Artikkelen utforsker dilemmaet mange mødre opplever ved endt foreldrepermisjon og barnehagestart. Forfatteren argumenterer for at dagens foreldrepengeordning er for kort, spesielt med tanke på mors restitusjon og barnets behov for tilknytning.
Hun fremhever at mange mødre velger ulønnet permisjon, til tross for økonomiske konsekvenser, og at likedeling av permisjon ikke nødvendigvis er rettferdig. Artikkelen trekker også frem psykologiske perspektiver som advarer mot tidlig barnehagestart, og argumenterer for en lengre foreldrepengeperiode som en investering i både barns og mødres helse og velvære.
Hun oppfordrer til en debatt om hva som er best for barnet, fremfor kun å fokusere på lik fordeling mellom foreldrene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at mødre må prioritere egne behov for å være gode foreldre. Forfatteren, som er mor til to, understreker viktigheten av å ikke miste sin egen identitet i morsrollen. Hun reflekterer over hvordan hennes egen barndom påvirket henne, og ønsker å være et godt eksempel for sine barn ved å ta vare på seg selv. Artikkelen tar også opp fenomenet «mom guilt», og hvordan samfunnet ofte forventer at mødre skal ofre alt for barna sine. Forfatteren mener at foreldres psykiske helse er avgjørende for barnas trivsel, og at det å jobbe med seg selv er essensielt for barnas utvikling.
27 dager siden
Artikkelen omhandler debatten om uassisterte hjemmefødsler og behovet for et bedre fødetilbud. Forfatteren understreker viktigheten av å ta dette valget alvorlig, selv om få velger det. Mangelen på gode offentlige tilbud kan føre til at noen velger utrygge alternativer. Nedleggelsen av ABC-klinikken, som tilbød naturlig fødsel på sykehus, illustrerer mangelen på varierte tilbud. Prosjektet «Min jordmor» i Drammen fremheves som et positivt eksempel. Forfatteren argumenterer for at hjemmefødsler med jordmor bør være en del av et variert og tilgjengelig fødetilbud.
21 dager siden
Artikkelen belyser bekymringer knyttet til skolestart for barn født sent på året, spesielt i desember. En mor deler sine erfaringer om utfordringer knyttet til overgangen fra barnehage til skole for sin sønn. Rødt foreslår å reversere 6-årsreformen for å utsette skolestarten, og mener dette vil gi barna en lengre barndom. Arbeiderpartiet er uenig og vil heller forbedre førsteklassetrinnene. Artikkelen viser også at flere foreldre vurderer å planlegge graviditeten for å unngå å få «desemberbarn» på grunn av disse bekymringene.
1 måned siden
Artikkelen belyser utfordringene småbarnsforeldre står overfor i hverdagen, spesielt knyttet til mangel på tid og ferie. Forfatteren argumenterer for innføringen av «Juniordager», som vil gi småbarnsforeldre tre uker ekstra ferie for å bedre balansen mellom jobb og familieliv. Hun påpeker at skolen har 13 uker ferie, mens de fleste foreldre kun har 5, noe som skaper en vanskelig situasjon. Gjennom en humoristisk anekdote om en forveksling under en visning, illustrerer hun hvordan seniorer med seniordager har mer tid til å støtte sine barn, og understreker behovet for lignende ordninger for småbarnsforeldre.
22 dager siden
Artikkelen omhandler debatten rundt planlagte uassisterte hjemmefødsler og rettighetene til barnet. Jurister og jordmødre fra Stine Sofies Stiftelse etterlyser en klargjøring av lovverket for å sikre barnets beste i slike situasjoner. De stiller spørsmål ved om barnets rett til helsehjelp blir tilstrekkelig ivaretatt når foreldre velger å føde uten medisinsk assistanse. Helseministeren minner om risikoen ved slike valg, mens andre aktører som Barneombudet og Venstre-politikere uttrykker bekymring for barnets sikkerhet og rettigheter. En jusprofessor påpeker at dagens lover ikke omhandler uassisterte fødsler, og etterlyser mer kunnskap og diskusjon rundt temaet.
4 måneder siden
Familiepsykolog Charlotte Mjelde advarer mot tidlig barnehagestart for barn under tre år, og hevder det kan føre til stress og manglende nærkontakt med foreldre. Hun mener utviklingen er drevet av samfunnets fokus på produktivitet fremfor barns behov. Barne- og familieminister Kjersti Toppe støtter viktigheten av foreldrestøtte og fleksible ordninger, men understreker at foreldre selv må velge hva som passer best for dem. Mjelde foreslår politiske tiltak som bedre pensjonsopptjening for småbarnsforeldre og mer fleksible permisjonsordninger. Regjeringen har nylig bevilget 550 millioner kroner til å styrke bemanningen i barnehager.
1 måned siden
Artikkelen belyser dilemmaet minoritetskvinner opplever i Norge, der de kritiseres både for å være husmødre og for å jobbe. Fordommer, språkbarrierer og kulturelle forventninger vanskeliggjør deres integrering i arbeidslivet, samtidig som de bærer en uforholdsmessig stor del av ansvaret for hjem og familie. Økonomiske utfordringer forsterker presset, og mange vegrer seg for å benytte seg av velferdsordninger på grunn av kulturelle stigma. Forfatteren etterlyser en åpen samtale om menns manglende bidrag i hjemmet, uten å forsterke negative fordommer.
