Artikkelen diskuterer kritikken mot Generasjon Z som lat og vanskelig å lede, og argumenterer for at dette kan skyldes pandemiens inngripen i ungdomstiden. Forfatteren påpeker at mange unge mistet verdifull undervisning, sosialisering og utviklingsmuligheter.
Dette resulterte i et gap i opplæringen som ikke ble tilstrekkelig håndtert. Forfatteren understreker at unge trenger støtte og veiledning, og at arbeidsgivere og lærere må tørre å stille tydelige forventninger.
Til tross for negative stempler, er unge også hardtarbeidende og villige til å lære, og fortjener en sjanse til å vise sitt potensial.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 dager siden
Artikkelen diskuterer oppfatningen av Generasjon Z som lat. Forfatteren argumenterer mot denne merkelappen.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker utfordringene generasjon Z møter i arbeidslivet, preget av negative forventninger og mistenkeliggjøring. Forfatteren, som selv tilhører generasjon Z og er sykmeldt, føler behov for å forklare sin situasjon for å unngå å bli sett på som en del av en «problemgenerasjon». Samtidig understrekes det at mange unge står utenfor både skole og arbeid, noe som representerer et stort samfunnsproblem. Forfatteren argumenterer for at en konstruktiv tilnærming er nødvendig for å inkludere og balansere forventningene mellom generasjoner, fremfor å stigmatisere en hel gruppe.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg utfordringene knyttet til generasjon Z i arbeidslivet. Arbeidsgivere opplever at de unge har lavere arbeidsmoral og for høye forventninger, samtidig som de ønsker fleksibilitet, hjemmekontor og myke ledere. Generasjon Z er formet av en tøffere hverdag med store endringer og sliter med psykisk helse. De har mindre lojalitet til arbeidsplassen og søker mening i jobben. Det er et gap mellom de unges forventninger og arbeidslivets realiteter, spesielt i helse- og omsorgssektoren, hvor det er mangel på arbeidskraft. Artikkelen konkluderer med at arbeidsgivere må møte noen av de forventningene generasjon Z har for å sikre fremtidig arbeidskraft.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot stereotypen om at Generasjon Z er apatisk og krevende. Den fremhever at unge arbeidstakere stiller spørsmål ved utdaterte ledelsesmodeller og søker fleksibilitet, autonomi og meningsfylt arbeid. Generasjon Z har vokst opp i en verden preget av usikkerhet og raske endringer, og ønsker å bidra med sine digitale ferdigheter og nye perspektiver. Artikkelen understreker behovet for at ledere tilpasser seg et hybridarbeidsliv og gir hyppige tilbakemeldinger for å skape en arbeidsplass hvor Generasjon Z trives og kan utvikle seg.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker utfordringene og mulighetene ved å lede Generasjon Z i arbeidslivet, og understreker behovet for gjensidig tilpasning mellom ledere og den yngre generasjonen. Den belyser et gap mellom lederes forventninger og unges ønsker, der sosiale medier spiller en stor rolle i synet på arbeid. Forfatteren argumenterer for at ledere må forstå Generasjon Zs perspektiv, som er preget av teknologi, fleksibilitet og et ønske om å bidra til noe større. Samtidig må de unge lære verdien av hardt arbeid og ansvar. En hybrid arbeidsmodell, som kombinerer frihet med tydelige krav og anerkjenner både individuelle resultater og sosialt bidrag, kan bygge bro mellom generasjonene og skape et engasjerende arbeidsmiljø.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg kritikken som rettes mot Generasjon Z i arbeidslivet. Arbeidslivsekspert Per Henrik Stenstrøm mener kritikken er overdrevet og potensielt skadelig, da han ikke gjenkjenner problemstillingene i samtaler med ledere. Direktør Irene Halvorsen påpeker at ulike generasjoner alltid har hatt forskjellige forventninger og behov. En undersøkelse understreker at Generasjon Z vurderer arbeidsgivers verdier i tillegg til lønn og karriere. Kritikken mot Generasjon Z går ofte på at de er late, illojale og stiller for store krav.
3 måneder siden
En undersøkelse fra NHO viser at mange bedriftsledere opplever Generasjon Z som mer krevende å lede, med lavere arbeidsmoral og høyere forventninger til fleksibilitet. Kommentator Emil André Erstad mener det må være felles regler for alle generasjoner. Professor Ole Jacob Madsen påpeker at bekymring for synkende arbeidsmoral er et tilbakevendende fenomen gjennom historien, og at lignende kritikk har blitt rettet mot tidligere generasjoner. Han mener også at koronapandemien og digital oppvekst kan ha påvirket Generasjon Z sine holdninger til arbeidslivet. Både ledere og eksperter understreker at det er viktig å tilpasse seg en ny tid og at ledelsen har et ansvar for å legge til rette for de unge arbeidstakerne.
