En rekke lærere og fagfolk melder om en nedgang i skriveferdighetene blant ungdom. Elever gjør barneskolefeil, sliter med grunnleggende grammatikk og blander norske og engelske ord.
Mange mener at overgangen til en mer digital og muntlig verden, samt økt bruk av KI-verktøy, bidrar til problemet. Aviser merker også at jobbsøkere skriver dårligere, noe som kan påvirke troverdigheten.
Det etterlyses mer regulering av KI-bruk i undervisningen og økt fokus på tradisjonell lese- og skriveopplæring. Nasjonale prøver i skriving ble fjernet i 2016, og det finnes ingen måling av utviklingen i rettskriving.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 dager siden
En nyhetsartikkel utforsker hvorfor unges leseevne faller. Forskere peker på sosiale medier og skjermbruk som mulige årsaker.
3 måneder siden
En kronikk på NRK Ytring beskriver hvordan mange lærere opplever en krise i klasserommet, med elever som er mer opptatt av mobiltelefoner og sosiale medier enn undervisningen. Lærere vegrer seg for å gripe inn, og forfatteren av denne artikkelen mener at dette er et problem. Han argumenterer for at ansvaret for læring er delt, og at lærere må ta ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø. Det foreslås å fjerne slagordet «ansvar for egen læring» og innføre et tydeligere regelverk med læreren som kontrollør. Artikkelen tar også til orde for å differensiere skoletilbudet og tilby alternativer til den tradisjonelle undervisningen for å engasjere elever som lett faller inn i skjerm-apati.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økende grov ordbruk og mobbing blant barn og unge, både i skolen og på nettet. Mobbeombudet i Vestland observerer at mobbespråket blir mer grenseløst, også i barneskolen. En rektor i Asker iverksatte tiltak mot stygg ordbruk etter tilbakemeldinger om problemet. Medietilsynets rapport viser at stadig flere barn får tilgang til mobil tidlig, noe som sammenfaller med økning i digital mobbing. Undersøkelser viser at mange unge opplever stygge kommentarer og negative hendelser på nettet, og at dette rammer de yngste tenåringene hardest.
1 måned siden
En ny studie viser at unge sliter mer enn eldre med å oppdage feilinformasjon på nett, noe som bekymrer medieforskere. Funnene utfordrer tidligere forskning som viste at eldre delte mer feilinformasjon. Ungdommer forteller at kunstig intelligens (KI) gjør det vanskeligere å skille ekte fra falske nyheter, spesielt på sosiale medier hvor mange får sine nyheter fra. Medievitere understreker behovet for økt mediekompetanse i utdanningen for å ruste unge til å navigere i et komplekst medielandskap, men advarer mot å skape overdreven kritikk mot etablerte nyhetskilder.
4 måneder siden
Googles nylig lanserte nynorsk stavekontroll for skoleelever har vist seg å være svært mangelfull, ifølge Språkrådet. En undersøkelse avdekket at programmet ikke oppdager de fleste feil, og til og med markerer korrekte nynorskord som feil. Dette bryter med opplæringsloven, som krever like god skrivehjelp for bokmål og nynorsk. Lærere har rapportert at stavekontrollen er mer villedende enn nyttig, og noen skoler har skrudd den helt av. Google erkjenner problemene og lover å forbedre nynorskstøtten gjennom kommende oppdateringer.
15 dager siden
En studie viser at ungdom sliter med å forstå influenseres intensjoner og skille mellom personlig og kommersielt innhold i sosiale medier. Forskere mener skolene må undervise mer i kritisk medieforståelse, og influensere oppfordres til å være åpne om reklame. Ungdom foreslår å invitere influensere til skolen for å øke forståelsen. Influensere er bekymret for skjønnhetspress og algoritmestyrt innhold, og understreker viktigheten av at foreldre og skole følger med på hva barn eksponeres for.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan mobiltelefoner og sosiale medier har utviklet seg til dopaminfabrikker som påvirker unges konsentrasjon, leseferdigheter og evne til å være uenige. Forfatteren argumenterer for at manglende regulering av skjermbruk fører til dårligere skoleresultater og økt radikalisering. Han opplever selv at mobilen har gjort ham dårligere til å konsentrere seg og koble av. Artikkelen understreker at det er naivt å tro at enkeltpersoner kan stå imot presset fra store teknologiselskaper, og at regulering er nødvendig for å beskytte barn og unge.
