Artikkelen omhandler debatten rundt aldersgrenser for fedre, etter forskning på konsekvenser for barn. I 2023 var det over 80 norske menn i 60-årene som ble fedre.
Argumenter fremhever viktigheten av å vurdere aspekter ved å få barn i voksen alder, inkludert evnen til å være en støtte over tid. Mens kvinner har en lovbestemt aldersgrense for assistert befruktning, mangler dette for menn.
Forskning indikerer en økt risiko for nevroutviklingsforstyrrelser hos barn med eldre fedre, men også potensielle fordeler som trygghet og god økonomi. Helsedirektoratet vurderer nå relevansen av en øvre aldersgrense for fedre.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
23 dager siden
Artikkelen omhandler debatten rundt planlagte uassisterte hjemmefødsler og rettighetene til barnet. Jurister og jordmødre fra Stine Sofies Stiftelse etterlyser en klargjøring av lovverket for å sikre barnets beste i slike situasjoner. De stiller spørsmål ved om barnets rett til helsehjelp blir tilstrekkelig ivaretatt når foreldre velger å føde uten medisinsk assistanse. Helseministeren minner om risikoen ved slike valg, mens andre aktører som Barneombudet og Venstre-politikere uttrykker bekymring for barnets sikkerhet og rettigheter. En jusprofessor påpeker at dagens lover ikke omhandler uassisterte fødsler, og etterlyser mer kunnskap og diskusjon rundt temaet.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den økende debatten om aktiv dødshjelp i Norge, der undersøkelser viser at et flertall av befolkningen er positive, i motsetning til mange politikere. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har vedtatt en slik ordning, mens andre partier vurderer å utrede temaet. TV2-dokumentaren «Dødsenglene» har avdekket et desperat behov for assistert livsavslutning, men også avdekket problematiske metoder. Samtidig øker levealderen, og flere eldre sliter med depresjon og demens, noe som skaper et press for å diskutere vanskelige spørsmål om livskvalitet og verdig død. Frykten for en skråplaneffekt og et «nåtidens ættestup» gjør debatten krevende.
24 dager siden
Artikkelen diskuterer mediedekningen av Ingebrigtsen-saken og understreker viktigheten av at retten fokuserer på straffbare forhold som vold og trusler. Den argumenterer for at irrelevante detaljer, som uenigheter om dataspill eller farens engasjement i sønnens husbygging, ikke bør påvirke saken. Forfatteren fremhever behovet for å skille mellom engasjerte foreldre som setter grenser, og de som utøver vold og skaper frykt. Artikkelen konkluderer med at saken ikke må skape usikkerhet rundt foreldres rett til å oppdra sine barn og sette nødvendige grenser.
1 måned siden
Artikkelen utforsker dilemmaet mange mødre opplever ved endt foreldrepermisjon og barnehagestart. Forfatteren argumenterer for at dagens foreldrepengeordning er for kort, spesielt med tanke på mors restitusjon og barnets behov for tilknytning. Hun fremhever at mange mødre velger ulønnet permisjon, til tross for økonomiske konsekvenser, og at likedeling av permisjon ikke nødvendigvis er rettferdig. Artikkelen trekker også frem psykologiske perspektiver som advarer mot tidlig barnehagestart, og argumenterer for en lengre foreldrepengeperiode som en investering i både barns og mødres helse og velvære. Hun oppfordrer til en debatt om hva som er best for barnet, fremfor kun å fokusere på lik fordeling mellom foreldrene.
27 dager siden
Artikkelen omhandler debatten om uassisterte hjemmefødsler og behovet for et bedre fødetilbud. Forfatteren understreker viktigheten av å ta dette valget alvorlig, selv om få velger det. Mangelen på gode offentlige tilbud kan føre til at noen velger utrygge alternativer. Nedleggelsen av ABC-klinikken, som tilbød naturlig fødsel på sykehus, illustrerer mangelen på varierte tilbud. Prosjektet «Min jordmor» i Drammen fremheves som et positivt eksempel. Forfatteren argumenterer for at hjemmefødsler med jordmor bør være en del av et variert og tilgjengelig fødetilbud.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker begrepet 'nepobaby' i norsk kontekst, og ser på hvordan det påvirker kjente personer som Erling Braut Haaland, Öde Nerdrum og andre. Den diskuterer hvordan det å vokse opp med kjente foreldre kan være både en fordel og en ulempe, med forventninger og konkurranse som sentrale temaer. Flere kjente nordmenn deler sine erfaringer med å navigere i foreldrenes skygge, og artikkelen konkluderer med at Jens Stoltenberg er Norges største nepo, men har overgått dette stempelet. Det argumenteres for at man bør heie på norske nepobabies, slik man heier på fotballandslaget.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg befolkningsutviklingen i Norge, preget av fraflytting fra distriktene og synkende fødselsrater. Til tross for ulike distriktspolitiske tiltak og forsøk på å stimulere fødselstallene, fortsetter urbaniseringen. Dette skaper utfordringer med å opprettholde bosettingen i spredtbygde områder og å sikre tilstrekkelig arbeidskraft. Artikkelen vurderer mulige løsninger som økt pensjonsalder og arbeidsinnvandring, men understreker at dette er globale utfordringer som krever tilpasning snarere enn enkle løsninger. Debatten om by og land vil intensiveres i årene fremover.
