En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn som er født tidlig på året har betydelig lavere risiko for å utvikle ADHD sammenlignet med barn født sent på året. Studien viser også at de eldste skolestarterne presterer bedre på nasjonale prøver i både matte og lesing, og at fordelene vedvarer opp til 9.
trinn. Forskningen antyder at et års utsettelse av skolestart kan være fordelaktig, spesielt for sårbare barn.
Studien avdekker også at foreldre med høyere utdanning oftere flytter termindatoer fra desember til januar, noe som gir barna deres en senere skolestart.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en mer fleksibel skolestart, der foreldre, barnehage og skole i samarbeid vurderer barnets modenhet individuelt. Dagens system, hvor de fleste starter skolen det året de fyller seks år, kan være problematisk, særlig for barn født sent på året. Forskning viser at disse barna oftere medisineres for ADHD og presterer svakere. Danmark praktiserer fleksibel skolestart med gode resultater. Artikkelen konkluderer med at en mer fleksibel ordning vil gi bedre forutsetninger for alle barn, og at dagens regjering bør revurdere sin motstand mot utprøving av dette.
27 dager siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) har undersøkt langtidseffekten av ADHD-medisin på barns skoleprestasjoner. Studien viser at barn med ADHD som bruker medisiner, presterer marginalt bedre på nasjonale prøver sammenlignet med de som ikke bruker medisiner. Likevel er forskjellen liten, og medisin alene er ikke tilstrekkelig for å utjevne forskjellene i skoleprestasjoner mellom barn med og uten ADHD. Læringsgapet reduseres med omtrent 12 prosent for de som bruker medisin, men barn uten ADHD presterer fortsatt bedre. Forskerne konkluderer med at andre tiltak er nødvendig for å hjelpe barn med ADHD til å oppnå gode skoleresultater.
1 måned siden
En artikkel i Bergensavisen omhandler forskning som viser at foreldre ofte favoriserer sine førstefødte barn, spesielt jenter. Denne forskjellsbehandlingen kan ha langvarige konsekvenser, der de favoriserte barna ofte opplever bedre mental helse, mindre problematferd, bedre selvregulering og akademisk suksess. Studien baserer seg på data fra nesten 19.500 personer og indikerer at foreldre bør være oppmerksomme på slike mønstre. Psykologspesialist Yvonne Severinsen bekrefter at førstefødte generelt gjør det bedre akademisk, men understreker at dette ikke gjelder alle familier. Artikkelen spekulerer i årsakene til favoriseringen, og nevner blant annet teorien om at manglende ressurser kan føre til at foreldre favoriserer de eldste barna.
21 dager siden
Artikkelen belyser bekymringer knyttet til skolestart for barn født sent på året, spesielt i desember. En mor deler sine erfaringer om utfordringer knyttet til overgangen fra barnehage til skole for sin sønn. Rødt foreslår å reversere 6-årsreformen for å utsette skolestarten, og mener dette vil gi barna en lengre barndom. Arbeiderpartiet er uenig og vil heller forbedre førsteklassetrinnene. Artikkelen viser også at flere foreldre vurderer å planlegge graviditeten for å unngå å få «desemberbarn» på grunn av disse bekymringene.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
1 måned siden
En omfattende studie avdekker en sammenheng mellom vestlig kosthold under graviditet og økt risiko for ADHD og autisme hos barn. Selv små endringer i kostholdet kan ha stor innvirkning. Risikoen ser ut til å være størst i første og andre trimester. Forskere identifiserte spesifikke metabolitter i mors blod som kan forklare sammenhengen. Studien reiser spørsmål om gravide følger kostholdsanbefalinger godt nok.
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD har betydelig kortere forventet levealder. Kvinner med ADHD kan leve opptil 11 år kortere, mens menn i snitt lever 4,5 til 9 år kortere enn befolkningen ellers. Forskere analyserte helsedata fra over 30 000 personer med ADHD og fant en klar sammenheng mellom diagnosen og redusert levealder. Overdødeligheten skyldes delvis sykdommer som kunne vært forebygget, genetisk disposisjon for andre sykdommer og økt risiko for ulykker. Studien viser også at kun en liten andel av voksne med ADHD har fått en diagnose, noe som understreker behovet for økt oppmerksomhet, tilrettelegging og behandling.
