Artikkelen belyser en markant økning i bruken av avføringsmidler blant barn de siste 20 årene, hvor antall brukere under ti år har steget fra 1100 i 2004 til over 22. 827 i 2023.
Ernæringsekspert Maja Skogstad uttrykker bekymring for at medikamentene brukes som en rask løsning uten å adressere underliggende årsaker, og fremhever kostholdets betydning. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og barnelege Bente Kvenshagen understreker at legemidlene er trygge for langvarig bruk.
Skogstad etterlyser mer fokus på kostholdsendringer og et tverrfaglig samarbeid for å bedre barns fordøyelse, og viser til at enkle grep som å bytte til hjemmelaget brød kan ha positiv effekt.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Bruken av legemidler for vektnedgang har økt kraftig i Norge de siste tre årene, også blant barn og unge. Folkehelseinstituttet (FHI) understreker at kunnskapen om bruken og underliggende årsaker er mangelfull. I 2024 brukte 172 000 nordmenn i alderen 18-79 år slike medisiner, og over 700 ungdommer mellom 12 og 17 år fikk dem utskrevet. Økningen sammenfaller med godkjenningen av mer effektive legemidler som GLP-1-analoger. Studier viser at vektøkning ofte følger etter avsluttet behandling, som også er kostbar for pasientene selv. Mellom 20 og 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge har fedme.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende bruk av ADHD-medisin og psykiske lidelser blant norske barn, og reiser spørsmål om årsaken er reell sykdom eller overdiagnostisering. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boken «Diagnosefellen», hvor hun argumenterer for at mange barn feilaktig blir diagnostisert. Hun mener samfunnet bør fokusere mer på å støtte barn istedenfor å redusere dem til diagnoser, og at man bør vurdere faktorer som søvnrutiner og skjermbruk før man starter en utredning for ADHD. Sandvens arbeid har utløst en debatt om diagnostisering av barn.
2 måneder siden
En ny type slankemedisin har kommet inn på topplisten over de mest brukte legemidlene i Norge, med en økning på 64 prosent det siste året. Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin, advarer mot bruken av disse medisinene kun for kosmetiske formål, og understreker at det må være en klar helsegevinst. Samtidig viser tall fra Apotekforeningen at den totale legemiddelbruken i Norge har økt med 4,5 prosent fra 2023 til 2024, hovedsakelig på grunn av en økende andel eldre. Apotekforeningen er bekymret for økt feilbruk av legemidler og etterlyser mer ressurser for å sikre riktig bruk.
2 måneder siden
En ny trend der barn helt ned i åtteårsalderen bruker avanserte hudpleieprodukter med ingredienser som retinol og syrer bekymrer hudleger. De advarer om at dette kan skade huden og føre til allergier og tidlig aldring. Hudleger og kosmetisk sykepleier etterlyser strengere regulering av salg og markedsføring av slike produkter. Forhandlere som Hennes & Mauritz og Normal understreker at deres produkter er trygge, men anbefaler forsiktighet og rådføring med lege. Apotek1 påpeker at trenden er en del av et større selvoptimaliseringspress og oppfordrer foreldre til å engasjere seg i barnas hudpleierutiner og snakke med dem om kroppspress.
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.
1 måned siden
Artikkelen belyser økende krigsfrykt blant barn og unge, noe som kommer til uttrykk gjennom hyppigere henvendelser til hjelpetjenester som Røde Kors og Ung.no. Barne- og familieminister Lene Vågslid advarer mot spredning av feilinformasjon via sosiale medier og understreker behovet for å lytte til barns bekymringer og gi dem korrekt informasjon. Hjelpetjenestene observerer en klar sammenheng mellom uro i verdensbildet, medieoppslag og økt bekymring blant unge. Røde Kors fremhever foreldrenes rolle i å snakke åpent med barna om krig og andre vanskelige temaer.
