Artikkelen argumenterer for at næringslivet trenger Generasjon Z, som er født mellom 1995 og 2010. Generasjon Z har vokst opp med teknologi og har en naturlig forståelse for AI og IKT, noe som er verdifullt for den digitale omstillingen.
Mangelen på kompetanse innen teknologi gjør det viktig å inkludere denne generasjonen. Bedrifter rekrutterer unge for å få ny kunnskap og perspektiver, og for å bidra til innovasjon.
Artikkelen konkluderer med at både Gen Z og næringslivet trenger hverandre for å løse fremtidens utfordringer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot stereotypen om at Generasjon Z er apatisk og krevende. Den fremhever at unge arbeidstakere stiller spørsmål ved utdaterte ledelsesmodeller og søker fleksibilitet, autonomi og meningsfylt arbeid. Generasjon Z har vokst opp i en verden preget av usikkerhet og raske endringer, og ønsker å bidra med sine digitale ferdigheter og nye perspektiver. Artikkelen understreker behovet for at ledere tilpasser seg et hybridarbeidsliv og gir hyppige tilbakemeldinger for å skape en arbeidsplass hvor Generasjon Z trives og kan utvikle seg.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker utfordringene og mulighetene ved å lede Generasjon Z i arbeidslivet, og understreker behovet for gjensidig tilpasning mellom ledere og den yngre generasjonen. Den belyser et gap mellom lederes forventninger og unges ønsker, der sosiale medier spiller en stor rolle i synet på arbeid. Forfatteren argumenterer for at ledere må forstå Generasjon Zs perspektiv, som er preget av teknologi, fleksibilitet og et ønske om å bidra til noe større. Samtidig må de unge lære verdien av hardt arbeid og ansvar. En hybrid arbeidsmodell, som kombinerer frihet med tydelige krav og anerkjenner både individuelle resultater og sosialt bidrag, kan bygge bro mellom generasjonene og skape et engasjerende arbeidsmiljø.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan generasjon Z endrer arbeidslivet med sine krav om fleksibilitet, meningsfulle oppgaver og balanse mellom jobb og fritid. De ser på jobbintervjuet som en gjensidig vurdering, og er ikke villige til å akseptere arbeidsvilkår som går på bekostning av deres verdier. Ledere oppfordres til å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø og utviklingsmuligheter for å tiltrekke seg denne generasjonen. Artikkelen understreker at generasjon Z trenger veiledning, men at deres krav kan være en styrke som bidrar til en sunnere og mer fremtidsrettet arbeidskultur.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan generasjon Z endrer arbeidslivet med sine krav om høy lønn, fleksibilitet, medbestemmelse og en god balanse mellom jobb og fritid. Unge arbeidstakere er mindre lojale og bytter jobb raskt hvis forventningene ikke innfris. Emilie Stordalen fra Strawberry understreker at bedrifter må tilpasse seg for å tiltrekke og beholde denne generasjonen, som snart vil utgjøre en stor del av arbeidsstyrken. Strawberry har innført tiltak som fokus på mental helse, likestilling og digitale verktøy for å møte de unges behov. Artikkelen konkluderer med at de unges krav kan føre til et mer inkluderende og fleksibelt arbeidsliv for alle generasjoner.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg utfordringene knyttet til generasjon Z i arbeidslivet. Arbeidsgivere opplever at de unge har lavere arbeidsmoral og for høye forventninger, samtidig som de ønsker fleksibilitet, hjemmekontor og myke ledere. Generasjon Z er formet av en tøffere hverdag med store endringer og sliter med psykisk helse. De har mindre lojalitet til arbeidsplassen og søker mening i jobben. Det er et gap mellom de unges forventninger og arbeidslivets realiteter, spesielt i helse- og omsorgssektoren, hvor det er mangel på arbeidskraft. Artikkelen konkluderer med at arbeidsgivere må møte noen av de forventningene generasjon Z har for å sikre fremtidig arbeidskraft.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot forbud som løsning på skjermbruk blant barn og unge, og fremhever viktigheten av å lære elevene å bruke skjermen som et verktøy. Forfatteren understreker at skjermbruk i klasserommet gir tilgang til kunnskap og kreativitet, men også utfordringer som distraksjon og avhengighet. Det foreslås at skolen og hjemmet bør samarbeide om å modellere gode vaner og undervise i digital dømmekraft, fremfor å innføre rigide restriksjoner. Artikkelen konkluderer med at digital kompetanse er nødvendig i fremtidens samfunn, og at skjermtid bør sees som en del av en større helhet.
3 måneder siden
Emilie Anker Stordalen mener ledere må forstå Generasjon Z bedre, da de snart utgjør en stor del av arbeidsstyrken. Hun påpeker at denne generasjonen forventer høy lønn, fleksibilitet og et godt arbeidsmiljø. Samtidig viser en rapport at mange i Gen Z opplever psykiske utfordringer knyttet til jobb. Stordalen understreker at arbeidsgivere må tilpasse seg ved å tilby moderne verktøy, være tydelige på sine verdier og legge til rette for tettere oppfølging. Hun nevner også at bedrifter vurderer å ansette bedriftspsykologer for å støtte denne generasjonen.
