I desember i fjor kjøpte nordmenn 5,5 millioner færre plastposer enn året før, noe som resulterte i en samlet besparelse på 30 millioner kroner. Ifølge Handelens Miljøfond er dette en positiv utvikling, spesielt med tanke på det høye forbruket i julemåneden.
Likevel er det totale gjennomsnittlige forbruket på 70 poser per person i 2024 fortsatt langt over EUs mål om 40 poser.
Prisøkningen på plastposer er en del av et tiltak for å redusere forbruket og nå EUs mål fra 2022.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Handelens Miljøfond øker prisen på plastposer til fire kroner fra 1. april 2025. Dette gjøres fordi forbruket av plastposer ikke reduseres raskt nok. Målet er å få ned forbruket til 40 poser per innbygger, men tallet ligger nå på 70. Ifølge Handelens Miljøfond er dette en frivillig kontingent som går til å løse plastens miljøutfordringer. De håper at prisøkningen vil føre til at flere bruker handlenett, sekk eller veske.
1 måned siden
Handelens Miljøfond øker plastposekontingenten med én krone, slik at prisen blir 6,50 kroner per pose. Målet er å redusere nordmenns bruk av plastposer til under 40 per person innen 2025, i tråd med EUs krav. Tiltaket er en frivillig kontingent som finansierer arbeid for å løse miljøutfordringer knyttet til plast. Undersøkelser viser at et flertall av nordmenn støtter kontingenten, og at mange bruker handlenett regelmessig.
19 dager siden
Prisen på plastposer har økt til 6,75 kroner i butikker som Kiwi, Rema 1000 og Extra, for å møte EUs krav om redusert plastposebruk. BI-professor Ragnhild Silkoset er skeptisk til at ytterligere prisøkninger vil ha stor effekt, da mange kunder ikke er prissensitive. Hun foreslår heller at butikkene vurderer å slutte å selge plastposer eller likestille prisen med gjenbruksnett. Handelsens miljøfond mottar en betydelig del av poseprisen, som brukes til miljøprosjekter. Norge ligger etter Sverige og Danmark i reduksjon av plastposebruk, men miljøfondet forventer fortsatt et fall i poseforbruket fremover.
29 dager siden
Fra 1. april øker avgiften på plastposer fra tre til fire kroner for å redusere forbruket, og for å møte EUs krav om maks 40 poser per innbygger innen 2025. Handelens Miljøfond understreker at norske forbrukere må bli flinkere til å bruke handlenett. Undersøkelser viser at mange allerede har endret vaner, men ytterligere innsats er nødvendig. Avgiften finansierer miljøtiltak, men fondet påpeker at ikke alle butikker bidrar, og oppfordrer forbrukerne til å være oppmerksomme på dette.
1 måned siden
Fra 1. april 2025 øker prisen på plastposer til fire kroner for å redusere forbruket og møte EUs krav om maksimalt 40 poser per innbygger innen utgangen av 2025. Handelens Miljøfond håper prisøkningen vil motivere de siste brukerne til å velge handlenett. En undersøkelse viser at et flertall av nordmenn støtter tiltaket og bruker handlenett regelmessig.
25 dager siden
Prisen på plastposer i dagligvarebutikker har økt med ca. 22 prosent fra 1. april, som følge av økt kontingent til Handelens Miljøfond. Handelens Miljøfond ønsker å redusere plastposeforbruket i Norge og oppfordrer folk til å bruke handlenett. Dagligvarekjedene Meny og Coop melder om nedgang i posesalget. Coop forklarer at de har høyere priser på plastposer i sine Coop Mega-butikker fordi det er dyrere å drifte supermarkeder.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg dagligvarekjeders tilbud av bæreposer. Meny opplever høy etterspørsel etter papirposer, men har leveringsutfordringer. Coop har fjernet papirposer for å satse på gjenbruk og har redusert plastposebruken betydelig. Rema 1000 tilbyr heller ikke papirposer, og understreker at den beste løsningen er å bruke poser flere ganger. Felles mål for alle kjedene er å redusere det totale poseforbruket og oppmuntre til mer miljøvennlige alternativer som gjenbruksnett.
4 måneder siden
Til tross for en generell nedgang i plastposebruk i Norge, øker salget i taxfreebutikker. Travel Retail Norway, som driver taxfreebutikkene på flere store flyplasser, oppfordrer nå kundene til å endre sine vaner. De ber reisende ta med egne handlenett for å redusere forbruket av plastposer. Selskapet har solgt 2,2 millioner plastposer så langt i år. Inntektene fra posesalget går til miljøtiltak, og selskapet jobber med å få tillatelse til å selge flergangsnett i taxfreebutikkene.
