En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) har undersøkt langtidseffekten av ADHD-medisin på barns skoleprestasjoner. Studien viser at barn med ADHD som bruker medisiner, presterer marginalt bedre på nasjonale prøver sammenlignet med de som ikke bruker medisiner.
Likevel er forskjellen liten, og medisin alene er ikke tilstrekkelig for å utjevne forskjellene i skoleprestasjoner mellom barn med og uten ADHD. Læringsgapet reduseres med omtrent 12 prosent for de som bruker medisin, men barn uten ADHD presterer fortsatt bedre.
Forskerne konkluderer med at andre tiltak er nødvendig for å hjelpe barn med ADHD til å oppnå gode skoleresultater.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn som er født tidlig på året har betydelig lavere risiko for å utvikle ADHD sammenlignet med barn født sent på året. Studien viser også at de eldste skolestarterne presterer bedre på nasjonale prøver i både matte og lesing, og at fordelene vedvarer opp til 9. trinn. Forskningen antyder at et års utsettelse av skolestart kan være fordelaktig, spesielt for sårbare barn. Studien avdekker også at foreldre med høyere utdanning oftere flytter termindatoer fra desember til januar, noe som gir barna deres en senere skolestart.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en mer fleksibel skolestart, der foreldre, barnehage og skole i samarbeid vurderer barnets modenhet individuelt. Dagens system, hvor de fleste starter skolen det året de fyller seks år, kan være problematisk, særlig for barn født sent på året. Forskning viser at disse barna oftere medisineres for ADHD og presterer svakere. Danmark praktiserer fleksibel skolestart med gode resultater. Artikkelen konkluderer med at en mer fleksibel ordning vil gi bedre forutsetninger for alle barn, og at dagens regjering bør revurdere sin motstand mot utprøving av dette.
7 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende bruk av ADHD-medisin og psykiske lidelser blant norske barn, og reiser spørsmål om årsaken er reell sykdom eller overdiagnostisering. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boken «Diagnosefellen», hvor hun argumenterer for at mange barn feilaktig blir diagnostisert. Hun mener samfunnet bør fokusere mer på å støtte barn istedenfor å redusere dem til diagnoser, og at man bør vurdere faktorer som søvnrutiner og skjermbruk før man starter en utredning for ADHD. Sandvens arbeid har utløst en debatt om diagnostisering av barn.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på kritikken mot ADHD-diagnoser, spesielt Henriette Sandvens bok «Diagnosefellen». Legene argumenterer mot påstanden om overdiagnostisering og frykter at de som trenger hjelp, ikke får det. De tilbakeviser påstander om at ADHD-medisiner er prestasjonsfremmende og har kortvarig effekt, og viser til studier som bekrefter positive resultater av medikamentell behandling, inkludert redusert risiko for depresjon og rusproblemer. Forfatterne er urolige for at leger vegrer seg for å stille diagnosen på grunn av den offentlige debatten, og understreker viktigheten av å basere vurdering og behandling på medisinsk kunnskap, ikke moralske holdninger. De fremhever også at mange voksne ikke får diagnosen før sent i livet.
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD har betydelig kortere forventet levealder. Kvinner med ADHD kan leve opptil 11 år kortere, mens menn i snitt lever 4,5 til 9 år kortere enn befolkningen ellers. Forskere analyserte helsedata fra over 30 000 personer med ADHD og fant en klar sammenheng mellom diagnosen og redusert levealder. Overdødeligheten skyldes delvis sykdommer som kunne vært forebygget, genetisk disposisjon for andre sykdommer og økt risiko for ulykker. Studien viser også at kun en liten andel av voksne med ADHD har fått en diagnose, noe som understreker behovet for økt oppmerksomhet, tilrettelegging og behandling.
3 måneder siden
En økning i ADHD-diagnoser blant unge bekymrer psykiatriprofessor Lars Lien, som mener sosiale medier og en overdreven positiv fremstilling av diagnosen bidrar til en trend. Han påpeker at mange kjenner seg igjen i symptomer som dårlig konsentrasjon og hukommelse, og at dette kan føre til unødvendige utredninger. FHI bekrefter økningen, men peker også på samfunnsmessige endringer og pandemien som mulige årsaker. Utredningstall fra BUP i Hamar viser en femdobling på fem år, noe som skaper press på helsetjenesten. En studie fra 2018 viser at halvparten av ADHD-diagnosene var mangelfulle. Lien mener det er et dilemma at samfunnet behandler barn for problemer som kan være samfunnsskapte, men understreker at medisinsk behandling er nødvendig for mange.
