Fra 1. april 2025 øker prisen på plastposer til fire kroner for å redusere forbruket og møte EUs krav om maksimalt 40 poser per innbygger innen utgangen av 2025.
Handelens Miljøfond håper prisøkningen vil motivere de siste brukerne til å velge handlenett.
En undersøkelse viser at et flertall av nordmenn støtter tiltaket og bruker handlenett regelmessig.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Handelens Miljøfond øker prisen på plastposer til fire kroner fra 1. april 2025. Dette gjøres fordi forbruket av plastposer ikke reduseres raskt nok. Målet er å få ned forbruket til 40 poser per innbygger, men tallet ligger nå på 70. Ifølge Handelens Miljøfond er dette en frivillig kontingent som går til å løse plastens miljøutfordringer. De håper at prisøkningen vil føre til at flere bruker handlenett, sekk eller veske.
29 dager siden
Fra 1. april øker avgiften på plastposer fra tre til fire kroner for å redusere forbruket, og for å møte EUs krav om maks 40 poser per innbygger innen 2025. Handelens Miljøfond understreker at norske forbrukere må bli flinkere til å bruke handlenett. Undersøkelser viser at mange allerede har endret vaner, men ytterligere innsats er nødvendig. Avgiften finansierer miljøtiltak, men fondet påpeker at ikke alle butikker bidrar, og oppfordrer forbrukerne til å være oppmerksomme på dette.
1 måned siden
Handelens Miljøfond øker plastposekontingenten med én krone, slik at prisen blir 6,50 kroner per pose. Målet er å redusere nordmenns bruk av plastposer til under 40 per person innen 2025, i tråd med EUs krav. Tiltaket er en frivillig kontingent som finansierer arbeid for å løse miljøutfordringer knyttet til plast. Undersøkelser viser at et flertall av nordmenn støtter kontingenten, og at mange bruker handlenett regelmessig.
25 dager siden
Prisen på plastposer i dagligvarebutikker har økt med ca. 22 prosent fra 1. april, som følge av økt kontingent til Handelens Miljøfond. Handelens Miljøfond ønsker å redusere plastposeforbruket i Norge og oppfordrer folk til å bruke handlenett. Dagligvarekjedene Meny og Coop melder om nedgang i posesalget. Coop forklarer at de har høyere priser på plastposer i sine Coop Mega-butikker fordi det er dyrere å drifte supermarkeder.
19 dager siden
Prisen på plastposer har økt til 6,75 kroner i butikker som Kiwi, Rema 1000 og Extra, for å møte EUs krav om redusert plastposebruk. BI-professor Ragnhild Silkoset er skeptisk til at ytterligere prisøkninger vil ha stor effekt, da mange kunder ikke er prissensitive. Hun foreslår heller at butikkene vurderer å slutte å selge plastposer eller likestille prisen med gjenbruksnett. Handelsens miljøfond mottar en betydelig del av poseprisen, som brukes til miljøprosjekter. Norge ligger etter Sverige og Danmark i reduksjon av plastposebruk, men miljøfondet forventer fortsatt et fall i poseforbruket fremover.
3 måneder siden
I desember i fjor kjøpte nordmenn 5,5 millioner færre plastposer enn året før, noe som resulterte i en samlet besparelse på 30 millioner kroner. Ifølge Handelens Miljøfond er dette en positiv utvikling, spesielt med tanke på det høye forbruket i julemåneden. Likevel er det totale gjennomsnittlige forbruket på 70 poser per person i 2024 fortsatt langt over EUs mål om 40 poser. Prisøkningen på plastposer er en del av et tiltak for å redusere forbruket og nå EUs mål fra 2022.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg dagligvarekjeders tilbud av bæreposer. Meny opplever høy etterspørsel etter papirposer, men har leveringsutfordringer. Coop har fjernet papirposer for å satse på gjenbruk og har redusert plastposebruken betydelig. Rema 1000 tilbyr heller ikke papirposer, og understreker at den beste løsningen er å bruke poser flere ganger. Felles mål for alle kjedene er å redusere det totale poseforbruket og oppmuntre til mer miljøvennlige alternativer som gjenbruksnett.
3 måneder siden
I løpet av 2025 vil panten på drikkevarer i Sverige øke. Pantebeløpet for aluminiumsbokser og små plastflasker vil øke til to kroner, mens store plastflasker vil få en pant på tre kroner. Dette er en justering fra Returpack/Pantamera for å øke gjenbruken av bokser og flasker. Endringen vil tre i kraft i butikkene fra andre halvår i 2024. Med denne økningen vil Sverige ha samme pantebeløp som Norge. Det er mulig å pante svenske bokser og flasker i Norge, men man får som regel ikke igjen panten.