4 måneder siden
Tall fra Virke viser at nordmenn i snitt vil bruke 24 900 kroner på julehandelen i november og desember, inkludert gaver, dagligvarer og vinmonopol. Totalt anslås julehandelen å nå 138,7 milliarder kroner, en økning på 3,5 prosent fra i fjor. Samtidig viser en undersøkelse fra Respons Analyse for Sparebank 1 at nordmenn planlegger å bruke 8330 kroner ekstra til jul, en nedgang på fem prosent fra året før. Forbrukerøkonom Magne Gundersen peker på høye renter som en årsak til at mange ønsker å redusere utgiftene. Han advarer mot å bruke mer enn man har råd til og oppfordrer til planlegging for å unngå økonomiske feller.
4 måneder siden
NVE melder om redusert energibruk i Norge, hovedsakelig drevet av overgangen til elbiler og elektrifisering av sokkelen. Mellom 2015 og 2023 har energiintensiteten i Fastlands-Norge falt med 12,3 prosent, noe som indikerer mer effektiv energibruk per produsert enhet. Selv om nordmenn bruker energien mer effektivt i bygg, er det fortsatt behov for betydelige reduksjoner i strømforbruket for å nå målet om 10 TWh reduksjon innen 2030. Fornybarandelen av Norges energibruk har økt fra 61,9 prosent i 2010 til 75,8 prosent i 2022.
4 måneder siden
En reportasje fra Charlottenberg viser at prisene på julevarer i Sverige varierer stort. Noen varer, som ribbe, har blitt betydelig dyrere, mens andre fortsatt er billigere enn i Norge. Butikksjefen på Hypermat forteller at de har mange norske kunder, spesielt fra Innlandet. Priskrigen i Norge har ført til at enkelte julevarer er billigere der enn i Sverige, noe som gjør det viktigere å være prisbevisst. Den totale prisforskjellen på en handlekurv er mindre enn tidligere, men det er fortsatt penger å spare på enkelte varer.
3 måneder siden
Antallet bilister som bøtelegges for mobilbruk har gått ned, viser tall fra Utrykningspolitiet (UP). I 2024 fikk 5838 førere bot, en nedgang fra året før og nesten en halvering fra 2022. UP mener dette skyldes de høye bøtesatsene, som har økt fra 1700 kroner i 2021 til 10.200 kroner i dag. UP-sjef Knut Smedsrud er fornøyd med utviklingen og mener de høye bøtene virker avskrekkende. Totalt betalte nordmenn nesten 60 millioner kroner i mobilbøter i 2024. UP kontrollerte over 30.000 førere i fjor, og 2,4 prosent av dem brukte mobilen bak rattet.
4 måneder siden
Fra 1. januar 2025 må alle plastflasker i EU inneholde minst 25 prosent resirkulert plast, som en del av EUs direktiv om engangsplast. Dette kravet gjelder også for Norge. Forbrukere kan oppleve at flaskene får en mørkere eller mer gulaktig farge på grunn av den resirkulerte plasten. Norske produsenter ligger i forkant av dette kravet, med over 60 prosent resirkulert plast i sine flasker. Ringnes, som var først i Norge med 100 prosent resirkulert plast i 2019, har redusert andelen til 80 prosent for å øke resirkulerbarheten. Målet er å redusere klimaavtrykket fra plastflasker.
3 måneder siden
Matvareprisene i Norge opplevde en nedgang på 2,2 prosent fra november til desember, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Denne nedgangen kommer etter en periode med prisstigning i oktober og november. Prisfallet skyldes i hovedsak juletilbud og kampanjer på typiske julevarer. Til tross for nedgangen i desember, er matvareprisene samlet sett 4 prosent høyere enn i desember året før.
3 måneder siden
Regjeringen melder om en nedgang i antall personer som venter på helsehjelp. I desember var det 18.300 færre som ventet sammenlignet med samme periode i fjor. Regjeringen tilskriver dette sitt «ventetidsløft», som ble lansert i mai 2024. Ventetiden for påbegynt helsehjelp har gått ned fra 71 til 69 dager, og andelen fristbrudd er redusert fra 10 til 8 prosent. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre understreker at dette er et resultat av systematisk arbeid, men at det fortsatt er en stor jobb som gjenstår. Han forventer at sykehusene bruker de økte budsjettene aktivt for å redusere ventetidene ytterligere.