Artikkelen omhandler bruk av slankesprøyter for å behandle fedme hos barn ned til 12 år. Overleger beskriver dette som en revolusjon, særlig for dem som ikke responderer på tradisjonell behandling.
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 700 pasienter mellom 12 og 17 år fikk resept på slankemedisin i fjor. Behandlingen er kostbar og dekkes sjelden av det offentlige, noe som skaper frustrasjon for mange familier.
Leger understreker viktigheten av tett oppfølging av spesialister på sykehus, da bruken kan ha psykologiske konsekvenser for barn og unge.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Bruken av legemidler for vektnedgang har økt kraftig i Norge de siste tre årene, også blant barn og unge. Folkehelseinstituttet (FHI) understreker at kunnskapen om bruken og underliggende årsaker er mangelfull. I 2024 brukte 172 000 nordmenn i alderen 18-79 år slike medisiner, og over 700 ungdommer mellom 12 og 17 år fikk dem utskrevet. Økningen sammenfaller med godkjenningen av mer effektive legemidler som GLP-1-analoger. Studier viser at vektøkning ofte følger etter avsluttet behandling, som også er kostbar for pasientene selv. Mellom 20 og 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge har fedme.
2 måneder siden
Flere sykehus i Norge praktiserer egenbetaling for bedøvelse av barn, selv om helsetjenester for barn under 16 år skal være gratis. Dette gjelder blant annet bedøvelsesplaster som brukes før sprøytestikk. Foreldre beskriver ordningen som kynisk og urettferdig, spesielt for familier med barn som trenger hyppige prosedyrer. Rødt kritiserer praksisen og mener gratis helsehjelp må gjelde alle barn. Helseminister Jan Christian Vestre har lovet å rydde opp og har bedt om en oversikt fra alle sykehus for å sikre lik behandling.
2 måneder siden
Artikkelen belyser at enkelte sykehus i Norge krever betaling for smertelindring til barn, som bedøvelseskrem ved sprøytestikk. Dette rammer spesielt familier med kronisk syke barn som trenger hyppig behandling, og kan føre til økonomisk belastning. Forfatteren argumenterer for at dette er en usosial utvikling som strider mot prinsippet om gratis helsehjelp for barn, og at det kan skape frykt for helsevesenet. Helseministeren har foreløpig ikke tatt affære, og forfatteren oppfordrer stortingsrepresentantene til å stemme for å stoppe denne praksisen.
10 dager siden
Artikkelforfatteren, som beskriver seg selv som «stutt og butt», deler sine erfaringer med helsevesenets ensidige fokus på barns vekt og høyde. Hun forteller om sine «velskapte, solide og robuste» barn som sprenger alle percentiler, og uttrykker frustrasjon over helsesykepleieres kommentarer om at barna er for store og lange. Hun frykter at barna skal bli presset til å endre sin naturlige utvikling med veksthemmende sprøyter, og etterlyser mer aksept for forskjellighet og mindre fokus på gjennomsnittsmålinger. Hun oppfordrer til å respektere at alle er forskjellige.
29 dager siden
Artikkelen belyser en markant økning i bruken av avføringsmidler blant barn de siste 20 årene, hvor antall brukere under ti år har steget fra 1100 i 2004 til over 22.827 i 2023. Ernæringsekspert Maja Skogstad uttrykker bekymring for at medikamentene brukes som en rask løsning uten å adressere underliggende årsaker, og fremhever kostholdets betydning. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og barnelege Bente Kvenshagen understreker at legemidlene er trygge for langvarig bruk. Skogstad etterlyser mer fokus på kostholdsendringer og et tverrfaglig samarbeid for å bedre barns fordøyelse, og viser til at enkle grep som å bytte til hjemmelaget brød kan ha positiv effekt.
1 måned siden
Artikkelen omhandler bruken av slankesprøyter som Ozempic og de potensielle bivirkningene. TV-profil Jeremy Clarkson deler sine erfaringer med slankemedisiner, inkludert kvalme og manglende matglede. Kostholdsrådgiver Karoline Steenbuch uttrykker bekymring for at mange bruker slankesprøyter uten å endre livsstil, og at normalvektige influensere bruker slankesprøyter. Clarkson ønsker seg en ny type matkultur med fokus på små, smakfulle retter for dem som spiser lite.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler slankemedisinen Ozempic, som opprinnelig er en diabetesmedisin, men som har vist seg å ha en betydelig slankende effekt. Medisinen, som inneholder virkestoffet semaglutid, har blitt svært populær og brukes av millioner av mennesker, spesielt i USA. Dette har ført til en endring i synet på fedme, og utfordrer den tradisjonelle oppfatningen om at vektnedgang kun handler om livsstilsendringer. Samtidig har legemiddelselskapet Novo Nordisk, som produserer Ozempic, blitt Europas mest verdifulle selskap. Slankemedisinens høye pris er imidlertid en utfordring, og politikere som Joe Biden og Bernie Sanders har kritisert legemiddelgigantene for dette. Donald Trump truer med toll på danske varer, noe som kan påvirke prisen på slankemedisiner i USA, mens Elon Musk ønsker at medisinen skal være billig for alle.
