En ungdomsappell argumenterer for innføring av et pliktår for ungdommer som ikke avtjener førstegangstjenesten. Forslagsstilleren mener at disse ungdommene kan bidra i andre viktige samfunnsområder, som for eksempel eldreomsorgen, hvor det er stort behov for arbeidskraft.
Argumentasjonen er forankret i et ønske om å styrke samfunnsansvaret, beredskapen og fellesskapsfølelsen blant unge, samt å avhjelpe mangelen på ressurser i kritiske sektorer.
Det foreslås også at pliktåret skal inkludere opplæring i grunnleggende militære ferdigheter.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at flere unge bør inn i Forsvaret, spesielt i lys av den anspente sikkerhetspolitiske situasjonen. Skribenten deler egne positive erfaringer fra førstegangstjenesten og mener at verneplikten gir ungdom en unik mulighet til å bidra til fellesskapet og utvikle viktige verdier. Med henvisning til Totalberedskapsmeldingen understrekes viktigheten av å prioritere sikkerhetstiltak, selv om det kan kreve omprioritering av velferdsgoder. Unge generasjoner må være forberedt på å ta et større ansvar for landets sikkerhet.
1 måned siden
Landstillitsvalgt for soldatene ønsker å innføre undervisning om verneplikt i videregående skole, da mange ikke er klar over at den gjelder selv uten førstegangstjeneste. Vernepliktige kan innkalles i krise eller krig for å fylle stillinger eller bære våpen. Kunnskapsministeren støtter forslaget og oppfordrer skolene til å ta imot besøk fra Forsvaret. Forsvarsministeren understreker at verneplikten er en bærebjelke i forsvaret, og at ungdom må ha kunnskap om hva den innebærer i en krisesituasjon.
1 måned siden
Høyre vedtok på sitt landsmøte et forslag om å tilby militærkurs til ungdom som ikke avtjener førstegangstjeneste. Peter Frølich, initiativtakeren bak forslaget, fremhever betydningen av forsvarsvilje og kunnskap om motstand, inspirert av inntrykk fra Ukraina. Kurset skal gi deltakerne ferdigheter i å overleve og yte motstand i krig og krisesituasjoner, med interesse for deltakelse fra organisasjoner som Reservistforbundet. Frølich argumenterer for at dette tiltaket er mer målrettet enn Arbeiderpartiets forslag om samfunnsplikt, da det fokuserer på å forberede befolkningen på de mest kritiske aspektene ved krisehåndtering.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over økt sårbarhet og usikkerhet i verden, og stiller spørsmål ved Norges beredskap. Den beskriver hvordan unge menneskers engasjement i Forsvaret øker, samtidig som det rapporteres om nedbemanning og mangel på ressurser. Forfatteren peker på nødvendigheten av å styrke det norske forsvaret, redusere avhengigheten av USA, og forbedre Forsvarets interne effektivitet. Artikkelen understreker også viktigheten av å oppmuntre unge til å velge en militær karriere og sikre at de får meningsfulle oppgaver for å bidra til Norges sikkerhet.
1 måned siden
Høyre-representantene Peter Frølich og Stefan Heggelund foreslår et obligatorisk grunnkurs i militær motstand for alle 18-åringer, uavhengig av innkalling til førstegangstjeneste. Forslaget er en del av Høyres nye partiprogram. I tillegg ønsker de et frivillig kurs for resten av befolkningen, med fokus på grunnleggende ferdigheter og overlevelse. Målet er å styrke totalforsvaret, den nasjonale identiteten, fellesskapsfølelsen og forberede befolkningen mentalt på kriser og ytre trusler.
1 måned siden
I et meningsinnlegg argumenteres det for at TV-programmet Kompani Lauritzen har en positiv innvirkning på unge mennesker. Programmet oppfordrer deltakerne til å presse egne grenser, noe som kan føre til økt selvbevissthet og en bedre forståelse av egne evner. Dette kan igjen gjøre det lettere å bidra positivt til samfunnet. Forfatteren mener at selvutvikling er en forutsetning for å kunne engasjere seg i kollektiv handling, og at en kultur for å utfordre seg selv er avgjørende for samfunnsutviklingen.
10 dager siden
Artikkelen følger en gruppe ungdommer som gjennomgår sesjon for vurdering til førstegangstjeneste i Forsvaret. Mange av de unge er mer opptatt av personlige fremtidsutsikter enn den spente verdenssituasjonen, selv om bekymringer rundt krig og uro også nevnes. Forsvaret understreker viktigheten av sesjon og behovet for å rekruttere flere, samtidig som de er klar over at mange tar lett på alvoret. Ulike tester, inkludert fysiske prøver og teoriprøver, brukes for å vurdere kandidatenes egnethet. Forsvaret er forsiktig med bruk av sosiale medier som TikTok og Telegram på grunn av sikkerhetsrisiko.
