Artikkelen argumenterer mot kritikken om at foreldre er for beskyttende ovenfor barna sine. Forfatteren hevder at samfunnet legger et urimelig press på ungdom i en periode hvor hjernen er i full utvikling, samtidig som mulighetene for å eksperimentere og feile reduseres.
Strikte politiske retningslinjer som fremmer rask gjennomstrømming i studier og færre tilleggspoeng for praktisk tjeneste og militærtjeneste bidrar til dette presset.
Forfatteren etterlyser en samfunnsutvikling som tar hensyn til ungdoms hjerneutvikling og gir rom for modning og flere muligheter, slik at foreldre ikke føler behov for å kompensere for manglene i systemet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 dager siden
En fersk pappa og pedagog reflekterer over moderne foreldreskap. Han spør om overbeskyttelse skader barns evne til å takle utfordringer.
28 dager siden
Artikkelen kritiserer det økende presset på barns fritidsaktiviteter, spesielt innen fotball, hvor selv førsteklassinger forventes å trene to ganger i uken. Forfatteren stiller spørsmål ved om Norges Fotballforbund (NFF) legger til rette for at barn skal kunne delta i flere aktiviteter samtidig, og argumenterer for at foreldre bør se verdien av variasjon og rom for kjedsomhet. Hun antyder at dagens foreldregenerasjon ensidig fremmer organisert aktivitet som et middel mot skjermbruk, noe som kan føre til for tidlig spesialisering og mindre rom for barns egeninitiativ.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg det økende presset unge føler for å bli den beste versjonen av seg selv, ofte forsterket gjennom TV-programmer som «Kompani Lauritzen» og sosiale medier. Forfatteren stiller spørsmål ved om denne konstante selvforbedringen har gått for langt, og om det bidrar til økningen i psykiske plager blant unge. I en tid preget av krig, uro og polarisering, argumenteres det for at fokuset på selvutvikling kan hindre engasjement i samfunnet. Psykolog Peder Kjøs påpeker at deltakelse i frivillighet og politiske organisasjoner kan redusere følelsen av maktesløshet og angst.
2 måneder siden
Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres blant barn på grunn av samfunnets krav og tidlig skolestart. Hun kritiserer at samfunnet individualiserer problemer istedenfor å ta ansvar for barns oppvekst. Sandven påpeker at mange barn som utredes, egentlig er umodne og trenger annen type hjelp, som bedre søvnrutiner og redusert skjermbruk. Hun advarer mot bruken av ADHD-medisiner, som hun mener er prestasjonsfremmende og har bivirkninger, og problematiserer at legemiddelindustrien tjener på medisineringen. Sandven foreslår å revurdere diagnosen i voksen alder. Jan Haavik understreker at økt kunnskap og utbygging av helsetjenester bidrar til flere diagnoser.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer kritikken mot Generasjon Z som lat og vanskelig å lede, og argumenterer for at dette kan skyldes pandemiens inngripen i ungdomstiden. Forfatteren påpeker at mange unge mistet verdifull undervisning, sosialisering og utviklingsmuligheter. Dette resulterte i et gap i opplæringen som ikke ble tilstrekkelig håndtert. Forfatteren understreker at unge trenger støtte og veiledning, og at arbeidsgivere og lærere må tørre å stille tydelige forventninger. Til tross for negative stempler, er unge også hardtarbeidende og villige til å lære, og fortjener en sjanse til å vise sitt potensial.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan mobiltelefoner og sosiale medier har utviklet seg til dopaminfabrikker som påvirker unges konsentrasjon, leseferdigheter og evne til å være uenige. Forfatteren argumenterer for at manglende regulering av skjermbruk fører til dårligere skoleresultater og økt radikalisering. Han opplever selv at mobilen har gjort ham dårligere til å konsentrere seg og koble av. Artikkelen understreker at det er naivt å tro at enkeltpersoner kan stå imot presset fra store teknologiselskaper, og at regulering er nødvendig for å beskytte barn og unge.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer at lekebutikker selger sminke og hudpleieprodukter til barn, noe forfatteren mener bidrar til et usunt skjønnhetsfokus i ung alder. Hun er bekymret for at barn helt ned i barneskolealder eksponeres for urealistiske skjønnhetsidealer gjennom sosiale medier som TikTok og YouTube, hvor de også deler sminkevideoer. Forfatteren mener foreldre er for passive og ikke setter tilstrekkelige grenser, noe som fører til kroppsfiksering og usikkerhet. Hun oppfordrer foreldre til å våkne opp og beskytte barna sine, samt etterlyser høyere aldersgrenser på sosiale medier for å hindre at barndommen forsvinner i et hav av filtre og botox-drømmer.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer det store presset om å forandre seg ved nyttår, og argumenterer for at nyttårsforsetter ofte fører til stress og følelsen av å ikke strekke til. Forfatteren mener at sosiale medier forsterker dette presset. I stedet for å strebe etter store endringer, oppfordres leserne til å senke forventningene, prioritere selvomsorg og fokusere på personlig vekst. Det understrekes at det er greit å ikke ha en perfekt plan, og at det er viktig å gi seg selv rom til å feile og vokse.