3 måneder siden
Flere sykehus krever egenbetaling for smertelindring av barn ved stikk, noe som møter kritikk fra fagmiljøer og politikere. Overlege Tor Thomas Vatsgar ved Oslo universitetssykehus påpeker at mange barn er redde for stikk og kan bli traumatisert. Han anbefaler bruk av bedøvelseskrem eller plaster, men dette koster 75 kroner per gang. Rødt-politiker Seher Aydar krever at helseministeren fjerner egenbetalingen, da det strider mot prinsippet om gratis helsetjenester for barn under 16 år. Hun mener egenbetalingen er en unødvendig utgift for foreldre og at det er viktig å forebygge angst hos barn.
3 måneder siden
Salget av slankemedisin i Norge økte kraftig i 2024, med over en million solgte pakninger, en økning på 42 prosent fra året før. Tall fra Apotekerforeningen viser at reseptbelagte medisiner som Wegovy og Saxenda er populære, mens Ozempic ikke er inkludert i statistikken på grunn av strengere regler. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, uttaler at det er en uvanlig stor kunnskap blant pasienter om hvilken medisin de mener de trenger, men advarer mot manglende forskning på langtidsbivirkninger. Hun understreker også at behandlingen ofte er livslang, og ikke en rask løsning for vektnedgang.
1 måned siden
Bjørg Thorhallsdottir uttrykker bekymring for økende bruk av slankesprøyter, og argumenterer for at terapi kan være en bedre investering for å adressere underliggende problemer. Hun mener fokuset på utseende har gått for langt, og at mange velger raske løsninger fremfor å ta vare på seg selv. Fedmeekspert Jøran Hjelmesæth understreker at slankesprøyter er ment for personer med fedme eller underliggende sykdommer, og advarer mot bruk uten resept fra lege. Han påpeker også at slankesprøyter kan ha alvorlige bivirkninger.
7 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
4 dager siden
En overlege i barne- og ungdomspsykiatri advarer mot overdiagnostisering i behandlingssystemet. Hun mener veksten i diagnoser kan skyldes systemsvikt snarere enn reell sykdomsøkning.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende bruk av ADHD-medisin og psykiske lidelser blant norske barn, og reiser spørsmål om årsaken er reell sykdom eller overdiagnostisering. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boken «Diagnosefellen», hvor hun argumenterer for at mange barn feilaktig blir diagnostisert. Hun mener samfunnet bør fokusere mer på å støtte barn istedenfor å redusere dem til diagnoser, og at man bør vurdere faktorer som søvnrutiner og skjermbruk før man starter en utredning for ADHD. Sandvens arbeid har utløst en debatt om diagnostisering av barn.
22 dager siden
Artikkelen kritiserer kjendisers bruk og promotering av slankesprøyten Ozempic, og hvordan dette bidrar til et urealistisk kroppspress, spesielt blant unge. Den advarer mot å se på kropp som en trend og understreker at man er bra nok som man er. Det rettes også kritikk mot kjendiser som vurderer å bruke Ozempic etter graviditet, og det påpekes at medikamentet kan skilles ut i morsmelk, samt at det er et urimelig press å legge på seg selv og andre mødre.
2 måneder siden
Artikkelen er et svar på et debattinnlegg om slanketrender og spiseforstyrrelser. Forfatteren argumenterer mot påstanden om at kalorirestriksjon fører til spiseforstyrrelser hos unge med fedme. Artikkelen fremhever at klinisk forskning viser at vektreduksjonsbehandling under tett oppfølging av helsepersonell kan redusere risikoen for spiseforstyrrelser. Det understrekes at fedme kan føre til redusert selvfølelse og økt risiko for sykdom, og at et tverrfaglig familiebasert behandlingsopplegg kan redusere risikoen for utvikling av spiseforstyrrelser hos ungdom med alvorlig fedme. Symptomer kartlegges før og under behandling.