3 måneder siden
En økning i ADHD-diagnoser blant unge bekymrer psykiatriprofessor Lars Lien, som mener sosiale medier og en overdreven positiv fremstilling av diagnosen bidrar til en trend. Han påpeker at mange kjenner seg igjen i symptomer som dårlig konsentrasjon og hukommelse, og at dette kan føre til unødvendige utredninger. FHI bekrefter økningen, men peker også på samfunnsmessige endringer og pandemien som mulige årsaker. Utredningstall fra BUP i Hamar viser en femdobling på fem år, noe som skaper press på helsetjenesten. En studie fra 2018 viser at halvparten av ADHD-diagnosene var mangelfulle. Lien mener det er et dilemma at samfunnet behandler barn for problemer som kan være samfunnsskapte, men understreker at medisinsk behandling er nødvendig for mange.
2 måneder siden
Antallet skirenn i Norge har nesten halvert seg de siste ti årene, noe som bekymrer både eksperter og Norges Skiforbund. Nedgangen gjelder både barne- og ungdomsrenn, samt turrenn. Årsakene som nevnes er ettervirkninger av koronaepidemien, kompliserte tidtakingssystemer og mangel på funksjonærer. Skiforbundet har igangsatt «Skiløftet» for å støtte klubbene. Samtidig påpekes det at langrennssporten kan ha blitt for profesjonell, og at det er viktig å fokusere på breddeidrett og skape aktiviteter preget av lek og moro for å sikre rekrutteringen.
4 måneder siden
En artikkel om nedgangen i bruk av arendalsdialekt blant ungdom. Noen mener humorprogrammet Lille Lørdag kan være en årsak, da dialekten ble latterliggjort. En lektor bekrefter at færre snakker dialekt, og at det ikke lenger er stas å bruke bløte konsonanter. Elever tror også at TV og bokmål påvirker språket. En språkforsker peker på påvirkning fra Østlandet som en annen mulig årsak til dialektens tilbakegang. Harald Eia sier det er smigrende om de har påvirket dialekten, men at det ikke var hensikten.
1 dag siden
Antall søkere til barnehagelærerstudiet faller kraftig. Dette skaper bekymring for bemanningssituasjonen i norske barnehager.
1 måned siden
Artikkelen belyser klespress blant grunnskoleelever, der deling av antrekksbilder fører til frykt for utestenging basert på klesmerke og stil. I Kristiansand bekrefter elever at det er vanlig å sende bilder av antrekk, og at presset for å ha dyre merkeklær er stort. Rektor ved en lokal skole forteller at enkelte foreldre sliter med å imøtekomme barnas ønsker om merkeklær, mens ungdomspolitikere påpeker at klespress kan påvirke unges mentale helse. En undersøkelse viser at mange barn har mobil og er aktive på sosiale medier, noe som bidrar til presset.
3 måneder siden
Etter at en svensk skole innførte mobilforbud, oppdaget de at elevene hadde problemer med å lese analoge klokker. Elevene var bekymret for å komme for sent til timene fordi de ikke forsto de analoge klokkene i korridorene. Skolen måtte derfor sette opp digitale klokker som et supplement. En lignende situasjon oppsto ved en norsk skole, der de også oppdaget at elevene manglet kunnskap om analoge klokker etter innføring av mobilforbud. Rektoren ved den norske skolen mener dette viser at mobilforbud i skolen kan bidra til at elevene lærer seg å lese analoge klokker, men synes det er trist at ungdom ikke lærer dette hjemme.
3 måneder siden
Oslo kommune reduserer bruken av nettbrett for de yngste elevene, og prioriterer tradisjonelle læremidler som bøker og blyant. Skolebyråden fjerner kravet om at alle elever i 1. og 2. klasse skal ha eget nettbrett, begrunnet med at det har vært for mye bruk av nettbrett og at fysisk aktivitet bidrar til bedre læring. IKT Norge advarer mot å miste fordelene med teknologi, mens kunnskapsministeren støtter tiltaket, men vil ikke innføre nasjonale føringer. Det er enighet om at digitale ferdigheter er viktig, men at lesing fungerer best med trykte bøker.
25 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende søvnmangelen blant norske barn og ungdom, og fremhever skjermbruk som en sentral årsak. Konsekvensene av for lite søvn er alvorlige, med svekket hukommelse, konsentrasjon og økt risiko for psykiske problemer. Til tross for anbefalinger om å begrense skjermtid, øker bruken av melatonin blant unge. Forfatteren argumenterer for at kommersielle interesser stjeler søvnen fra oss, og etterlyser et krafttak for å bevisstgjøre foreldre om viktigheten av søvn og sette tydelige grenser for skjermbruk. Tiltak som 13-årsgrense på smarttelefon og 16 år på sosiale medier vil også bidra.