Unge uttrykker bekymring for den raske utviklingen av kunstig intelligens (AI) og dens innvirkning på samfunnet. De peker på problemer som juks i skolen, spredning av falske nyheter og potensiell jobberstatning.
Det argumenteres for at Norge må innføre strengere retningslinjer for AI-bruk, med fokus på personvern og etisk ansvar, og at skoler må lære opp elever om AI. Bedrifter må også holdes ansvarlige for teknologien de utvikler.
Ungdom krever å bli inkludert i prosessen, da de er de som må leve med konsekvensene av AI-utviklingen. Det understrekes at det haster med å handle før teknologien løper løpsk.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Unge reagerer på det høye energiforbruket og klimaavtrykket til kunstig intelligens (KI), som for eksempel ChatGPT. Et KI-søk genererer ti ganger mer klimautslipp enn et Google-søk, og datakraften som trengs for KI dobles omtrent hver 100. dag. Datasentre for KI krever mye energi og kjøling, noe som fører til økte klimagassutslipp. Microsoft og Google har rapportert betydelige økninger i sine klimautslipp på grunn av KI. Studenter er bekymret for utviklingen og mener det bør være restriksjoner på bruken. En ekspert mener vi bør begrense bruken av KI, men ikke stoppe den helt, og oppfordrer til bevisst bruk.
1 måned siden
Studenter ved UiT etterlyser bedre informasjon om retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) på eksamen, da de er usikre på hva som er tillatt og hvordan KI-bruk dokumenteres korrekt. En undersøkelse viser at bruken av KI i studiearbeidet øker, men mange studenter mangler tilstrekkelig opplæring, noe som fører til frykt for å bli tatt for fusk. Studentparlamentet understreker behovet for bedre vurderingsformer og integrering av KI i undervisningen. UiT erkjenner behovet for tydeligere retningslinjer, men påpeker at utviklingen er rask og at det vil ta tid å få full oversikt. Både professorer og næringsliv mener KI-kunnskaper vil være viktig i arbeidslivet fremover.
4 måneder siden
En artikkel fra NRK omhandler hvordan ungdom bruker kunstig intelligens (KI) i hverdagen. En 16 år gammel jente, Ida, brukte ChatGPT til å skrive en unnskyldning til moren sin og en trøstemelding til en venninne. Undersøkelser viser at syv av ti unge bruker KI daglig, ofte for å formulere meldinger. Psykologer og forskere uttrykker bekymring for at dette kan føre til mer overfladiske vennskap og at unge stoler mer på KI enn på mennesker. Samtidig understrekes det at unge har dømmekraft og evne til å tenke kritisk, men at det er viktig å være klar over KI sine begrensninger.
1 måned siden
Henrik Skaug Sætra, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, advarer i sin nye bok om at kunstig intelligens (KI) kan skade demokratiet ved å påvirke folks evne til å være gode demokratiske borgere. Han kritiserer regjeringens digitaliseringsstrategi for å gi for mye makt til teknologiselskaper, og frykter at KI-styrte algoritmer på sosiale medier vil føre til vridde nyheter og valgpåvirkning, spesielt blant unge. Digitaliseringsminister Karianne Tung svarer at regjeringen jobber for en etisk og trygg bruk av KI, og fremhever EUs «Digital Services Act» som et viktig tiltak for å regulere tekgiganter. Hun understreker behovet for å balansere innovasjon med ansvarlighet og å stå samlet om demokratiske verdier i møte med den teknologiske utviklingen.
16 dager siden
Valgdirektoratet og forskere uttrykker bekymring for at unge velgere i økende grad bruker sosiale medier som sin primære informasjonskilde, noe som øker risikoen for valgpåvirkning. Algoritmer på sosiale medier skreddersyr innhold og kan skape ekkokammer, som igjen kan føre til en fordreid virkelighetsoppfatning. Selv om det ikke er konkrete bevis for at fremmede makter vil påvirke norske valg, understrekes viktigheten av kildekritikk og bevissthet rundt trusselen. Store medieaktører som NRK tar grep for å beskytte seg mot potensielle påvirkningsaksjoner. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) påpeker at valgpåvirkning er en økende internasjonal trussel, og at dette kan utgjøre et demokratisk problem.
1 måned siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt unges økende bruk av kreditt, spesielt gjennom betalingsløsninger som Klarna. Forbrukerrådet og Sparebank 1 advarer om at dette kan føre til vanebasert bruk og gjeldsproblemer. Gjeldsregisteret viser en betydelig økning i antall unge med forbrukskreditt. Klarna avviser at deres tjeneste er spesielt rettet mot unge, og understreker at de har tydelige betingelser og få skjulte gebyrer. De fleste kjøp gjennomføres uten rente- og gebyrbelastning.
1 måned siden
En ny studie viser at unge sliter mer enn eldre med å oppdage feilinformasjon på nett, noe som bekymrer medieforskere. Funnene utfordrer tidligere forskning som viste at eldre delte mer feilinformasjon. Ungdommer forteller at kunstig intelligens (KI) gjør det vanskeligere å skille ekte fra falske nyheter, spesielt på sosiale medier hvor mange får sine nyheter fra. Medievitere understreker behovet for økt mediekompetanse i utdanningen for å ruste unge til å navigere i et komplekst medielandskap, men advarer mot å skape overdreven kritikk mot etablerte nyhetskilder.