28 dager siden
Artikkelen utforsker et paradoks i moderne norsk fødselsomsorg: Ønsket om hjemmefødsler, til tross for tilgjengeligheten av moderne sykehustjenester. Historisk har kvinner kjempet for trygge sykehusfødsler, men nå argumenterer noen for hjemmefødsler med henvisning til naturlighet og kvinnelig urkraft. Samtidig advarer helsemyndigheter mot uassisterte hjemmefødsler, mens politikere strides om offentlig finansiering av jordmorassisterte hjemmefødsler. Kjendislege Kaveh Rashidi har tatt til orde for å forby uassistert hjemmefødsel. Debatten reiser spørsmål om kvinners autonomi, risikovurdering og ressursbruk i et helsevesen som sliter med rekruttering av kvalifisert helsepersonell.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg det høye sykefraværet blant småbarnsforeldre, som ofte skyldes psykiske helseutfordringer. Det påpekes at gravide og foreldre opplever omfattende diskriminering i arbeidslivet, noe som forverrer situasjonen. Denne diskrimineringen viser seg i form av manglende tilrettelegging, tap av lønnsøkninger og forfremmelser, samt omorganiseringer. Studier viser at dette har vedvart over tid uten at det har ført til nevneverdig politisk handling. Mange arbeidsgivere ønsker mer kunnskap og verktøy for å bedre ivareta sine ansatte i denne livsfasen. Enkle tiltak som inkludering av fedre, god planlegging rundt permisjon, og rettferdig behandling ved lønn og forfremmelse kan ha stor effekt. Landsforeningen 1001 dager har søkt om midler til et prosjekt for å løfte foreldres stemme i arbeidslivspolitikken.
24 dager siden
Artikkelen tar for seg fødselsdepresjon, et tabubelagt tema som berører mange mødre. Forfatteren deler sine personlige erfaringer og understreker at lykke etter fødselen ikke er en selvfølge, og at mange opplever tomhet. Fødselsdepresjon påvirker ikke bare moren, men også barnet og parforholdet. Tidlig oppfølging og støtte er avgjørende, men forfatteren påpeker at dette ofte mangler. Hun etterlyser bedre screening på helsestasjoner, mer ressurser og åpenhet rundt temaet for å bryte stillheten og sikre at mødre får den hjelpen de trenger.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren beskriver frustrasjonen og bekymringene knyttet til å få barn i desember, da dette kan føre til problemer med å få barnehageplass. Hun forteller om usikkerhet rundt ulønnet permisjon og økonomisk belastning, og hvordan de måtte ringe rundt til private barnehager for å finne en plass. Hun kritiserer systemet som fører til at foreldre føler de må planlegge graviditet etter kalenderen for å sikre barnehageplass, noe som igjen skaper press på fødeavdelingene. Selv om situasjonen løste seg for henne, påpeker hun at mange fortsatt opplever dette som en stor utfordring, spesielt i sentrale strøk.
26 dager siden
Artikkelen belyser debatten om uassisterte hjemmefødsler, sett fra jordmødrenes perspektiv ved sykehuset på Lillehammer. De deler sine erfaringer og etiske refleksjoner rundt temaet. Jordmødrene anerkjenner kvinnens rett til å bestemme over egen kropp, men understreker samtidig barnets rettigheter under fødselen. De fremhever viktigheten av medisinsk overvåking under fødselen og behovet for å balansere kvinnens ønsker med barnets sikkerhet. Jordmødrene ønsker mer informasjon og medbestemmelse for kvinner under fødselen, og de ser positivt på kombinerte stillinger for jordmødre som en måte å sikre bedre og mer helhetlig oppfølging av gravide og fødende.
7 dager siden
Artikkelen diskuterer frivillig barnløshet og forholdet til egne barn med utgangspunkt i Hanne Lelands kronikker som hevder at barnløshet er tabu. Forfatteren avviser at barnløshet er tabu i mediene, men mener at det ikke finnes noe forhold som er like sterkt og meningsfullt som det til egne barn. Hun påpeker at barnløshet kan føre til utfordringer med mening i livet, særlig med økende alder, og at samfunnet i dag gir økonomiske fordeler til barnefrie, noe som skaper skjevheter. Forfatteren uttrykker også bekymring for lavt fødselstall i Norge og kritiserer løsningen med arbeidsinnvandring som lite effektiv. Hun avslutter med å si at hun synes synd på barnløse kvinner som ikke får oppleve familietilhørighet og stolthet ved å følge egne barn gjennom livet.
19 dager siden
Artikkelen diskuterer den økende trenden med uassisterte hjemmefødsler i Norge og etterlyser politisk handling. Det foreslås å stanse de som tjener penger på farlige fødsler og sikre god fødselsomsorg for alle kvinner. Selv om Norge er et trygt land å føde i, opplever mange kvinner utrygghet på grunn av faktorer som jordmormangel og lange reiseveier. Artikkelen argumenterer for at bedre fødselsomsorg, inkludert god støtte etter fødselen, kan redusere uassisterte hjemmefødsler og gagne alle mødre.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler debatten rundt aldersgrenser for fedre, etter forskning på konsekvenser for barn. I 2023 var det over 80 norske menn i 60-årene som ble fedre. Argumenter fremhever viktigheten av å vurdere aspekter ved å få barn i voksen alder, inkludert evnen til å være en støtte over tid. Mens kvinner har en lovbestemt aldersgrense for assistert befruktning, mangler dette for menn. Forskning indikerer en økt risiko for nevroutviklingsforstyrrelser hos barn med eldre fedre, men også potensielle fordeler som trygghet og god økonomi. Helsedirektoratet vurderer nå relevansen av en øvre aldersgrense for fedre.