7 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
4 måneder siden
En barnelege ved Ullevål sykehus melder om en økende og skremmende trend med hodepine og slitenhet blant unge, spesielt i alderen 13-18 år. En av fire unge sliter med tilbakevendende hodepine, og sykehuset mottar daglig nye henvisninger. Legen understreker at det er nødvendig med en oppvekker både for de unge og foreldrene. Hun peker på seks grunnleggende levefaktorer som søvn, kosthold, trening, skjermbruk og psykososiale faktorer som viktige å adressere. Hun advarer også mot overdreven bruk av smertestillende, som kan føre til medikamentoverforbrukshodepine. Legen mener foreldre må ta tilbake kontrollen og hjelpe ungdommene med å endre vaner.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende forekomst av mageproblemer, spesielt blant unge, der irritabel tarmsyndrom (IBS) er en vanlig diagnose. Eva (19) er en av mange som opplever store smerter og utfordringer i hverdagen. Professor Asle Medhus ved Oslo universitetssykehus påpeker at uregelmessig livsstil og kosthold kan være medvirkende faktorer. Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Thuen understreker også betydningen av stress og livsstil for tarmhelsen. Mage-tarmforbundet melder om økt pågang og behov for mer forskning og bedre behandlingstilbud for de som sliter med mageproblemer.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende spisetrend kalt «bulking» og «cutting» blant unge gutter, som fører til økt kroppspress og spiseforstyrrelser. Sosiale medier bidrar til å forsterke problemet. Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) melder om en økning i henvendelser fra gutter, og ser en normalisering av usunn kroppsfiksering blant stadig yngre barn. Ventetiden for psykisk helsehjelp øker, og politikere som Erna Solberg tar til orde for å styrke ressurser og forebygging. Ungdommene selv etterlyser mer fokus på unges psykiske helse og et sunt forhold til kropp og mat. En ung mann deler sin personlige historie om spiseforstyrrelser.
3 måneder siden
Salget av slankemedisin i Norge økte kraftig i 2024, med over en million solgte pakninger, en økning på 42 prosent fra året før. Tall fra Apotekerforeningen viser at reseptbelagte medisiner som Wegovy og Saxenda er populære, mens Ozempic ikke er inkludert i statistikken på grunn av strengere regler. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, uttaler at det er en uvanlig stor kunnskap blant pasienter om hvilken medisin de mener de trenger, men advarer mot manglende forskning på langtidsbivirkninger. Hun understreker også at behandlingen ofte er livslang, og ikke en rask løsning for vektnedgang.
3 måneder siden
Antallet personer som mottar sosialhjelp i Norge har økt betydelig i 2024, med en økning på 15 prosent i antall mottakere og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektøren slår alarm og påpeker at dette er en trend som har tiltatt siden 2020. Økningen skyldes i stor grad dyrtid og høye boutgifter, som rammer spesielt barnefamilier og unge. Barneombudet uttrykker bekymring for de negative konsekvensene fattigdom har for barns utvikling. Regjeringen understreker at sosialhjelp ikke skal være en varig løsning, og at de jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Nav mener økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere antall sosialhjelpsmottakere.
3 måneder siden
En økende trend der barn helt ned i åtteårsalderen viser interesse for retinol, et hudpleieprodukt mot aldringstegn, bekymrer hudleger og helsepersonell. Feil bruk av retinol kan føre til alvorlige hudproblemer som irritasjon, eksem, brannskader og pigmentflekker. Sosiale medier, særlig TikTok, fremmes som en årsak til den økte interessen, der feilinformasjon og markedsføring bidrar til at unge kjøper produktene. Helsesykepleiere og butikkansatte oppfordrer foreldre til å være bevisste på barnas hudpleieprodukter og veilede dem mot mildere alternativer som fuktighetskrem og solkrem.
18 dager siden
Artikkelen omhandler bruk av slankesprøyter for å behandle fedme hos barn ned til 12 år. Overleger beskriver dette som en revolusjon, særlig for dem som ikke responderer på tradisjonell behandling. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 700 pasienter mellom 12 og 17 år fikk resept på slankemedisin i fjor. Behandlingen er kostbar og dekkes sjelden av det offentlige, noe som skaper frustrasjon for mange familier. Leger understreker viktigheten av tett oppfølging av spesialister på sykehus, da bruken kan ha psykologiske konsekvenser for barn og unge.
1 måned siden
Nav melder om en betydelig økning i antall personer som mottar pleiepenger for sykt barn. I 2024 mottok nesten 28.000 personer denne stønaden, en økning på 19 prosent fra året før og over 150 prosent siden 2018. Endringer i ordningen, som gjør at flere barn er inkludert og kravet om innleggelse er fjernet, forklarer mye av økningen. Statistikken viser også at diagnosene varierer med alder, der psykiske lidelser er vanligst blant de eldste barna, mens tilstander rundt fødselen dominerer blant de yngste. Barn med kreftdiagnoser har i snitt flest pleiepengedager.