilknytning til Europas energisystem, og ønsker strengere regulering av strømeksport. De er bekymret for at det europeiske systemet med mye væravhengig kraft vil føre til ustabile priser. Arbeiderpartiet vurderer å skrote to utenlandskabler til Danmark, noe som kan gi lavere strømpriser. Høyre er enig i at strømprisene er for høye, men vil ha mer kunnskap om konsekvensene før de tar stilling til fornyelse av utenlandskablene. Høyre mener Norge er tjent med kraftutveksling, men understreker behovet for mer kraftproduksjon og nettutbygging. Frp foreslår økt strømstøtte, egne prispunkter for utenlandskabler og eksportrestriksjoner for å dempe prissmitten.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot ytterligere overføring av makt til EU, spesielt innen energi- og handelspolitikk. Forfatteren fremhever viktigheten av nasjonal kontroll og folkestyre, og advarer mot konsekvensene av EUs politikk, som høye strømpriser. Senterpartiet har satt en stopper for ytterligere EU-integrasjon, mens Høyre kritiseres for å ignorere negative konsekvenser av tidligere tilpasninger. Artikkelen uttrykker også bekymring for at norsk matproduksjon og matsikkerhet vil trues ved en eventuell tilslutning til EUs tollunion.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer norsk energipolitikk siden 2007, og hevder at den har ført til en strømpriskrise. Forfatteren argumenterer for at energiloven av 1991 la grunnlaget for en markedsorientert kraftsektor, og at politikere senere har prioritert statens interesser og Europas behov fremfor det norske folk. Dette har resultert i høye strømpriser og en urettferdig situasjon. Artikkelen peker på at Norges rolle som Europas batteri og satsing på utenlandskabler har bidratt til problemet. Forfatteren etterlyser en ny energipolitikk som prioriterer norske interesser, med full kompensasjon for høye strømpriser og en vurdering av 4. generasjons kjernekraft.
3 måneder siden
Regjeringen er i konflikt over EUs fjerde energimarkedspakke, der Senterpartiet truer med å forlate regjeringen dersom Arbeiderpartiet presser gjennom direktiver fra EU. Sp mener at pakken vil svekke nasjonal kontroll over kraftpolitikken og gjøre Norge mer avhengig av EU, spesielt gjennom energibyrået Acer. Arbeiderpartiet argumenterer for at det er viktig å ivareta Norges interesser og unngå sanksjoner fra EU, som er landets viktigste eksportmarked. Høyre kritiserer manglende kraftutbygging og understreker viktigheten av EØS-avtalen. Energiministeren frykter motsanksjoner fra EU dersom Norge ikke følger EUs energipolitikk.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler Jens Stoltenbergs tidligere advarsler mot et frislipp av krafteksport og konsekvensene av utenlandskabler, sett i lys av dagens energipolitikk. I 2013 advarte Stoltenberg mot at økt krafteksport kunne føre til høyere strømpriser og svekket forsyningssikkerhet. Han mente også at flere kabler ville kreve mer utbygging av kraftlinjer i Norge. Til tross for disse advarslene, støtter Stoltenberg nå regjeringens politikk. De første avtalene om kablene ble gjort under Stoltenbergs regjering, mens Erna Solbergs regjering godkjente de nødvendige konsesjonene. Strømprisutvalget mener utenlandskablene fører til prissmitte og at norske priser følger europeiske.