Artikkelen kritiserer norsk energipolitikk siden 2007, og hevder at den har ført til en strømpriskrise. Forfatteren argumenterer for at energiloven av 1991 la grunnlaget for en markedsorientert kraftsektor, og at politikere senere har prioritert statens interesser og Europas behov fremfor det norske folk.
Dette har resultert i høye strømpriser og en urettferdig situasjon. Artikkelen peker på at Norges rolle som Europas batteri og satsing på utenlandskabler har bidratt til problemet.
Forfatteren etterlyser en ny energipolitikk som prioriterer norske interesser, med full kompensasjon for høye strømpriser og en vurdering av 4. generasjons kjernekraft.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen omhandler de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge, som nådde 6,29 kr/kWh. Det hevdes at dette er et resultat av en bevisst politikk fra både nåværende og tidligere regjeringer, som har koblet Norge til det europeiske energimarkedet via eksportkabler. Dette fører til at norske strømpriser påvirkes av forhold i Europa. Artikkelen kritiserer politikernes manglende ansvar og foreslår at Norge bør ta tilbake kontrollen over egne energiressurser ved å melde seg ut av ACER og EØS, regulere strømeksporten, sette makspriser og stoppe elektrifisering av sokkelen. Det foreslås en makspris på 35 øre/kWh for basisforbruk.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringen for manglende handlekraft i møte med de høye strømprisene. Det hevdes at utenlandskablene til Storbritannia og Tyskland har ført til prissmitte fra Europa, og at Norge burde forhandle med EU om dette. Det argumenteres for at Norge, som en stor gassleverandør, har et forhandlingskort og bør stå opp for egne interesser. Artikkelen mener at regjeringen har vært for passiv og at Norge bør opptre som en likeverdig partner i møte med EU.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer krafttopper for å fremstille strømprisene som lave og utenlandskablene som nødvendige, mens forbrukere opplever høye priser. Det påpekes at kraftselskapene tjener på de høye prisene, og at valutakursen brukes som forklaring til tross for Norges kraftoverskudd. Det argumenteres for å regulere krafteksporten og droppe gamle kabler, og Rødt fremstår som en tydelig motstander av dagens kraftpolitikk, med ønske om makspris og regulering.
2 måneder siden
Artikkelen hevder at Europas energipolitikk har gjort Kina til en dominerende aktør innen grønn teknologi. Kinas strategiske overproduksjon og statsstøtte destabiliserer markedene. EU har pådratt seg store kostnader med liten effekt på klimagassutslipp, og Tysklands Energiewende fremheves som et eksempel på feilslått politikk. Norge gjentar EUs feil ved å satse på elektrifisering uten å sikre tilstrekkelig kraftproduksjon, noe som kan føre til en negativ energibalanse. Artikkelen argumenterer for at kjernekraft er nødvendig for å møte Norges fremtidige energibehov og kritiserer dagens energidebatt for å være mangelfull og basert på feilaktige premisser.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens forslag om Norgespris på strøm, og hevder det er et dårlig forslag som vil koste staten dyrt. Det blir hevdet at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, og at det vil føre til overforbruk og dyrere strøm for næringslivet. Forfatteren understreker at strøm er en livsnødvendighet i Norge, og at regjeringen bør reforhandle kraftavtalene med EU for å sikre stabilitet og lave kostnader. Som et alternativ til Norgespris, foreslås det å betale tilbake kraftprofitten til det norske folk i form av skattelettelser.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk. Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi. MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer konsekvensene av EUs fjerde energimarkedspakke for Norge, med fokus på strømpriser og energieffektivisering av boliger. Det hevdes at innføring av tre direktiver kan forplikte Norge til strenge krav om etterisolering, med kostnader på over en million kroner for huseiere. Artikkelen påpeker også at Norge kan miste kontroll over egen strømproduksjon, og at lite vind i Europa kan føre til ekstremt høye strømpriser. Nedleggelse av kjernekraft og kullkraft i Europa øker prispresset, og økt elektrifisering i Norden vil øke kraftforbruket. Det argumenteres for at regjeringen må utvikle en strømpolitikk som tar hensyn til disse faktorene, og at en sosial strømstøtte ikke er en langsiktig løsning.