27 dager siden
MDG slår alarm om spredning av falske bilder generert av kunstig intelligens på sosiale medier, og krever umiddelbare tiltak for å merke slikt innhold. De mener dette truer demokratiet ved å spre desinformasjon. Digitaliseringsministeren deler bekymringen og viser til regjeringens arbeid med å innføre EUs forordning om kunstig intelligens, men MDG mener dette tar for lang tid. En ekspert påpeker at KI-bilder kan skade troverdigheten til fotografiet og bidra til visuell forsøpling på nettet.
2 måneder siden
Kripos advarer om at kunstig intelligens kan misbruke familiebilder til å lage overgrepsbilder, noe de forventer vil øke i Norge. Politiet frykter at det vil bli vanskeligere å skille mellom ekte og falske overgrep, noe som vil vanskeliggjøre etterforskningen. De råder foreldre til å være forsiktige med deling av bilder på sosiale medier. Sikkerhetsrådgivere understreker at deling av bilder kan få store konsekvenser for barn. Redd Barna ser også en økning i kunstig overgrepsmateriale og mener at de digitale plattformene må ta ansvar og lovreguleres for å beskytte barn.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan store summer investeres i kunstig intelligens (AI) for bruk i forsvarsindustrien, drevet av risikokapital. Utviklingen skjer raskt, særlig i USA, men også i Europa. Det reises bekymringer rundt etiske problemstillinger, dehumanisering av krigføring, og at konflikter blir brukt som testområder for ny teknologi. En professor advarer mot at teknologibransjens mentalitet om rask utvikling og risikotaking kan være farlig i forsvarssektoren. Regjeringen er klar over utviklingen og ønsker privat kapital velkommen, men understreker viktigheten av å følge folkeretten.
1 måned siden
Politidirektøren presenterer en trusselvurdering som uttrykker økende bekymring for organisert kriminalitet, narkotikanettverk og rekruttering av unge til kriminelle miljøer. Politiet ser en økning i voldslovbrudd blant barn og unge, der sosiale medier benyttes som rekrutteringsarena. Kunstig intelligens gir kriminelle nye muligheter, blant annet for å spre falsk informasjon og utvikle sofistikerte bedragerimetoder. Politiet fremhever også utfordringer knyttet til kommende stortingsvalg, der teknologi kan brukes til å forvirre eller manipulere velgere.
15 dager siden
Artikkelforfatteren uttrykker bekymring for den økende bruken av smarttelefoner blant barn i stadig yngre alderstrinn, og hvordan dette påvirker deres utvikling og sosiale ferdigheter. Hun fremhever presset foreldre føler for å gi barna tilgang til sosiale medier og avanserte spill, og frykter konsekvensene for barns lek og selvbilde. Hun oppfordrer foreldre til å diskutere mobilbruk tidlig, helst før skolestart, og vurderer om en "dumtelefon" kan være et bedre alternativ for å skjerme barna fra skadelig innhold og overdreven skjermtid.
2 måneder siden
Justisminister Astri Aas-Hansen uttrykker stor bekymring over den utbredte delingen av krenkende bilder og videoer blant barn og unge. Hun understreker at dette er et samfunnsproblem som krever ansvar fra både foreldre, barn og myndigheter. Politiet har sett tilfeller av barn ned i tiårsalderen som deler overgrepsmateriale, og gjerningspersoner som filmer overgrep. Aas-Hansen fremhever at slik deling er straffbar og kan føre til livslange konsekvenser for ofrene. Hun viser til at straffeloven er oppdatert for å håndtere dette, og at politiet har opprettet flere hundre saker. Flere ministre lover nå å fremskynde arbeidet med å innføre 15-årsgrense på sosiale medier.
4 måneder siden
Forbrukerrådet uttrykker bekymring over den høye andelen ungdom som drikker energidrikk ukentlig, og etterlyser en snarlig innføring av den vedtatte 16-årsgrensen. En fersk undersøkelse viser at halvparten av ungdom mellom 13 og 18 år drikker energidrikk ukentlig, og en av ti drikker det daglig. Forbrukerrådet mener energidrikk er et avhengighetsskapende produkt som ikke er anbefalt for barn, og at bruken har blitt normalisert over flere år. De er også kritiske til markedsføringen av produktene rettet mot ungdom, spesielt i sosiale medier. Salget av energidrikk har økt betydelig det siste året.
16 dager siden
En studie viser at ungdom sliter med å forstå influenseres intensjoner og skille mellom personlig og kommersielt innhold i sosiale medier. Forskere mener skolene må undervise mer i kritisk medieforståelse, og influensere oppfordres til å være åpne om reklame. Ungdom foreslår å invitere influensere til skolen for å øke forståelsen. Influensere er bekymret for skjønnhetspress og algoritmestyrt innhold, og understreker viktigheten av at foreldre og skole følger med på hva barn eksponeres for.