3 måneder siden
Elevundersøkelsen 2024 viser at mobbetallene har stabilisert seg etter en økning de to foregående årene, men nivået er fortsatt høyt. 12 prosent av elevene på 7. trinn, 11 prosent på 10. trinn og 6 prosent i første klasse på videregående oppgir å ha blitt mobbet. Sammenlignet med 2018 er det færre skoler som har hele trinn uten mobbing. Kunnskapsministeren er ikke fornøyd med tallene, selv om de ikke øker. Undersøkelsen viser også at de fleste elevene trives på skolen. Utdanningsdirektoratet gir råd om hvordan man skal håndtere et utrygt skolemiljø, med vekt på tidlig involvering og oppfølging.
2 måneder siden
Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres blant barn på grunn av samfunnets krav og tidlig skolestart. Hun kritiserer at samfunnet individualiserer problemer istedenfor å ta ansvar for barns oppvekst. Sandven påpeker at mange barn som utredes, egentlig er umodne og trenger annen type hjelp, som bedre søvnrutiner og redusert skjermbruk. Hun advarer mot bruken av ADHD-medisiner, som hun mener er prestasjonsfremmende og har bivirkninger, og problematiserer at legemiddelindustrien tjener på medisineringen. Sandven foreslår å revurdere diagnosen i voksen alder. Jan Haavik understreker at økt kunnskap og utbygging av helsetjenester bidrar til flere diagnoser.
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.
3 måneder siden
En ny rapport viser at fagarbeiderfamilier, spesielt de med barn, opplevde en bedring i boligmarkedet i 2024. Økt barnetrygd og gratis SFO bidro til økt kjøpekraft, og andelen boliger tilgjengelig for denne gruppen nesten doblet seg. Likevel er det fortsatt vanskeligere for barnefamilier å komme inn på boligmarkedet sammenlignet med par uten barn. Enslige helsefagarbeidere har det fortsatt svært vanskelig. Boligmarkedet er spesielt krevende i de store byene, der kjøpekraften har falt fra 2023 til 2024, med unntak av Kristiansand.
3 måneder siden
En ny undersøkelse viser at mobbetallene i Norge holder seg på samme nivå som i fjor, men det er store forskjeller mellom fylkene. Mens noen fylker opplever en økning i mobbing, har Begby skole i Fredrikstad redusert mobbingen betydelig. Elevene ved Begby skole mener det gode klassemiljøet og at alle kjenner alle er årsaken til nedgangen. Skolen fokuserer på tidlig inngripen og dokumentasjon av saker. I Tromsø har mobbingen økt, og kommunen inviterer elever og foreldre til å bidra for å finne årsaken. Elverum har også opplevd en kraftig økning i mobbing, og skolesjefen sier de tar situasjonen alvorlig.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at norske barn går for lenge på skolen uten at det gir bedre resultater. Forfatteren viser til at dagens barn har over 1300 flere skoletimer enn tidligere generasjoner, noe som tilsvarer to hele skoleår. Dette har ført til økt press, skoleleihet og psykiske vansker blant ungdom. Politikernes svar på dårlige skoleresultater har vært å øke timetallet, spesielt i teoretiske fag, men evalueringer viser at dette ikke har hatt ønsket effekt. Forfatteren mener det er på tide å snu utviklingen, kutte i timetallet og heller investere i kvalitet og lærertetthet. Rødt og kunnskapsministeren har også åpnet for å redusere antall skoleår.
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD kan forvente å leve 7-9 år kortere enn personer uten diagnosen. Dette knyttes til økt risiko for ulykker, selvskading og livsstilssykdommer. Geir Kåre Nyland, som fikk diagnosen i voksen alder, deler sine erfaringer. Professor Josh Stott mener at et helsevesen tilpasset personer med ADHD, samt mer psykologisk hjelp, kan bidra til å øke levealderen. Nyland understreker også viktigheten av å finne positive utløp for stimuli gjennom for eksempel trening eller kunst.
19 dager siden
Artikkelen omhandler bruk av slankesprøyter for å behandle fedme hos barn ned til 12 år. Overleger beskriver dette som en revolusjon, særlig for dem som ikke responderer på tradisjonell behandling. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 700 pasienter mellom 12 og 17 år fikk resept på slankemedisin i fjor. Behandlingen er kostbar og dekkes sjelden av det offentlige, noe som skaper frustrasjon for mange familier. Leger understreker viktigheten av tett oppfølging av spesialister på sykehus, da bruken kan ha psykologiske konsekvenser for barn og unge.