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer EUs økende byråkrati og feilslåtte energi- og klimapolitikk, som bidrar til stagnasjon og redusert konkurransekraft i Europa. Spesielt trekkes frem avhengigheten av russisk gass og utfasing av kull og atomkraft uten tilstrekkelige alternativer. Norges energipolitikk kritiseres også for å subsidiere ulønnsomme prosjekter. Artikkelen argumenterer for at Senterpartiet bør prioritere å styre Norge og bruke EØS-avtalen til å påvirke EU-politikken, fremfor å la avtalen hindre dem i regjeringsdeltakelse. Sverige fremheves som et eksempel på en mer fornuftig tilnærming til energipolitikk.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer de store forskjellene i strømpriser mellom Nord- og Sør-Norge. Sør-Norge opplever svært høye priser på grunn av utenlandskabler, mens Nord-Norge har lave priser. Ordførere i sør nekter å regulere for nye kabler, og Arbeiderpartiet ser ut til å skrote planene om kabler til Danmark. Terje Aasland (Ap) mener løsningen er å øke overføringskapasiteten fra nord, men kritikere frykter dette vil øke prisene i nord. Det hevdes at Nord-Norge allerede eksporterer kraft, men ikke raskt nok til å dekke det europeiske markedet, og at økt overføringskapasitet kan importere europeiske problemer til Norge.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Trygve Slagsvold Vedums periode som finansminister, og hevder at hans politikk har ført til økte priser på strøm, drivstoff og matvarer. Det påstås at Vedum har stemt ned forslag fra Frp om å redusere avgifter og moms, og at hans politikk har truet arbeidsplasser og verdiskapning. Videre hevdes det at Vedum har prioritert grønne prosjekter og bistand fremfor velferdstjenester som skoler og eldreomsorg. Artikkelen konkluderer med at Norge trenger en ny regjering med Frp og Høyre for å endre kursen.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler strømpriser i Norge og den politiske debatten rundt EUs energibyrå ACER og den fjerde energimarkedspakken. Norges tilknytning til ACER gjennom EØS-avtalen har ført til bekymring for norsk kontroll over kraftressurser, spesielt hos Senterpartiet, som truer med å felle regjeringen dersom energipakken innføres. Strømprisene i Norge påvirkes av den europeiske kraftbørsen Nord Pool, hvor tilbud og etterspørsel bestemmer prisene, og eksport gjennom utenlandskabler kan føre til høyere priser. EUs fjerde energimarkedspakke har som mål å fremme karbonnøytralitet, men er omstridt i Norge, og regjeringspartiene er uenige om innføringen. Det er også uenighet om hvorvidt ACER svekker Norges suverenitet.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler strømselskapers profitt på strømeksport og høye priser. Å Energi-sjefen forsvarer dagens strømpolitikk og kraftutveksling, og kritiserer proteksjonisme, til tross for at selskapet tjener stort på det. Strømselskaper har frihet til å selge strøm dyrt til utlandet, noe som gir høyere inntekter. Bedrifter har ikke strømstøtte og opplever enda høyere priser enn husholdninger. Sør-Norge har overskudd av kraft, men likevel de høyeste strømprisene i landet. Å Energi har også investert milliarder i batteri- og solcelleselskaper, som er risikable satsinger. Artikkelen stiller spørsmål ved om det er rettferdig at strømmen er så dyr, når selskapene tjener så mye.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot ytterligere overføring av makt til EU, spesielt innen energi- og handelspolitikk. Forfatteren fremhever viktigheten av nasjonal kontroll og folkestyre, og advarer mot konsekvensene av EUs politikk, som høye strømpriser. Senterpartiet har satt en stopper for ytterligere EU-integrasjon, mens Høyre kritiseres for å ignorere negative konsekvenser av tidligere tilpasninger. Artikkelen uttrykker også bekymring for at norsk matproduksjon og matsikkerhet vil trues ved en eventuell tilslutning til EUs tollunion.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Sylvi Listhaug og Frps oljepolitikk, og hevder den skader norsk industri. Listhaug fremstilles som en politiker som prioriterer egen karriere og oljeinteresser fremfor omstilling til fornybar energi og industriarbeidernes fremtid. Det påpekes at Frp vil kutte i støtten til industriutvikling og at partiet selv var med på å legge til rette for de høye strømprisene de nå kritiserer. Artikkelen konkluderer med at Listhaugs politikk er skadelig for norsk industri og at hun fremmer en politikk som gagner de rikeste.