Artikkelen belyser at enkelte sykehus i Norge krever betaling for smertelindring til barn, som bedøvelseskrem ved sprøytestikk. Dette rammer spesielt familier med kronisk syke barn som trenger hyppig behandling, og kan føre til økonomisk belastning.
Forfatteren argumenterer for at dette er en usosial utvikling som strider mot prinsippet om gratis helsehjelp for barn, og at det kan skape frykt for helsevesenet.
Helseministeren har foreløpig ikke tatt affære, og forfatteren oppfordrer stortingsrepresentantene til å stemme for å stoppe denne praksisen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Flere sykehus krever egenbetaling for smertelindring av barn ved stikk, noe som møter kritikk fra fagmiljøer og politikere. Overlege Tor Thomas Vatsgar ved Oslo universitetssykehus påpeker at mange barn er redde for stikk og kan bli traumatisert. Han anbefaler bruk av bedøvelseskrem eller plaster, men dette koster 75 kroner per gang. Rødt-politiker Seher Aydar krever at helseministeren fjerner egenbetalingen, da det strider mot prinsippet om gratis helsetjenester for barn under 16 år. Hun mener egenbetalingen er en unødvendig utgift for foreldre og at det er viktig å forebygge angst hos barn.
2 måneder siden
Flere sykehus i Norge praktiserer egenbetaling for bedøvelse av barn, selv om helsetjenester for barn under 16 år skal være gratis. Dette gjelder blant annet bedøvelsesplaster som brukes før sprøytestikk. Foreldre beskriver ordningen som kynisk og urettferdig, spesielt for familier med barn som trenger hyppige prosedyrer. Rødt kritiserer praksisen og mener gratis helsehjelp må gjelde alle barn. Helseminister Jan Christian Vestre har lovet å rydde opp og har bedt om en oversikt fra alle sykehus for å sikre lik behandling.
2 måneder siden
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) fjerner egenbetalingen på smertelindrende plaster for barn som må ta blodprøver. Flere sykehus har krevd en egenandel på 75 kroner for plasteret, noe som har blitt kritisert som urimelig. Foreldre har opplevd dette som en ekstra belastning, og både barneleger, barnesykepleiere og politikere har engasjert seg i saken. Vestre understreker at helsetjenester skal være gratis for barn og unge, og at foreldrenes økonomi ikke skal avgjøre om barn får smertelindring. Tiltaket trer i kraft fra sommeren.
2 måneder siden
Helseministeren har besluttet å fjerne egenandelen på 75 kroner for smertelindrende plaster for barn under 16 år. Dette gjelder plaster som brukes ved blodprøver, kanyler eller sprøyter på sykehus. Avgjørelsen kommer etter kritikk om at egenandelen er urimelig og et brudd på barns rett til smertefri behandling. Helseministeren understreker at barns tilgang til smertelindring ikke skal avhenge av foreldrenes økonomi, og fagmiljøene har støttet fjerningen av egenandelen.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at private helseaktører bør dekke kostnadene for oppfølging og komplikasjoner som oppstår etter behandlinger de tilbyr, spesielt når det gjelder operasjoner som det offentlige ikke tilbyr eller anser som unødvendige. Skribenten mener det er urimelig at offentlige sykehus, som allerede er økonomisk presset, skal ta regningen for slike feil. Det understrekes også mangelen på oversikt over markedet for private helsetjenester og de totale kostnadene dette medfører for samfunnet, samt bekymring for aggressiv markedsføring som kan føre til helseangst og overbehandling.
2 måneder siden
Det medisinske tidsskriftet Lancet refser Norge for økende helseforskjeller, spesielt knyttet til barnefattigdom og sosioøkonomiske ulikheter. Til tross for høy levestandard, lever en økende andel under fattigdomsgrensen. Selv om SSB antyder en liten nedgang i barnefattigdom, øker behovet for sosialhjelp. Lancet oppfordrer Norge til handling for å unngå helseforskjeller i fremtidige generasjoner. Artikkelforfatteren mener Støre har en unik mulighet til å prioritere folkehelse og redusere forskjellene, spesielt i Oslo, hvor levealderen varierer betydelig mellom bydelene. Forebyggende helsearbeid må prioriteres for å sikre et bærekraftig helsevesen.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg bekymringen rundt overflod av julegaver til barn og det økende fokuset på dyre gaver. Isabelle Ringnes mener foreldre må begrense antall gaver for å lære barna verdien av dem. Ole Robert Reitan deler erfaringer om at hans familie måtte redusere antall gaver fordi barna ble overveldet. Samtidig viser Vipps' digitale ønskelister at mange nordmenn ønsker seg kostbare gaver. Vipps har fått kritikk for å bidra til kjøpepress, men argumenterer for at de bidrar til færre bomkjøp. De har også lansert lister med forslag til gratis gaver.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økende bekymring rundt linsebytteoperasjoner utført i det private helsevesenet, der leger ved offentlige sykehus advarer mot inngrepet, spesielt for yngre pasienter, på grunn av risiko for komplikasjoner som netthinneløsning og varig synstap. Markedsføringen av slike operasjoner kritiseres for å normalisere unødvendige inngrep. Komplikasjoner fører ofte til kostbar etterbehandling i det offentlige helsevesenet. Helse- og omsorgsdepartementet planlegger strengere godkjenningsordninger for private klinikker. Frps helsepolitiske talsperson forstår at folk velger private alternativer, men understreker viktigheten av god informasjon om risiko og kvalitet.
