Artikkelen diskuterer kritikken mot Generasjon Z som lat og vanskelig å lede, og argumenterer for at dette kan skyldes pandemiens inngripen i ungdomstiden. Forfatteren påpeker at mange unge mistet verdifull undervisning, sosialisering og utviklingsmuligheter.

Dette resulterte i et gap i opplæringen som ikke ble tilstrekkelig håndtert. Forfatteren understreker at unge trenger støtte og veiledning, og at arbeidsgivere og lærere må tørre å stille tydelige forventninger.

Til tross for negative stempler, er unge også hardtarbeidende og villige til å lære, og fortjener en sjanse til å vise sitt potensial.