1 måned siden
Artikkelen omhandler «babyboomen» i det norske herrelandslaget i fotball, hvor flere profiler som Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard nylig har blitt fedre. Sander Berge, som også venter barn, forteller at farsrollen gir en ekstra ro for de nybakte fedrene. Erik Botheim bekrefter at det har blitt litt mer «bleieprat» med Haaland. Haaland selv ønsker ikke å kommentere sin nye tilværelse som far, men understreker at han har det bra.
23 dager siden
Debatten om hjemmefødsel pågår i mediene. Forskning gir innsikt men fagfolk advarer mot overtolkning.
7 dager siden
Artikkelen diskuterer frivillig barnløshet og forholdet til egne barn med utgangspunkt i Hanne Lelands kronikker som hevder at barnløshet er tabu. Forfatteren avviser at barnløshet er tabu i mediene, men mener at det ikke finnes noe forhold som er like sterkt og meningsfullt som det til egne barn. Hun påpeker at barnløshet kan føre til utfordringer med mening i livet, særlig med økende alder, og at samfunnet i dag gir økonomiske fordeler til barnefrie, noe som skaper skjevheter. Forfatteren uttrykker også bekymring for lavt fødselstall i Norge og kritiserer løsningen med arbeidsinnvandring som lite effektiv. Hun avslutter med å si at hun synes synd på barnløse kvinner som ikke får oppleve familietilhørighet og stolthet ved å følge egne barn gjennom livet.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg den pågående debatten om aktiv dødshjelp i Norge, og argumenterer for en grundig utredning av temaet. Forfatteren deler personlige erfaringer med en far i en uverdig livssituasjon, og viser til at et flertall av befolkningen støtter legalisering av dødshjelp. Samtidig er politikerne tause, og fagfolk er delt i synet på saken. Det fremheves at mange frykter en langvarig og uverdig død, og ønsker selv å kunne bestemme over livets slutt. Erfaringer fra Oregon, der assistert selvmord er tillatt, viser at dette utgjør en liten andel av dødsfallene, og at tap av autonomi og verdighet er de viktigste årsakene. Forfatteren mener det er nødvendig å diskutere kriterier, etikk og praktiske løsninger for dødshjelp i Norge, og at man må lære av erfaringer fra andre land.
5 dager siden
Joel Ystebø, førstekandidat for KrF i Hordaland, ønsker å fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjonen og la familiene selv bestemme hvordan permisjonen skal fordeles. Forslaget fikk støtte fra partiledelsen, men skapte debatt på KrFs landsmøte, hvor flere medlemmer uttrykte bekymring for at fedre kan ta mindre permisjon uten kvoten. Foreldrepermisjonen består i dag av faste perioder for mor, far og en fellesperiode. I tillegg til å fristille permisjonen, vil KrF styrke familienes økonomi med økt engangsstøtte og skattelette for å motvirke lave fødselstall. Partileder Dag Inge Ulstein understreker at det er en prinsippsak at familiene skal ha valgfrihet. Ystebø og hans familie har selv erfaring med pappapermisjon og mener økonomien er viktig for unge foreldre, men har tillit til at familiene vil finne gode løsninger uten rigide kvoter.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg fødselsdepresjon hos fedre, et underkommunisert tema. Martin Bjercke deler sin personlige erfaring med depresjon etter fødselen av sin sønn, og viktigheten av å søke hjelp. Forsker Agnes Bohne fremhever at forekomsten av fødselsdepresjon er nesten like høy hos fedre som hos mødre, men at færre menn søker hjelp. Dette skyldes blant annet manglende oppfølging fra helsevesenet og at menn ofte har andre symptomer enn kvinner. Gilbert Borgen forteller om sin egen fødselsdepresjon og har startet nettsiden blipappa.no for å støtte andre fedre. Artikkelen understreker behovet for åpenhet og anerkjennelse av psykiske vansker hos menn i forbindelse med foreldrerollen.
21 dager siden
Artikkelen belyser bekymringer knyttet til skolestart for barn født sent på året, spesielt i desember. En mor deler sine erfaringer om utfordringer knyttet til overgangen fra barnehage til skole for sin sønn. Rødt foreslår å reversere 6-årsreformen for å utsette skolestarten, og mener dette vil gi barna en lengre barndom. Arbeiderpartiet er uenig og vil heller forbedre førsteklassetrinnene. Artikkelen viser også at flere foreldre vurderer å planlegge graviditeten for å unngå å få «desemberbarn» på grunn av disse bekymringene.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en mer fleksibel skolestart, der foreldre, barnehage og skole i samarbeid vurderer barnets modenhet individuelt. Dagens system, hvor de fleste starter skolen det året de fyller seks år, kan være problematisk, særlig for barn født sent på året. Forskning viser at disse barna oftere medisineres for ADHD og presterer svakere. Danmark praktiserer fleksibel skolestart med gode resultater. Artikkelen konkluderer med at en mer fleksibel ordning vil gi bedre forutsetninger for alle barn, og at dagens regjering bør revurdere sin motstand mot utprøving av dette.