En rapport fra Verdens økonomiske forum viser at teknologisk utvikling, det grønne skiftet og en aldrende befolkning vil skape nye jobbmuligheter, men også kreve at folk tilegner seg nye ferdigheter. Artikkelen utforsker hvordan unge forholder seg til studievalg i lys av disse endringene, og belyser både viktigheten av teknologikompetanse og tradisjonelle yrker som landbruk.
Elever som Anne og Malin deler sine tanker om fremtiden. Samtidig understrekes betydningen av personlige egenskaper som kreativitet og kommunikasjon.
Nye regler gir større fleksibilitet i studievalg, og eksperter råder unge til å følge interessene sine og være forberedt på endringer i karrieren.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
16 dager siden
Sosialantropolog Thorgeir Kolshus oppfordrer unge til å stresse mindre med utdanningsvalg, da mange karrierevalg tas for tidlig. Han mener det er positivt å bytte retning og at all erfaring er nyttig. Claudia Antwi-Adjei Hedegaard fremhever at rask teknologiutvikling krever fleksibilitet og evne til å lære og avlære. Heikki Holmås understreker viktigheten av å vurdere praktiske ting som lønn, samtidig som man velger noe inspirerende. Kolshus sammenligner utdanning med foreldrerollen, hvor man utsettes for nye utfordringer og oppdager skjulte interesser, og konkluderer med at det ikke er mulig å kaste bort tid.
20 dager siden
Artikkelen gir syv råd til ungdom og foreldre om studievalg i en tid preget av kunstig intelligens (KI). Den understreker viktigheten av å kombinere teknologisk forståelse med menneskelige ferdigheter som dømmekraft og kritisk tenkning. Rådene inkluderer å lære om data, tenke robust, eksperimentere med ulike fag, utvikle menneskelige fortrinn, bruke KI som støtte, tro på egen læringsevne og finne læringsglede. Artikkelen konkluderer med at fremtiden tilhører de lærevillige som kan tilpasse seg raskt og kombinere teknologi med menneskelige ferdigheter.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan usikkerhet påvirker unges utdanningsvalg, med mange som ønsker garanti for jobb etter endt utdanning. NHOs kompetansebarometer viser at det er stor mangel på faglært arbeidskraft i flere bransjer, som industri, bygg og anlegg, helse, IT og transport. Dette fører til at bedrifter ikke får utvidet virksomheten sin, og i verste fall må redusere driften. Artikkelen fremhever også at det er et stort behov for frisører, da antallet lærlinger har sunket betraktelig de siste årene. Regjeringen har varslet et mål om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, noe som vil skape et stort behov for murere, taktekkere og tømrere.
1 måned siden
Artikkelen handlar om den aukande populariteten til yrkesfag blant ungdom. Rekordmange har søkt seg til yrkesfag, og kunnskapsministeren understrekar behovet for fagarbeidarar i framtida. Albana, ein elev ved teknologi- og industrifag, fortel om sitt val og oppfordrar andre til å vurdere yrkesfag. Ho trekkjer fram at det er viktig å vere førebudd på arbeidslivet. Helse- og oppvekstfag er mest populært, men teknologi- og industrifag følger like bak. Artikkelen viser også at fleire jenter vel yrkesfag, men at det fortsatt er eit ønske om fleire jenter i desse klassene.
16 dager siden
Artikkelen beroliger unge som står overfor studievalg og understreker at det ikke er verdens undergang om man velger feil. Forfatteren oppfordrer til å se studievalget som en mulighet for læring og utvikling, og minner om at det alltid er mulig å endre retning senere i livet. Det anbefales å vurdere utdanninger som er etterspurt i arbeidsmarkedet, spesielt innen helse, omsorg og fagarbeid. Forfatteren deler personlige erfaringer om å bytte karriere for å finne mer mening i arbeidet, og oppfordrer leserne til å prioritere trivsel og personlig tilfredsstillelse.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan generasjon Z endrer arbeidslivet med sine krav om høy lønn, fleksibilitet, medbestemmelse og en god balanse mellom jobb og fritid. Unge arbeidstakere er mindre lojale og bytter jobb raskt hvis forventningene ikke innfris. Emilie Stordalen fra Strawberry understreker at bedrifter må tilpasse seg for å tiltrekke og beholde denne generasjonen, som snart vil utgjøre en stor del av arbeidsstyrken. Strawberry har innført tiltak som fokus på mental helse, likestilling og digitale verktøy for å møte de unges behov. Artikkelen konkluderer med at de unges krav kan føre til et mer inkluderende og fleksibelt arbeidsliv for alle generasjoner.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan generasjon Z endrer arbeidslivet med sine krav om fleksibilitet, meningsfulle oppgaver og balanse mellom jobb og fritid. De ser på jobbintervjuet som en gjensidig vurdering, og er ikke villige til å akseptere arbeidsvilkår som går på bekostning av deres verdier. Ledere oppfordres til å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø og utviklingsmuligheter for å tiltrekke seg denne generasjonen. Artikkelen understreker at generasjon Z trenger veiledning, men at deres krav kan være en styrke som bidrar til en sunnere og mer fremtidsrettet arbeidskultur.
