Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen.
Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet.
Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer konsekvensene av EUs fjerde energimarkedspakke for Norge, med fokus på strømpriser og energieffektivisering av boliger. Det hevdes at innføring av tre direktiver kan forplikte Norge til strenge krav om etterisolering, med kostnader på over en million kroner for huseiere. Artikkelen påpeker også at Norge kan miste kontroll over egen strømproduksjon, og at lite vind i Europa kan føre til ekstremt høye strømpriser. Nedleggelse av kjernekraft og kullkraft i Europa øker prispresset, og økt elektrifisering i Norden vil øke kraftforbruket. Det argumenteres for at regjeringen må utvikle en strømpolitikk som tar hensyn til disse faktorene, og at en sosial strømstøtte ikke er en langsiktig løsning.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer de store forskjellene i strømpriser mellom Nord- og Sør-Norge. Sør-Norge opplever svært høye priser på grunn av utenlandskabler, mens Nord-Norge har lave priser. Ordførere i sør nekter å regulere for nye kabler, og Arbeiderpartiet ser ut til å skrote planene om kabler til Danmark. Terje Aasland (Ap) mener løsningen er å øke overføringskapasiteten fra nord, men kritikere frykter dette vil øke prisene i nord. Det hevdes at Nord-Norge allerede eksporterer kraft, men ikke raskt nok til å dekke det europeiske markedet, og at økt overføringskapasitet kan importere europeiske problemer til Norge.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler strømpriser i Norge og den politiske debatten rundt EUs energibyrå ACER og den fjerde energimarkedspakken. Norges tilknytning til ACER gjennom EØS-avtalen har ført til bekymring for norsk kontroll over kraftressurser, spesielt hos Senterpartiet, som truer med å felle regjeringen dersom energipakken innføres. Strømprisene i Norge påvirkes av den europeiske kraftbørsen Nord Pool, hvor tilbud og etterspørsel bestemmer prisene, og eksport gjennom utenlandskabler kan føre til høyere priser. EUs fjerde energimarkedspakke har som mål å fremme karbonnøytralitet, men er omstridt i Norge, og regjeringspartiene er uenige om innføringen. Det er også uenighet om hvorvidt ACER svekker Norges suverenitet.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge, som nådde 6,29 kr/kWh. Det hevdes at dette er et resultat av en bevisst politikk fra både nåværende og tidligere regjeringer, som har koblet Norge til det europeiske energimarkedet via eksportkabler. Dette fører til at norske strømpriser påvirkes av forhold i Europa. Artikkelen kritiserer politikernes manglende ansvar og foreslår at Norge bør ta tilbake kontrollen over egne energiressurser ved å melde seg ut av ACER og EØS, regulere strømeksporten, sette makspriser og stoppe elektrifisering av sokkelen. Det foreslås en makspris på 35 øre/kWh for basisforbruk.
2 måneder siden
Artikkelen tar et kraftig oppgjør med det den beskriver som hysteri fra kraftanalytikere og eksperter mot Arbeiderparti-regjeringens forslag om Norgespris på strøm. Forslaget, som er ment å gi husholdningene mer stabile og forutsigbare strømpriser, har møtt motstand fra ulike hold, som uttrykker bekymring for sløsing og negative konsekvenser for næringslivet. Artikkelen argumenterer for at kritikken er overdrevet og ubegrunnet, og påpeker at fastprisavtaler er vanlige i andre europeiske land uten at det har ført til økt sløsing. Den understreker at forutsigbarhet er avgjørende for både husholdninger og kraftprodusenter, og at svingende priser historisk sett ikke har stimulert til økt kraftproduksjon.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler strømselskapers profitt på strømeksport og høye priser. Å Energi-sjefen forsvarer dagens strømpolitikk og kraftutveksling, og kritiserer proteksjonisme, til tross for at selskapet tjener stort på det. Strømselskaper har frihet til å selge strøm dyrt til utlandet, noe som gir høyere inntekter. Bedrifter har ikke strømstøtte og opplever enda høyere priser enn husholdninger. Sør-Norge har overskudd av kraft, men likevel de høyeste strømprisene i landet. Å Energi har også investert milliarder i batteri- og solcelleselskaper, som er risikable satsinger. Artikkelen stiller spørsmål ved om det er rettferdig at strømmen er så dyr, når selskapene tjener så mye.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer norsk energipolitikk siden 2007, og hevder at den har ført til en strømpriskrise. Forfatteren argumenterer for at energiloven av 1991 la grunnlaget for en markedsorientert kraftsektor, og at politikere senere har prioritert statens interesser og Europas behov fremfor det norske folk. Dette har resultert i høye strømpriser og en urettferdig situasjon. Artikkelen peker på at Norges rolle som Europas batteri og satsing på utenlandskabler har bidratt til problemet. Forfatteren etterlyser en ny energipolitikk som prioriterer norske interesser, med full kompensasjon for høye strømpriser og en vurdering av 4. generasjons kjernekraft.
