Artikkelen argumenterer for at norsk skole vil utvikle seg bedre uten stadige politiske inngrep. Politikere uten tilstrekkelig kunnskap kritiseres for å komme med skadelige krav og løfter.
Lærere og universiteter jobber kontinuerlig med å forbedre skolen gjennom bedre lærerutdanning, men trenger tid, ressurser og tillit. Kutt i lønn og utdanning undergraver skolens behov for dyktige lærere.
Skolen handler om danning og utvikling av fremtidens borgere, ikke om profitt.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 dager siden
Frp-leder Sylvi Listhaug krever at partiet får kunnskapsministerposten i en eventuell borgerlig regjering. Hun presenterer samtidig en plan for store endringer i norsk skole.
3 dager siden
Frps leder Sylvi Listhaug presenterer ambisiøse planer for norsk skole. Partiet ønsker å få kunnskapsministeren for å gjennomføre store endringer.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Sylvi Listhaugs skolepolitikk, og hevder den er preget av manglende erfaring og en repetisjon av tidligere feilslåtte løsninger. Listhaug ønsker mer pugging, testing og privatisering, noe forfatteren mener vil føre til økte forskjeller og dårligere resultater. Forfatteren argumenterer for at Listhaugs politikk er i strid med ekspertanbefalinger om mer lek og fellesskap i skolen, og frykter at den kan føre til svenske tilstander med større sosiale forskjeller.
2 måneder siden
Fremskrittspartiet (FrP) ønsker en ny retning i skolepolitikken med økt bruk av nivådeling, tydeligere læreplaner og styrket lærerautoritet. Partiet mener elever som forstyrrer undervisningen, skal få et tilrettelagt tilbud utenfor klassen for å sikre et godt læringsmiljø for alle. FrP understreker viktigheten av både lek og læring, og avviser Rødts påstand om at de vil fjerne leken fra skolen. De kritiserer også Rødt for å skylde på private skoler for problemene i svensk skole, og mener isteden at en feilslått innvandringspolitikk er hovedårsaken.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer viktigheten av relasjoner og kjærlighet i skolen. Forfatteren kritiserer dagens skolesystem for å fokusere for mye på faglig ekspertise og for lite på å bygge sterke relasjoner mellom elever og lærere. Det argumenteres for at gode relasjoner er avgjørende for elevenes trivsel og læring, og at mer disiplin og krav ikke er løsningen på utfordringene i skolen. Forfatteren mener at skolen bør prioritere å skape et miljø der elevene føler seg sett og verdsatt, og at dette er et viktigere mål enn å fokusere på nasjonale prøver.
3 måneder siden
En kronikk på NRK Ytring beskriver hvordan mange lærere opplever en krise i klasserommet, med elever som er mer opptatt av mobiltelefoner og sosiale medier enn undervisningen. Lærere vegrer seg for å gripe inn, og forfatteren av denne artikkelen mener at dette er et problem. Han argumenterer for at ansvaret for læring er delt, og at lærere må ta ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø. Det foreslås å fjerne slagordet «ansvar for egen læring» og innføre et tydeligere regelverk med læreren som kontrollør. Artikkelen tar også til orde for å differensiere skoletilbudet og tilby alternativer til den tradisjonelle undervisningen for å engasjere elever som lett faller inn i skjerm-apati.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer den lave studiestøtten i Norge, som tvinger mange studenter til å jobbe ved siden av studiene. Det påpekes at flere politikere mangler høyere utdanning sammenlignet med befolkningen og utenlandske kolleger. Samtidig får ukrainske flyktninger betydelig høyere støtte enn studenter. Den svake kronen og høye kostnader gjør det vanskelig for norske studenter å studere i utlandet, noe som har ført til en nedgang i antall studenter som studerer utenlands. Artikkelen argumenterer for økt studiestøtte og mer støtte til studenter som ønsker å studere i utlandet.
1 måned siden
Erna Solberg og Tina Bru fra Høyre vil stramme opp disiplinen i skolen for å bedre elevenes læring. De ønsker tydeligere klasseledelse, mindre uro, og skjerpet fokus på fravær fra første klasse. Solberg og Bru mener elevene må trenes på å bli mer utholdende og konsentrerte, og at flere yrkesgrupper bør inn i skolen for å støtte lærerne. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) kritiserer utspillet og mener Høyre har svekket lærernes posisjon i skolen, og at de etterlot seg en teoritung og stillesittende skole.
