I denne kronikken forsvarer Senterpartiets leder bruken av uttrykket «Det Norge vi er så glad i», som han opplever blir latterliggjort av politikere fra Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet. Han argumenterer for at kritikken mot uttrykket skyldes grunnleggende uenighet om Norges forhold til EU, og en frykt for at EU-tilhengere ønsker å overføre for mye makt til Brussel.

Han fremhever nasjonalstaten som avgjørende for å sikre folkestyret, ivareta fellesskapet og sikre at politikerne er nær nok folk til å forstå og løse deres problemer.

Som eksempel nevner han partiets arbeid for å redusere drivstoffavgiftene, og understreker viktigheten av at makten ligger hos de folkevalgte i Norge, ikke hos EU-kommisærer.