6 dager siden
Stortingets utdanningskomité har vedtatt å utvide retten til barnehageplass slik at barn født i desember får begynne i barnehage når de fyller ett år. I dag må desemberbarn vente til august året etter de fyller ett, noe som kan føre til opptil åtte måneder med ulønnet permisjon for foreldrene. Forslaget, som har bred støtte fra Ap, Høyre, Frp, SV, Rødt og Venstre, ble opprinnelig lagt fram av Høyre i mars. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er klar til å følge opp vedtaket, men understreker at kapasitet og bemanning i barnehagene er en utfordring. Stortinget ber nå regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre desemberbarn samme rettigheter som barn født i september, oktober og november. Flere politikere fremhever at dette vil bedre likestillingen og økonomien for foreldre, samtidig som barna får en bedre sosial start i barnehagen.
4 måneder siden
En studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at ungdomsskolekarakterer kan være en indikator på risiko for tidlig død. Unge voksne med svake skoleprestasjoner har betydelig høyere risiko for å dø tidlig sammenlignet med sine jevnaldrende. Studien fant at skoleprestasjoner er en bedre indikator enn sosioøkonomisk bakgrunn for å identifisere denne risikoen. Dødsfallene blant de med svake karakterer skyldes oftere risikoatferd som selvmord, ulykker og overdoser. Sammenhengen er mer tydelig hos gutter. FHI mener studien indikerer at forebyggende tiltak kan rettes mot de med svake karakterer, uavhengig av familiebakgrunn.
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD kan forvente å leve 7-9 år kortere enn personer uten diagnosen. Dette knyttes til økt risiko for ulykker, selvskading og livsstilssykdommer. Geir Kåre Nyland, som fikk diagnosen i voksen alder, deler sine erfaringer. Professor Josh Stott mener at et helsevesen tilpasset personer med ADHD, samt mer psykologisk hjelp, kan bidra til å øke levealderen. Nyland understreker også viktigheten av å finne positive utløp for stimuli gjennom for eksempel trening eller kunst.
1 måned siden
En ny studie viser at barneleddgikt og inflammatorisk tarmsykdom er vanligere blant barn i Nord-Norge sammenlignet med Sør-Norge. Forskere undersøker nå mulige årsaker til denne geografiske forskjellen, og analyserer data om genetikk, D-vitaminnivåer, miljøfaktorer og kosthold, inkludert mors inntak av fisk under svangerskapet. En teori er at miljøfaktorer kan spille en rolle. Samisk opphav er også nevnt som en mulig forklaring, men dette er ikke undersøkt. Målet er å identifisere risikofaktorer som kan reduseres for å forebygge sykdommene.
6 dager siden
Stortinget har flertall for et forslag om å lovfeste retten til barnehageplass for barn født i desember innen utgangen av måneden de fyller ett år. Forslaget støttes av Høyre, Frp, SV og Venstre, og skal hindre at foreldre må ta opptil åtte måneder med ulønnet permisjon på grunn av barnets fødselsmåned. Dette vil redusere økonomiske tap for familier med desemberbarn, som tidligere kunne tape over 338.000 kroner sammenlignet med familier med novemberbarn. Tidligere har retten til barnehageplass blitt utvidet til barn født i september, oktober og november. Partiene mener dette er et viktig steg for å sikre barnehageplass til alle barn og lette hverdagen for barnefamilier.
7 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at norske barn går for lenge på skolen uten at det gir bedre resultater. Forfatteren viser til at dagens barn har over 1300 flere skoletimer enn tidligere generasjoner, noe som tilsvarer to hele skoleår. Dette har ført til økt press, skoleleihet og psykiske vansker blant ungdom. Politikernes svar på dårlige skoleresultater har vært å øke timetallet, spesielt i teoretiske fag, men evalueringer viser at dette ikke har hatt ønsket effekt. Forfatteren mener det er på tide å snu utviklingen, kutte i timetallet og heller investere i kvalitet og lærertetthet. Rødt og kunnskapsministeren har også åpnet for å redusere antall skoleår.
8 dager siden
En studie fra NTNU, ledet av Lars og Tove Wichstrøm, viser at ungdom som opplever foreldrenes stress, negativitet eller fiendtlighet, har økt risiko for selvskading. Studien har fulgt 759 barn fra fireårsalderen til ungdomstiden, og benyttet blant annet intervjuer med dukker for å kartlegge barnas opplevelse av foreldrene. Selvskading defineres som bevisst skade uten dødsønske, hvor kutting er den vanligste formen. Studien viser at jenter skader seg selv fem ganger oftere enn gutter, noe som kan skyldes hormonelle og psykologiske faktorer. Forskerne understreker viktigheten av at foreldre blir bevisste på eget stress og møter ungdom med nysgjerrighet fremfor sinne ved mistanke om selvskading. Økningen i selvskading blant unge kan delvis forklares med påvirkning fra sosiale medier og blogger, som har gjort selvskading mer kjent som en mestringsstrategi for psykisk smerte.