En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens.
Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker.
De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
9 dager siden
En ny amerikansk studie publisert i tidsskriftet «Alzheimer’s & Dementia» viser at ugifte personer har minst 50 prosent lavere risiko for å utvikle demens sammenlignet med gifte. Studien fulgte over 24.000 eldre voksne i alderen 50 til 104 år i opptil 18 år. Resultatene viste at både aldri gifte, skilte og enker hadde lavere risiko for demens, inkludert Alzheimers sykdom og Lewy body demens. Dette står i kontrast til en norsk studie fra 2022 som viste at ekteskap kunne beskytte mot demens. Forskerne antyder at ugifte ofte opprettholder bredere sosiale nettverk og sunnere livsstil, noe som kan bidra til lavere risiko. Studien understreker at det er en sammenheng, men ikke nødvendigvis en direkte årsak mellom sivilstatus og demensutvikling.
1 dag siden
Flere personer rammes av demens, men den individuelle risikoen har gått ned. Forskere peker på livsstil og utdanning som mulige årsaker.
3 måneder siden
En omfattende studie fra Harvard-universitetet viser at selv små mengder bearbeidet rødt kjøtt, som bacon, kan øke risikoen for demens. Forskere fulgte over 133 000 helsearbeidere i opptil 43 år og fant at de som spiste en kvart porsjon eller mer bearbeidet rødt kjøtt daglig hadde 13 prosent høyere risiko for å utvikle demens. Studien viste også at regelmessig inntak av rødt kjøtt kan føre til raskere aldring av hjernen. Det er imidlertid gode nyheter: Å erstatte bearbeidet rødt kjøtt med sunnere alternativer som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen for demens betydelig. Studien er bemerkelsesverdig på grunn av sitt store omfang.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn som er født tidlig på året har betydelig lavere risiko for å utvikle ADHD sammenlignet med barn født sent på året. Studien viser også at de eldste skolestarterne presterer bedre på nasjonale prøver i både matte og lesing, og at fordelene vedvarer opp til 9. trinn. Forskningen antyder at et års utsettelse av skolestart kan være fordelaktig, spesielt for sårbare barn. Studien avdekker også at foreldre med høyere utdanning oftere flytter termindatoer fra desember til januar, noe som gir barna deres en senere skolestart.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Neuroscience viser en sammenheng mellom daglig inntak av bearbeidet rødt kjøtt, som bacon og pølser, og økt risiko for demens. Studien indikerer at en daglig porsjon øker risikoen med 13 prosent. Selv ubehandlet rødt kjøtt kan øke risikoen for kognitiv tilbakegang, som er en tidlig indikator på demens. Forskningen antyder at det å erstatte rødt kjøtt med andre proteinkilder som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen. Professor Geir Selbæk understreker at forskningen er på gruppenivå, og at det er viktig å følge de generelle kostholdsrådene. Han oppfordrer også til å ikke stresse for mye med kostholdsrådene.
25 dager siden
En ny forskningsstudie viser at kommunene ikke er tilstrekkelig forberedt på den forventede økningen i antall personer med demens. Studien fremhever den store omsorgsbyrden som pårørende bærer, og vanskelighetene med å finne relevant informasjon og hjelp. Forskere foreslår å innføre en koordinator i kommunene som fast kontaktperson for pårørende, for å effektivisere helsetjenestene og spare ressurser. En pårørende deler sine erfaringer med å ta vare på sin demenssyke ektemann hjemme, og understreker behovet for mer støtte og veiledning i en vanskelig situasjon.
4 måneder siden
Ny britisk forskning viser at menn med økt risiko for hjerte- og karsykdommer kan utvikle demens opptil ti år tidligere enn kvinner med samme risiko. Studien, som omfatter 34 000 personer, analyserte data fra UK Biobank og fant at menn er mest utsatt i aldersgruppen 55-64 år, mens kvinner er mest utsatt i alderen 65-74 år. Forskningen understreker viktigheten av å forebygge hjerte- og karsykdommer, som er den vanligste dødsårsaken globalt, for å redusere risikoen for demens. Risikofaktorer inkluderer fedme, høyt blodtrykk, røyking og mangel på fysisk aktivitet. Studien konkluderer med at forebyggende tiltak bør iverksettes tidligere for menn enn for kvinner.
2 måneder siden
En ny studie antyder at visse legemidler kan påvirke risikoen for demens. Antibiotika, vaksiner og betennelsesdempende midler er knyttet til redusert risiko, mens diabetesmedisiner, vitaminer og antipsykotika kan øke risikoen. Den britiske regjeringen støtter funnene og investerer i en plattform for å teste medisiner mot Alzheimers. Forskere spekulerer i at betennelsesdempende medisiner kan ha en positiv effekt, da Alzheimer utløser betennelse i hjernen. En overlege understreker at det er for tidlig å anbefale antibiotika mot demens, men ser positivt på fremtidige behandlingsmuligheter.