3 måneder siden
Norske ledere opplever generasjon Z som vanskelig å lede, og beskriver dem som late og krevende, ifølge en undersøkelse fra NHO. BI-studenter kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen, og mener at de jobber hardt og er opptatt av å levere. De påpeker også at eldre generasjoner ofte har kritisert de yngre for å være late. En organisasjonspsykolog mener at ledere må tilpasse seg de nye generasjonene, og se på generasjonsforskjeller som en mulighet. Han understreker at behov for tilbakemelding, fleksibilitet og tettere oppfølging er viktig for de unge. Studentene mener at deres generasjon har et annet syn på jobb, og at det skal være et sted for personlig utvikling, samt at de er gode på bruk av teknologi.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer deltakere i «Kompani Lauritzen» fra Generasjon Z for å være svake og klagete. Forfatteren mener at curlingforeldre har skylden for at dagens unge er mer opptatt av utseende enn fysisk fostring og utholdenhet. «Kompani Lauritzen» omtales som virkelighetsfjern underholdning der deltakerne blir dullet med, og Dag Otto Lauritzen fremstår som en pompøs autoritetsfigur.
2 måneder siden
Artikkelen undersøker økende misnøye blant unge arbeidstakere i Norge, der mange opplever tradisjonelle jobber som lite fleksible og meningsfulle. Flere søker alternative løsninger som daytrading eller et liv på gård for å oppnå større kontroll og tilfredsstillelse. Produktivitetsøkningen har ikke ført til kortere arbeidstider, noe som bidrar til utbrenthet. Samtidig rettes det kritikk mot ungdommen for å være selvsentrert og overse muligheter i arbeidslivet. Det argumenteres for en nødvendig debatt om hvordan arbeidslivet kan tilpasses for å møte unges behov og ønsker, inkludert mer fleksible arbeidsordninger.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
3 måneder siden
En undersøkelse viser at mange ledere opplever generasjon Z som mer krevende å lede enn tidligere generasjoner, og beskriver dem som krevende med dårligere arbeidsmoral. Malene Nilsen Sunde (18) fra generasjon Z bekrefter at hennes generasjon er mer hårsår og har store forventninger om å bli sett og hørt. Hun mener også at foreldrene har pakket inn tilbakemeldinger, og at de unge er opptatt av balanse mellom jobb og fritid. En rapport viser at mange i generasjon Z opplever psykiske utfordringer knyttet til jobb. Professor Ole Jacob Madsen mener at manglende arbeidserfaring og endringer i skolen kan være medvirkende årsaker. Han påpeker også at kritikk av arbeidsmoral ikke er nytt, og at hver generasjon har en tendens til å kritisere den neste.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot kritikken om at foreldre er for beskyttende ovenfor barna sine. Forfatteren hevder at samfunnet legger et urimelig press på ungdom i en periode hvor hjernen er i full utvikling, samtidig som mulighetene for å eksperimentere og feile reduseres. Strikte politiske retningslinjer som fremmer rask gjennomstrømming i studier og færre tilleggspoeng for praktisk tjeneste og militærtjeneste bidrar til dette presset. Forfatteren etterlyser en samfunnsutvikling som tar hensyn til ungdoms hjerneutvikling og gir rom for modning og flere muligheter, slik at foreldre ikke føler behov for å kompensere for manglene i systemet.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan generasjon Z endrer arbeidslivet med sine krav om fleksibilitet, meningsfulle oppgaver og balanse mellom jobb og fritid. De ser på jobbintervjuet som en gjensidig vurdering, og er ikke villige til å akseptere arbeidsvilkår som går på bekostning av deres verdier. Ledere oppfordres til å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø og utviklingsmuligheter for å tiltrekke seg denne generasjonen. Artikkelen understreker at generasjon Z trenger veiledning, men at deres krav kan være en styrke som bidrar til en sunnere og mer fremtidsrettet arbeidskultur.
1 måned siden
Norske næringslivsledere oppfatter generasjon Z som mer krevende arbeidstakere, ifølge en NHO-undersøkelse presentert i NRK Debatten. Lederne mener denne generasjonen har større forventninger til fleksibilitet og balanse mellom jobb og fritid, men også at de viser lavere arbeidsmoral. Representanter fra generasjon Z påpeker at det er viktig å ta hensyn til de økonomiske realitetene dagens unge møter, og at de ønsker å bidra, men trenger fleksibilitet og forståelse. Noen ledere har også uttalt at unge arbeidstakere er mer «skjøre» og krever en annen type oppfølging enn tidligere generasjoner.