2 måneder siden
Artikkelen undersøker økende misnøye blant unge arbeidstakere i Norge, der mange opplever tradisjonelle jobber som lite fleksible og meningsfulle. Flere søker alternative løsninger som daytrading eller et liv på gård for å oppnå større kontroll og tilfredsstillelse. Produktivitetsøkningen har ikke ført til kortere arbeidstider, noe som bidrar til utbrenthet. Samtidig rettes det kritikk mot ungdommen for å være selvsentrert og overse muligheter i arbeidslivet. Det argumenteres for en nødvendig debatt om hvordan arbeidslivet kan tilpasses for å møte unges behov og ønsker, inkludert mer fleksible arbeidsordninger.
2 måneder siden
Artikkelen presenterer fem utradisjonelle studieretninger innen videregående opplæring, inkludert hundekjøring, e-sport, dronefag, bilskade, lakk og karosseri, samt hestefag. Karriereveileder Kiya Ahmed understreker viktigheten av å velge noe man har lyst til å prøve, og å være åpen for at planen kan endre seg. Søknadsfristen nærmer seg, og artikkelen oppfordrer ungdom til å stole på egne interesser og styrker ved valg av studieretning. Muligheten for omvalg understrekes også, dersom man ønsker å bytte utdanning underveis.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over økt sårbarhet og usikkerhet i verden, og stiller spørsmål ved Norges beredskap. Den beskriver hvordan unge menneskers engasjement i Forsvaret øker, samtidig som det rapporteres om nedbemanning og mangel på ressurser. Forfatteren peker på nødvendigheten av å styrke det norske forsvaret, redusere avhengigheten av USA, og forbedre Forsvarets interne effektivitet. Artikkelen understreker også viktigheten av å oppmuntre unge til å velge en militær karriere og sikre at de får meningsfulle oppgaver for å bidra til Norges sikkerhet.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at næringslivet trenger Generasjon Z, som er født mellom 1995 og 2010. Generasjon Z har vokst opp med teknologi og har en naturlig forståelse for AI og IKT, noe som er verdifullt for den digitale omstillingen. Mangelen på kompetanse innen teknologi gjør det viktig å inkludere denne generasjonen. Bedrifter rekrutterer unge for å få ny kunnskap og perspektiver, og for å bidra til innovasjon. Artikkelen konkluderer med at både Gen Z og næringslivet trenger hverandre for å løse fremtidens utfordringer.
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan økende levealder og en aldrende befolkning legger press på Norges pensjonssystem. Unge arbeidstakere må forberede seg på å jobbe lenger for å oppnå samme pensjonsnivå som tidligere generasjoner. Navs pensjonsutgifter øker kraftig, og pensjonsreformen med levealdersjustering er innført for å møte utfordringene. De som slutter tidlig kan ha rett til slitertillegg eller særalderspensjon. Artikkelen gir tips om pensjonssparing, inkludert BSU, boligsparing og viktigheten av gode pensjonsordninger via arbeidsgiver.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot stereotypen om at Generasjon Z er apatisk og krevende. Den fremhever at unge arbeidstakere stiller spørsmål ved utdaterte ledelsesmodeller og søker fleksibilitet, autonomi og meningsfylt arbeid. Generasjon Z har vokst opp i en verden preget av usikkerhet og raske endringer, og ønsker å bidra med sine digitale ferdigheter og nye perspektiver. Artikkelen understreker behovet for at ledere tilpasser seg et hybridarbeidsliv og gir hyppige tilbakemeldinger for å skape en arbeidsplass hvor Generasjon Z trives og kan utvikle seg.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg utfordringene knyttet til generasjon Z i arbeidslivet. Arbeidsgivere opplever at de unge har lavere arbeidsmoral og for høye forventninger, samtidig som de ønsker fleksibilitet, hjemmekontor og myke ledere. Generasjon Z er formet av en tøffere hverdag med store endringer og sliter med psykisk helse. De har mindre lojalitet til arbeidsplassen og søker mening i jobben. Det er et gap mellom de unges forventninger og arbeidslivets realiteter, spesielt i helse- og omsorgssektoren, hvor det er mangel på arbeidskraft. Artikkelen konkluderer med at arbeidsgivere må møte noen av de forventningene generasjon Z har for å sikre fremtidig arbeidskraft.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker utfordringene og mulighetene ved å lede Generasjon Z i arbeidslivet, og understreker behovet for gjensidig tilpasning mellom ledere og den yngre generasjonen. Den belyser et gap mellom lederes forventninger og unges ønsker, der sosiale medier spiller en stor rolle i synet på arbeid. Forfatteren argumenterer for at ledere må forstå Generasjon Zs perspektiv, som er preget av teknologi, fleksibilitet og et ønske om å bidra til noe større. Samtidig må de unge lære verdien av hardt arbeid og ansvar. En hybrid arbeidsmodell, som kombinerer frihet med tydelige krav og anerkjenner både individuelle resultater og sosialt bidrag, kan bygge bro mellom generasjonene og skape et engasjerende arbeidsmiljø.