3 måneder siden
Malin Moe Neeraas (26), innovasjonsdirektør, hevder at utfordringer med å lede generasjon Z ofte skyldes manglende lederegenskaper. Hun påpeker at Gen Z er vant til individuell tilpasning og stiller derfor høye krav til ledere. En undersøkelse viser at en betydelig andel av Gen Z opplever psykiske vansker relatert til jobb. Malin Oppedal (26), leder i Sats, understreker viktigheten av å anerkjenne og respektere unge ansatte. Gen Z ønsker å være seg selv på jobb, og har verdifull kunnskap om endringsledelse. Begge lederne mener at fremtidens ledere må være mer medmenneskelige og personlige.
2 måneder siden
En rapport fra Verdens økonomiske forum viser at teknologisk utvikling, det grønne skiftet og en aldrende befolkning vil skape nye jobbmuligheter, men også kreve at folk tilegner seg nye ferdigheter. Artikkelen utforsker hvordan unge forholder seg til studievalg i lys av disse endringene, og belyser både viktigheten av teknologikompetanse og tradisjonelle yrker som landbruk. Elever som Anne og Malin deler sine tanker om fremtiden. Samtidig understrekes betydningen av personlige egenskaper som kreativitet og kommunikasjon. Nye regler gir større fleksibilitet i studievalg, og eksperter råder unge til å følge interessene sine og være forberedt på endringer i karrieren.
1 måned siden
Artikkelen undersøker Gen Zs forhold til arbeid, og om generasjonen har innsett at spillereglene har endret seg. Den ser på faktorer som økende psykiske plager, mangel på utholdenhet, forventninger om arv, og et teknofeudalistisk system der store plattformer eier produktiviteten gjennom data. Artikkelen diskuterer også hvordan konstant tilkobling og informasjonsflyt kan føre til utbrenthet, og antyder at AI kan være en mulig løsning på informasjons-overbelastningen. Den stiller spørsmål ved om Gen Z jobber for lite, har gjennomskuet spillereglene, eller rett og slett har innsett at livet er mer enn bare arbeid.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan usikkerhet påvirker unges utdanningsvalg, med mange som ønsker garanti for jobb etter endt utdanning. NHOs kompetansebarometer viser at det er stor mangel på faglært arbeidskraft i flere bransjer, som industri, bygg og anlegg, helse, IT og transport. Dette fører til at bedrifter ikke får utvidet virksomheten sin, og i verste fall må redusere driften. Artikkelen fremhever også at det er et stort behov for frisører, da antallet lærlinger har sunket betraktelig de siste årene. Regjeringen har varslet et mål om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, noe som vil skape et stort behov for murere, taktekkere og tømrere.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer kritikken mot Generasjon Z som lat og vanskelig å lede, og argumenterer for at dette kan skyldes pandemiens inngripen i ungdomstiden. Forfatteren påpeker at mange unge mistet verdifull undervisning, sosialisering og utviklingsmuligheter. Dette resulterte i et gap i opplæringen som ikke ble tilstrekkelig håndtert. Forfatteren understreker at unge trenger støtte og veiledning, og at arbeidsgivere og lærere må tørre å stille tydelige forventninger. Til tross for negative stempler, er unge også hardtarbeidende og villige til å lære, og fortjener en sjanse til å vise sitt potensial.
1 måned siden
Norske næringslivsledere oppfatter generasjon Z som mer krevende arbeidstakere, ifølge en NHO-undersøkelse presentert i NRK Debatten. Lederne mener denne generasjonen har større forventninger til fleksibilitet og balanse mellom jobb og fritid, men også at de viser lavere arbeidsmoral. Representanter fra generasjon Z påpeker at det er viktig å ta hensyn til de økonomiske realitetene dagens unge møter, og at de ønsker å bidra, men trenger fleksibilitet og forståelse. Noen ledere har også uttalt at unge arbeidstakere er mer «skjøre» og krever en annen type oppfølging enn tidligere generasjoner.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker utfordringene generasjon Z møter i arbeidslivet, preget av negative forventninger og mistenkeliggjøring. Forfatteren, som selv tilhører generasjon Z og er sykmeldt, føler behov for å forklare sin situasjon for å unngå å bli sett på som en del av en «problemgenerasjon». Samtidig understrekes det at mange unge står utenfor både skole og arbeid, noe som representerer et stort samfunnsproblem. Forfatteren argumenterer for at en konstruktiv tilnærming er nødvendig for å inkludere og balansere forventningene mellom generasjoner, fremfor å stigmatisere en hel gruppe.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg kritikken som rettes mot Generasjon Z i arbeidslivet. Arbeidslivsekspert Per Henrik Stenstrøm mener kritikken er overdrevet og potensielt skadelig, da han ikke gjenkjenner problemstillingene i samtaler med ledere. Direktør Irene Halvorsen påpeker at ulike generasjoner alltid har hatt forskjellige forventninger og behov. En undersøkelse understreker at Generasjon Z vurderer arbeidsgivers verdier i tillegg til lønn og karriere. Kritikken mot Generasjon Z går ofte på at de er late, illojale og stiller for store krav.