4 måneder siden
Familiepsykolog Charlotte Mjelde advarer mot tidlig barnehagestart for barn under tre år, og hevder det kan føre til stress og manglende nærkontakt med foreldre. Hun mener utviklingen er drevet av samfunnets fokus på produktivitet fremfor barns behov. Barne- og familieminister Kjersti Toppe støtter viktigheten av foreldrestøtte og fleksible ordninger, men understreker at foreldre selv må velge hva som passer best for dem. Mjelde foreslår politiske tiltak som bedre pensjonsopptjening for småbarnsforeldre og mer fleksible permisjonsordninger. Regjeringen har nylig bevilget 550 millioner kroner til å styrke bemanningen i barnehager.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer den offentlige debatten om ungdomskriminalitet for å unngå å adressere ubehagelige sannheter om kulturelle faktorer og sosial arv. Den hevder at rapporter ensidig fokuserer på sosioøkonomiske forklaringer, mens forskning viser at moral, verdier og miljø spiller en større rolle. Overrepresentasjon av ungdom med innvandrerbakgrunn i kriminalstatistikken forklares med vold i hjemmet, fraværende fedre og manglende grensesetting. Artikkelen argumenterer for en strengere kriminalpolitikk med tydelige konsekvenser, ansvarliggjøring av foreldre og bedre samarbeid mellom politi, barnevern og skole.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer politikernes tilnærming til ungdomskriminalitet, som ofte preges av kortsiktige tiltak som overvåking, i stedet for å adressere de underliggende årsakene som manglende støtte fra skole og familie. Skolen kan forsterke sosiale ulikheter, og mange elever mangler nødvendige ferdigheter, noe som fører til skolefrafall og økt risiko for kriminalitet. Artikkelen understreker behovet for å investere i forebyggende tiltak som styrker familier, skoler og lokalsamfunn, samt å bygge broer mellom ungdom og storsamfunnet for å gi dem en sjanse til en positiv fremtid.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren tar utgangspunkt i en VG-sak om et strengt sosialt hierarki ved Ullern videregående skole, og argumenterer for at press om å passe inn er et problem også ved andre skoler. Forfatteren understreker at ungdom alltid har hatt et behov for tilhørighet, men at det er viktig å skille mellom hva som er naturlig og hva som er greit. Særlig trekkes seksualisering og sexpress frem som eksempler på problematisk oppførsel som normaliseres. Forfatteren mener voksne ofte mislykkes i sine forsøk på å hjelpe, og at løsningen ligger i at ungdom tar vare på hverandre og at voksne møter ungdom med forståelse.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg økningen av alvorlig kriminalitet blant barn og unge, og hvordan kriminelle miljøer utnytter dette ved å bruke barn som får lave straffer. Den peker på at mange av de ungdomskriminelle har utenlandsk bakgrunn, og stiller spørsmål ved foreldrenes ansvar og integrering. Det argumenteres for at foreldre må holdes ansvarlige for sine barns handlinger, og at økonomiske sanksjoner kan være en løsning. Samtidig understrekes det at personlig moral og miljø spiller en større rolle i utviklingen av kriminalitet enn sosiale forhold. Artikkelen konkluderer med at foreldre må ansvarliggjøres for å forebygge kriminalitet blant unge.
1 dag siden
Regjeringen foreslår endringer i barnehageloven som angår styring og finansiering av private barnehager. Forslaget sendes til Stortinget for rask behandling, noe artikkelforfatteren kritiserer sterkt.