3 måneder siden
Artikkelen presenterer Fremskrittspartiets (FrP) kritikk av Magnus Marsdals klimapolitikk, som de mener vil svekke oljenæringen og norsk økonomi. FrP argumenterer for at norsk gass er viktig for å fase ut kull i Europa, og de kritiserer regjeringens satsing på havvind og karbonfangst som kostbar symbolpolitikk. De ønsker å begrense strømeksporten for å prioritere norske husholdninger og bedrifter. FrP mener Norge skal bidra til utslippskutt, men ikke ved å skrote egen olje- og gassproduksjon, da dette vil gi mer makt til udemokratiske land. De hevder deres politikk gir trygghet og vekst, i motsetning til venstresidens linje.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk. Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi. MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg debatten rundt dyrtid i Norge, der prisene på billigvarer har økt kraftig. Finansminister Jens Stoltenberg møtte kritikk i et TV-program, der han ble konfrontert med folks opplevelse av høye priser kontra sjefsøkonomers syn på økonomien. Uenigheten om hvorvidt dyrtiden er over vedvarer, og mens opposisjonen foreslår tiltak som å senke matmomsen, vektlegger Stoltenberg å holde orden på økonomien. Dette skaper et inntrykk av at regjeringen ikke vil iverksette tiltak for å lette presset på folks lommebøker.
4 måneder siden
Norge har tjent 90 milliarder kroner på høye strømpriser ved å selge strøm til Europa, men dette har ført til høye strømpriser for norske forbrukere og bedrifter, spesielt i Sør-Norge. Strømstøtten hjelper noe, men flere politikere ønsker å skrote utenlandskablene. Dette vil ikke løse problemet. En undersøkelse fra SSB viser at enkelte bransjer rammes hardt av de høye prisene, med en strømsjokkfaktor på opptil 9,8 prosent av omsetningen for noen bedrifter. Det er behov for målrettede tiltak for å hjelpe de hardest rammede bedriftene, i stedet for å kutte kabler eller melde seg ut av ACER.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer krafttopper for å fremstille strømprisene som lave og utenlandskablene som nødvendige, mens forbrukere opplever høye priser. Det påpekes at kraftselskapene tjener på de høye prisene, og at valutakursen brukes som forklaring til tross for Norges kraftoverskudd. Det argumenteres for å regulere krafteksporten og droppe gamle kabler, og Rødt fremstår som en tydelig motstander av dagens kraftpolitikk, med ønske om makspris og regulering.
4 måneder siden
Fremskrittspartiet (Frp) advarer mot en ukritisk tilknytning til Europas energisystem, og ønsker strengere regulering av strømeksport. De er bekymret for at det europeiske systemet med mye væravhengig kraft vil føre til ustabile priser. Arbeiderpartiet vurderer å skrote to utenlandskabler til Danmark, noe som kan gi lavere strømpriser. Høyre er enig i at strømprisene er for høye, men vil ha mer kunnskap om konsekvensene før de tar stilling til fornyelse av utenlandskablene. Høyre mener Norge er tjent med kraftutveksling, men understreker behovet for mer kraftproduksjon og nettutbygging. Frp foreslår økt strømstøtte, egne prispunkter for utenlandskabler og eksportrestriksjoner for å dempe prissmitten.
2 måneder siden
En reportasje i The Telegraph fremstiller en polarisert debatt i Norge angående kraftkabler og strømpriser. Flere norske politikere og næringslivsledere er intervjuet, og det kommer frem sterk misnøye med dagens strømpriser og eksportordninger. Bedrifter som Håland Kjøtt har sett seg nødt til å redusere bemanningen som følge av de høye kostnadene. Konsernsjefen i Lyse advarer mot nasjonalistiske tendenser og mulige konsekvenser som stengte kabler. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson mener de høye prisene har skapt mistillit til det politiske systemet. Regjeringen forsikrer at det ikke foreligger intensjoner om å koble fra kablene, men erkjenner at den politiske debatten rundt temaet er utfordrende og preget av enkle løsninger.