4 måneder siden
Fra 1. januar 2025 må alle plastflasker i EU inneholde minst 25 prosent resirkulert plast, som en del av EUs direktiv om engangsplast. Dette kravet gjelder også for Norge. Forbrukere kan oppleve at flaskene får en mørkere eller mer gulaktig farge på grunn av den resirkulerte plasten. Norske produsenter ligger i forkant av dette kravet, med over 60 prosent resirkulert plast i sine flasker. Ringnes, som var først i Norge med 100 prosent resirkulert plast i 2019, har redusert andelen til 80 prosent for å øke resirkulerbarheten. Målet er å redusere klimaavtrykket fra plastflasker.
6 dager siden
Fra andre halvår 2025 øker panteprisen på alle drikkeforpakninger i Sverige, ifølge Returpack. Små PET-flasker og bokser får en økning fra 1 til 2 svenske kroner, mens store PET-flasker øker fra 2 til 3 kroner. Dette gjør at et brett med 24 bokser brus blir 26 kroner dyrere i pant. Returpack oppfordrer forbrukere til å pante som vanlig, da gamle forpakninger ikke øker i verdi. Dagens panteforpakninger fjernes fra butikkhyllene 31. desember 2026, og etter 31. desember 2028 kan de ikke lenger pantas. Forbrukerne har dermed god tid til å pante ut gamle flasker og bokser før de mister panteverdien.
3 måneder siden
Fra andre halvdel av 2025 vil det bli dyrere å kjøpe drikke på boks og flaske i Sverige. Panteprisen øker fra én til to kroner for aluminiumsbokser og små plastflasker, og fra to til tre kroner for store plastflasker. Ifølge administrerende direktør i Returpack, Tomas Kjellker, er hensikten med økningen å styrke det allerede velfungerende pantesystemet. Endringen krever oppdatering av merking på over 11 000 produkter og oppgradering av panteautomater. Pantandelen i Sverige ligger på rundt 90 prosent.
4 måneder siden
Til tross for en generell nedgang i plastposebruk i Norge, øker salget i taxfreebutikker. Travel Retail Norway, som driver taxfreebutikkene på flere store flyplasser, oppfordrer nå kundene til å endre sine vaner. De ber reisende ta med egne handlenett for å redusere forbruket av plastposer. Selskapet har solgt 2,2 millioner plastposer så langt i år. Inntektene fra posesalget går til miljøtiltak, og selskapet jobber med å få tillatelse til å selge flergangsnett i taxfreebutikkene.
3 måneder siden
Fra 1. januar 2025 er det ikke lenger tillatt å kaste tekstiler i restavfallet. Alle kommuner og virksomheter må sørge for separat innsamling av tekstiler for ombruk eller materialgjenvinning. Omtrent halvparten av alle brukte tekstiler havner i søpla årlig. Klima- og miljøministeren har uttalt at det produseres og kastes altfor mye klær. Tekstilavfall skal samles inn via returpunkter eller gjenbruksstasjoner. Norsk tekstilgjenvinning i Sandefjord er Norges første anlegg for tekstil til tekstil-gjenvinning, og de forventer økt volum. Anlegget sorterer tekstiler etter kvalitet og farge, fjerner knapper og glidelåser, og bruker materialet til nye tekstiler eller brenning. De planlegger nå et fullskala sorteringsanlegg for å håndtere mer tekstilavfall.
3 måneder siden
Nye krav om innsamling av plastavfall kan føre til en kraftig økning i renovasjonsgebyrer for norske huseiere. Huseiernes Landsforbund uttrykker bekymring for at kommunale gebyrer kan stige til over 40 000 kroner årlig, og mener dette vil være svært krevende for mange husholdninger. De nye kravene innebærer at kommunene må sortere ut feilsortert plast fra restavfallet, noe som krever bygging av nye sorteringsanlegg. Ifølge beregninger kan dette føre til kostnadsøkninger på over to milliarder kroner årlig. Plastretur oppfordrer kommunene til å samarbeide om regionale løsninger for å håndtere de nye kravene. For Oslo kommune kan dette innebære å gå bort fra fargede poser og heller bygge et sentralsorteringsanlegg.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår en ny strømordning kalt «Norgespris», som gir forbrukere muligheten til å velge en fastpris på 40 øre per kilowattime eller den eksisterende strømstøtten. I tillegg foreslås det å redusere momsen på nettleie fra 25 til 15 prosent. Forbrukerøkonomer mener tiltakene vil gi forutsigbarhet og lavere strømregninger for mange, spesielt i Sør- og Østlandet. Ordningen skal tre i kraft 1. oktober. Strømanalytikere påpeker at fastpris kan føre til økt strømforbruk i perioder med høy etterspørsel, da insentivet for å bruke strøm når den er billigst forsvinner.