9 dager siden
Artikkelen uttrykker bekymring for nedprioritering av kvinnehelse i norsk offentlig helsevesen, med særlig fokus på fødselsomsorgen. Forfatteren, som jobber ved en fødeavdeling, fremhever viktigheten av erfarne jordmødre og advarer mot konsekvensene av å fjerne kompetansetillegg for disse. Mange kvinner kvier seg for å føde på sykehus og velger hjemmefødsel, ofte basert på feilinformasjon og manglende tillit til helsevesenet. Forfatteren mener det offentlige helsevesenet må bli mer synlig med nøyaktig medisinsk informasjon for å motvirke feiloppfatninger. Det understrekes at opplevd trygghet under fødsel må samsvare med faktisk trygghet, noe som krever økte ressurser og kompetanse. Artikkelen avslutter med en oppfordring til politikerne om å investere i fødselsomsorgen for å sikre trygghet og god folkehelse i fremtiden.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av sosialhjelp i Norge, særlig blant barnefamilier. Trebarnsmoren Renate Alyda Setsaa-Sandeide deler sin historie om hvordan hun er avhengig av sosialhjelp for å klare seg økonomisk. Hun mottar uføretrygd, men det er ikke nok til å dekke alle nødvendige utgifter. Økningen i sosialhjelpsmottakere bekymrer politikere og organisasjoner som Rødt og Redd Barna, som etterlyser tiltak for å redusere fattigdom og bedre levekårene for de mest sårbare i samfunnet. De peker på at mange familier er i en fastlåst situasjon på grunn av økte levekostnader.
18 dager siden
Artikkelen omhandler bruk av slankesprøyter for å behandle fedme hos barn ned til 12 år. Overleger beskriver dette som en revolusjon, særlig for dem som ikke responderer på tradisjonell behandling. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 700 pasienter mellom 12 og 17 år fikk resept på slankemedisin i fjor. Behandlingen er kostbar og dekkes sjelden av det offentlige, noe som skaper frustrasjon for mange familier. Leger understreker viktigheten av tett oppfølging av spesialister på sykehus, da bruken kan ha psykologiske konsekvenser for barn og unge.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for å avskaffe det norske monarkiet, og hevder at det er dyrt, udemokratisk og ikke representativt for norsk kultur. Forfatteren påpeker at kongehuset koster over 433 millioner kroner årlig, penger som kunne vært brukt på velferdstjenester. Den siste tidens negative oppmerksomhet rundt kongefamilien har ført til synkende støtte i befolkningen. Forfatteren mener at et demokratisk samfunn bør bygge på likhet, ikke arvede titler og overflødig rikdom, og viser til at over 10 prosent av norske barn vokser opp i fattigdom.
3 måneder siden
Artikkelen belyser mangelen på tilstrekkelig hjelp og støtte fra helsevesenet for sørgende, spesielt etter tap av barn eller søsken. Mange opplever at hjelpen er mangelfull, tilfeldig og personavhengig. Forfatterne argumenterer for at sorg ikke er en sykdom, men at komplisert sorg kan føre til alvorlige helseutfordringer. De etterlyser implementering av diagnosen for forlenget sorglidelse i Norge, samt bedre rutiner for oppfølging og tilgang til lavterskeltilbud. Det foreslås også innføring av en 'sorgmelding' i stedet for sykemelding for å unngå at sørgende får et sykdomsstempel. Artikkelen understreker behovet for å ta sorg på alvor og sikre god faglig oppfølging over tid.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren beskriver frustrasjonen og bekymringene knyttet til å få barn i desember, da dette kan føre til problemer med å få barnehageplass. Hun forteller om usikkerhet rundt ulønnet permisjon og økonomisk belastning, og hvordan de måtte ringe rundt til private barnehager for å finne en plass. Hun kritiserer systemet som fører til at foreldre føler de må planlegge graviditet etter kalenderen for å sikre barnehageplass, noe som igjen skaper press på fødeavdelingene. Selv om situasjonen løste seg for henne, påpeker hun at mange fortsatt opplever dette som en stor utfordring, spesielt i sentrale strøk.
10 dager siden
Artikkelforfatteren, som beskriver seg selv som «stutt og butt», deler sine erfaringer med helsevesenets ensidige fokus på barns vekt og høyde. Hun forteller om sine «velskapte, solide og robuste» barn som sprenger alle percentiler, og uttrykker frustrasjon over helsesykepleieres kommentarer om at barna er for store og lange. Hun frykter at barna skal bli presset til å endre sin naturlige utvikling med veksthemmende sprøyter, og etterlyser mer aksept for forskjellighet og mindre fokus på gjennomsnittsmålinger. Hun oppfordrer til å respektere at alle er forskjellige.