23 dager siden
Artikkelen kritiserer kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns forslag om å fjerne digitale ferdigheter som en av de grunnleggende ferdighetene i barneskolen. Det argumenteres for at digitale ferdigheter er essensielt for å delta i samfunnet og arbeidslivet, og at mangel på slike ferdigheter kan skape digitale klasseskiller. Utdanningsdirektoratet skal vurdere forslaget, men artikkelforfatteren mener det er et populistisk valgkamputspill uten faglig underbygging. Det fremheves at digitale ferdigheter handler om mer enn bare bruk av sosiale medier, og at opplæring er nødvendig for å unngå misbruk og utnyttelse.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer VGs og kunnskapsministerens fremstilling av skolemiljøet ved Ullern og Bjørnholt videregående skoler, og mener fokuset på enkelthendelser og anonyme kilder gir et skjevt bilde. Kunnskapsministerens forslag om å forby russeklær blir sett på som overfladisk symbolpolitikk. Byrådet i Oslo fremhever egne tiltak for å bedre skolemiljøet, redusere utenforskap og sikre at flere elever fullfører videregående skole. De understreker at negative holdninger dannes utenfor skolen og at voksne må være gode rollemodeller, og inviterer kunnskapsministeren til å se helheten i Osloskolen.
28 dager siden
Artikkelen omhandler den store mangelen på pedagoger i norske barnehager, til tross for at de fleste oppfyller bemanningsnormen. Flere kommuner har gjennomført pilotprosjekter med styrket bemanning, som viser svært gode resultater, men disse avsluttes grunnet manglende finansiering. Utdanningsforbundet er bekymret for nedgangen i søkere til barnehagelærerutdanningen og mener regjeringens bevilgning er utilstrekkelig. En ny veileder skal klargjøre bemanningskravene, men vil ikke løse de underliggende problemene. Kommunene etterspør mer penger for å kunne ansette nok folk og sikre god bemanning i barnehagene, og påpeker at dagens situasjon går utover både barn, foreldre og ansatte.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer behovet for bedre sikkerhet i norske skoler etter skoleskytingen i Sverige og tidligere voldsepisoder i Norge. Det argumenteres for at skoler må iverksette tiltak for å hindre uvedkommende adgang, som for eksempel bedre oppsyn og innpasseringsrutiner. Forslag omfatter også kameraovervåking i fellesområder og strengere håndheving av forbud mot våpen. Artikkelen understreker viktigheten av foreldres og læreres engasjement for å sikre en trygg skolehverdag for elevene.
1 måned siden
Høyre og Nordkalottfolket kritiserer Sametingets tilbud om gratis barnehageplasser i samiske barnehager utenfor kjerneområdene. Kritikken går ut på at midlene heller burde vært brukt på å utdanne flere samiskspråklige lærere, da ordningen slik den er nå favoriserer enkelte familier uten å løse det underliggende problemet med lærermangel. Sametingsråden forsvarer ordningen og mener den er et viktig rekrutteringsgrunnlag for å øke antall samiske språkbrukere, samtidig som de har stipendordninger for å utdanne lærere. Foreldreutvalget støtter begge tiltakene, mens kunnskapsministeren overlater til Sametinget å kommentere ordningen.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges nåværende politiske kurs er skadelig for verdiskaping og norsk eierskap. Den kritiserer økte eierskatter, spesielt formuesskatten på arbeidende kapital, som rammer norskeide bedrifter. Artikkelen fremhever viktigheten av norsk eierskap for å opprettholde hovedkontor og beslutningsmyndighet i Norge, og frykter at landet vil sakke akterut uten et sterkt privat næringsliv. Det hevdes at skattesystemet favoriserer passive investorer og at det er behov for en ny politisk kurs med lavere skatter og mindre byråkrati for å sikre fremtidig velferd og vekst.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge har for mange lover og regler, som kveler lokaldemokratiet og næringslivet. Eit døme er eit entreprenørselskap som må fylla ut 45 000 skjema for å dokumentera opplæring av tilsette. Regelrådet har gitt raudt lys til mange lovforslag på grunn av mangelfulle konsekvensutgreiingar for næringslivet. Stortingets lærarnorm har også ført til vanskelegare prioritering av ressursar i skolen. Forfattaren meiner det er behov for meir tillit til fagfolk og mindre byråkrati, og at regelrytteriet har gått for langt.