2 måneder siden
Arbeidsminister Tonje Brenna presenterte et nytt «ungdomsløft» for å inkludere flere unge i arbeidslivet. Regjeringen vil garantere alle under 30 år tilbud om jobberfaring, oppfølging eller utdanning. Tiltakene inkluderer prioritering av unge i NAV, en ny ungdomsytelse, forsøk med lønnstilskudd og et rekrutteringsprogram for helse- og velferd. Målet er å redusere antall unge utenfor arbeid og utdanning, og å sikre fremtidig arbeidskraft i viktige sektorer. Regjeringen vil samarbeide med blant annet Fontenehuset for å nå unge som kan ha vanskelig for å oppsøke NAV.
2 måneder siden
Frp tar til orde for å tillate 16-åringer å selge alkohol og tobakk under tilsyn, med mål om å øke unges deltakelse i arbeidslivet. Partiet mener dagens restriksjoner er unødvendig strenge og hindrer ungdom i å få relevant arbeidserfaring, spesielt i bransjer som reiseliv hvor behovet for arbeidskraft er stort. Frp argumenterer for at dette vil være en vinn-vinn-situasjon, samtidig som de kritiserer Arbeiderpartiets motstand som et tegn på manglende tillit til ungdoms evner og ansvarlighet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot Unge Venstre og Grønn Ungdoms forslag om å kutte en helligdag for å finansiere Forsvaret, og viser til Danmarks erfaring med å fjerne store bededag. Forfatteren fremhever at fridager er avgjørende for folks lykke og livskvalitet, og gir et nødvendig avbrekk fra hverdagen. Han påpeker at samfunnets effektivitet har økt siden forrige arbeidstidsreduksjon, og argumenterer for ytterligere reduksjon. Helligdager har egenverdi da de bidrar til lykkelige mennesker, noe som også er en form for verdiskapning og beredskap.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren tar utgangspunkt i en VG-sak om et strengt sosialt hierarki ved Ullern videregående skole, og argumenterer for at press om å passe inn er et problem også ved andre skoler. Forfatteren understreker at ungdom alltid har hatt et behov for tilhørighet, men at det er viktig å skille mellom hva som er naturlig og hva som er greit. Særlig trekkes seksualisering og sexpress frem som eksempler på problematisk oppførsel som normaliseres. Forfatteren mener voksne ofte mislykkes i sine forsøk på å hjelpe, og at løsningen ligger i at ungdom tar vare på hverandre og at voksne møter ungdom med forståelse.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan usikkerhet påvirker unges utdanningsvalg, med mange som ønsker garanti for jobb etter endt utdanning. NHOs kompetansebarometer viser at det er stor mangel på faglært arbeidskraft i flere bransjer, som industri, bygg og anlegg, helse, IT og transport. Dette fører til at bedrifter ikke får utvidet virksomheten sin, og i verste fall må redusere driften. Artikkelen fremhever også at det er et stort behov for frisører, da antallet lærlinger har sunket betraktelig de siste årene. Regjeringen har varslet et mål om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, noe som vil skape et stort behov for murere, taktekkere og tømrere.
1 måned siden
Norske breddeklubber ser en økende utfordring med at ungdom slutter med organisert idrett, noe som kan øke risikoen for inaktivitet, rus og kriminalitet. For å motvirke dette, tar flere klubber grep ved å utvide sine tilbud. Gresvik IF bygger et aktivitetshus med gamingrom og simulatorer, mens andre klubber, som Pol i Stavanger og Bodø Håndballklubb, satser på sosiale møteplasser og alternative aktiviteter. Norges idrettsforbund støtter initiativene og jobber for å tilpasse idretten til ungdommenes behov. Klubber understreker viktigheten av frivilliges bidrag, samtidig som de oppfordrer politikere til å ta ansvar for å støtte disse tiltakene.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at næringslivet trenger Generasjon Z, som er født mellom 1995 og 2010. Generasjon Z har vokst opp med teknologi og har en naturlig forståelse for AI og IKT, noe som er verdifullt for den digitale omstillingen. Mangelen på kompetanse innen teknologi gjør det viktig å inkludere denne generasjonen. Bedrifter rekrutterer unge for å få ny kunnskap og perspektiver, og for å bidra til innovasjon. Artikkelen konkluderer med at både Gen Z og næringslivet trenger hverandre for å løse fremtidens utfordringer.
2 måneder siden
Ungdomsbedriften RaskJobb er startet av tenåringer i Moss for å motarbeide fordommer mot generasjon Z og bistå unge med å komme inn i arbeidslivet. Initiativet springer ut fra at mange bedriftsledere anser denne generasjonen som utfordrende og med manglende arbeidsmoral. RaskJobb vil via en nettside skape kontakt mellom ungdom og eldre som trenger hjelp til forskjellige oppgaver. NHO ser dette som en positiv gest til næringslivet, og Ungt Entreprenørskap understreker at jentene tar konseptet videre ved å lære opp andre unge til å bli gode arbeidstakere.