2 måneder siden
En dansk studie med data fra 2,2 millioner kvinner viser at hormonell prevensjon øker risikoen for blodpropp i hjerne og hjerte. Risikoen er størst for de som bruker p-piller, p-ring og p-plaster som inneholder både østrogen og gestagen. Gestagenpiller gir en mindre risikoøkning, mens hormonspiral ikke viste økt risiko. Forskere understreker at den faktiske risikoen er lav, men at leger bør ta dette med i betraktningen ved forskrivning. Det er viktig å vurdere både fordeler og ulemper, samt individuelle risikofaktorer. Studien påpeker også behovet for mer forskning på positive effekter av hormonell prevensjon.
1 måned siden
En omfattende studie avdekker en sammenheng mellom vestlig kosthold under graviditet og økt risiko for ADHD og autisme hos barn. Selv små endringer i kostholdet kan ha stor innvirkning. Risikoen ser ut til å være størst i første og andre trimester. Forskere identifiserte spesifikke metabolitter i mors blod som kan forklare sammenhengen. Studien reiser spørsmål om gravide følger kostholdsanbefalinger godt nok.
1 måned siden
En artikkel i Bergensavisen omhandler forskning som viser at foreldre ofte favoriserer sine førstefødte barn, spesielt jenter. Denne forskjellsbehandlingen kan ha langvarige konsekvenser, der de favoriserte barna ofte opplever bedre mental helse, mindre problematferd, bedre selvregulering og akademisk suksess. Studien baserer seg på data fra nesten 19.500 personer og indikerer at foreldre bør være oppmerksomme på slike mønstre. Psykologspesialist Yvonne Severinsen bekrefter at førstefødte generelt gjør det bedre akademisk, men understreker at dette ikke gjelder alle familier. Artikkelen spekulerer i årsakene til favoriseringen, og nevner blant annet teorien om at manglende ressurser kan føre til at foreldre favoriserer de eldste barna.
1 måned siden
En ny studie viser at barneleddgikt og inflammatorisk tarmsykdom er vanligere blant barn i Nord-Norge sammenlignet med Sør-Norge. Forskere undersøker nå mulige årsaker til denne geografiske forskjellen, og analyserer data om genetikk, D-vitaminnivåer, miljøfaktorer og kosthold, inkludert mors inntak av fisk under svangerskapet. En teori er at miljøfaktorer kan spille en rolle. Samisk opphav er også nevnt som en mulig forklaring, men dette er ikke undersøkt. Målet er å identifisere risikofaktorer som kan reduseres for å forebygge sykdommene.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler nedgangen i barnetall i Norge, spesielt i Tromsø, og konsekvensene dette har for skolestrukturen. Tromsø vurderer å legge ned åtte skoler på grunn av færre barn og flere eldre. På landsbasis er det 45 000 færre barn under 10 år siden 2017, noe som fører til nedleggelse av barnehager og skoler. Demograf Jonas Stein forklarer at dette er et resultat av individuelle valg om å få færre barn, til tross for statens støtteordninger. Kommunene må nå prioritere ressursene annerledes, med økt fokus på eldreomsorg.
4 måneder siden
Ny forskning knytter magefett, spesielt visceralt fett, til tidlige tegn på Alzheimers sykdom. Studien viser at økt magefett er forbundet med redusert hukommelsessenter i hjernen, opphopning av amyloid og tau-proteiner, samt mindre blodtilstrømning og krymping i hjernen. Disse endringene kan oppstå allerede i 40- og 50-årene, lenge før kognitiv svikt. Forskere understreker at reduksjon av magefett kan være et viktig verktøy i kampen mot Alzheimers. Studien viser også at overvekt og fedme har økt i Norge de siste tiårene.
27 dager siden
Ny forskning publisert i tidsskriftet Nature viser at vaksine mot helvetesild kan redusere risikoen for å utvikle demens med 20 prosent over sju år. Studien, som undersøkte over 280.000 journaler, indikerer at kvinner har størst nytte av vaksinen. Forskere mistenker at herpesvirus, inkludert vannkoppeviruset som forårsaker helvetesild, kan spille en rolle i utviklingen av demens. Et utbrudd av helvetesild kan øke risikoen for demens, muligens på grunn av betennelse. Det finnes to vaksiner mot helvetesild, Zostavax og den nyere og mer effektive Shingrix, som begge er godkjent i Norge, men må betales av den enkelte.