Fødselsutvalget, opprettet for å undersøke årsakene til lavere fødselstall i Norge, leverer torsdag en delrapport med forslag for å få flere til å få barn tidligere.
Utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart foreslår blant annet ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år, økt støtte til studenter som får barn, bedre informasjon om fertilitet og bedre tilrettelegging for foreldre under utdanning.
Utvalget ble opprettet i fjor av tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe, som ønsker å øke fødselstallet ved å få flere til å få flere enn to barn.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
6 dager siden
Fødselstallutvalget foreslår ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år for å motvirke nedgangen i fødselstall i Norge, som har falt fra 1,98 til 1,44 barn per kvinne de siste 15 årene. I tillegg foreslås en økning av foreldrestipendet med 25.000 kroner og en reduksjon av studiegjelden med samme beløp for unge foreldre som studerer. Utvalget peker på store forskjeller mellom ønskede, planlagte og faktiske fødselstall, med særlig fokus på unge voksne. Norsk studentorganisasjon støtter tiltakene og oppfordrer regjeringen til å iverksette dem raskt for å bedre studentøkonomien og sikre at studenter med barn får tilstrekkelig tilrettelegging gjennom studieløpet.
6 dager siden
Regjeringens fødeutvalg har publisert en rapport som viser en nedgang i fødselstallene i Norge, spesielt blant unge i 20-årene. Utvalget foreslår økonomiske tiltak som dobbel barnetrygd for foreldre under 30 år og økt stipend for studentforeldre for å motvirke denne trenden, med mål om å øke antall fødsler med rundt 800 årlig. Artikkelen fremhever at økonomiske insentiver alene kanskje ikke er nok, og peker på «fertilitets-influencere» som Sophie Elise og unge kjendiser som får barn tidlig, som potensielle rollemodeller som kan påvirke holdninger til barnefødsler. Den norske likestillingspolitikken kan paradoksalt nok føre til at folk utsetter å få barn, da permisjonspenger øker med alder og etablering i jobb. Debatten om fertilitet er kompleks og polarisert, med økonomi, kultur, personlige valg og kunnskap om fertilitet som sentrale temaer. Utvalget understreker behovet for bedre informasjon og målrettede tiltak for unge for å snu utviklingen.
1 måned siden
Kristelig Folkeparti (KrF) foreslår skattefradrag for å stimulere nordmenn til å få flere barn. Partileder Dag Inge Ulstein presenterer et forslag om et årlig skattefradrag på 50.000 kroner per barn for de to første, og 100.000 kroner for det tredje, noe som totalt kan gi inntil 200.000 kroner i fradrag for trebarnsforeldre. Ulstein understreker at økonomi ikke bør være en hindring for å få barn, og avviser at forslaget gjør barn til investeringsobjekter. Han mener politikken kan bidra til å gjøre det økonomisk enklere å stifte familie, og at mange unge par ønsker seg en mer forutsigbar økonomi før de får barn.
2 måneder siden
FHI leder en internasjonal studie for å undersøke årsakene til økende infertilitet og gjentatte spontanaborter, da mange par ikke vet hvorfor de sliter med å få barn. Bruken av assistert befruktning øker, men det mangler nasjonalt register og kunnskap om de langsiktige konsekvensene, spesielt for kvinner som gjennomgår IVF-behandling. Studien følger unge voksne fra fosterlivet for å se hvordan miljøfaktorer og livsstil påvirker fertiliteten. Selv om fødselstallene har økt, peker SSB på en nedgang i fruktbarheten, hovedsakelig fordi kvinner venter lenger med å få barn.
3 måneder siden
Kinesiske myndigheter og selskaper prøver å øke fødselsraten med økonomiske insentiver som kontantutbetalinger, boligsubsidier og utvidet foreldrepermisjon. Til tross for disse tiltakene fortsetter befolkningen i Kina å synke for tredje år på rad. Eksperter peker på at mange strukturelle årsaker bidrar til at unge mennesker ikke ønsker flere barn, inkludert en økning i antall par uten barn og en høyere gjennomsnittsalder for første ekteskap og fødsel. Selv om det var en liten økning i fødselstallene i 2024, var dødsraten også høy, noe som resulterte i en fortsatt befolkningsnedgang. Kinas fruktbarhetstall er svært lavt, spesielt i storbyer som Shanghai.
3 måneder siden
Fødselstallene i Norge fortsetter å stige etter et bunnivå i 2022. I 2024 ble det født 54 269 barn, en økning på 3,2 prosent fra 2023 og over 4 prosent fra 2022. Dette tilsvarer omtrent 1700 flere fødsler enn året før. Akershus fylke opplevde den største økningen med 6,6 prosent, fulgt av Møre og Romsdal, Finnmark og Oslo. Tallene er foreløpige fra Medisinsk fødselsregister og vil bli kvalitetssikret frem mot april. Det laveste antallet fødsler de siste 40 årene var i 2022 med 52 037 barn.
4 dager siden
Artikkelen diskuterer årsakene til fallende fødselstall i Norge. Forfatteren argumenterer for at feminisme og kvinners økte deltakelse i arbeidslivet er en hovedårsak.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler nedgangen i barnetall i Norge, spesielt i Tromsø, og konsekvensene dette har for skolestrukturen. Tromsø vurderer å legge ned åtte skoler på grunn av færre barn og flere eldre. På landsbasis er det 45 000 færre barn under 10 år siden 2017, noe som fører til nedleggelse av barnehager og skoler. Demograf Jonas Stein forklarer at dette er et resultat av individuelle valg om å få færre barn, til tross for statens støtteordninger. Kommunene må nå prioritere ressursene annerledes, med økt fokus på eldreomsorg.
1 måned siden
SSB melder om en nedgang i antall barn i barnehage, med 904 færre barn i 2024 sammenlignet med året før. Samtidig øker andelen barn i alderen 1–5 år som går i barnehage, til 94,4 prosent. Nedgangen i antall barnehagebarn sees i sammenheng med fallende fødselstall de siste 15 årene. Til tross for økt dekningsgrad, står over 6000 barn på venteliste, hovedsakelig i Rogaland, Nordland og Innlandet. Fruktbarhetstallet viser en svak oppgang, men er fortsatt på et lavt nivå.
3 måneder siden
Fødselstallene i Norge fortsetter å stige for andre år på rad, etter et bunnår i 2022. I 2023 ble det født 54.269 barn, en økning på 3,2 prosent fra året før. Økningen er størst i Akershus, Møre og Romsdal, Finnmark og Oslo. Helse Sør-Øst og Helse Vest opplevde en økning på rundt 3,9 prosent, mens Helse Nord ligger under 2023-tallene. Tallene er foreløpige og vil bli kvalitetssikret frem mot april. Det høyeste antallet fødsler de siste årene var i 2021 med 56.672 barn.
6 dager siden
Stortingets utdanningskomité har vedtatt å utvide retten til barnehageplass slik at barn født i desember får begynne i barnehage når de fyller ett år. I dag må desemberbarn vente til august året etter de fyller ett, noe som kan føre til opptil åtte måneder med ulønnet permisjon for foreldrene. Forslaget, som har bred støtte fra Ap, Høyre, Frp, SV, Rødt og Venstre, ble opprinnelig lagt fram av Høyre i mars. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er klar til å følge opp vedtaket, men understreker at kapasitet og bemanning i barnehagene er en utfordring. Stortinget ber nå regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre desemberbarn samme rettigheter som barn født i september, oktober og november. Flere politikere fremhever at dette vil bedre likestillingen og økonomien for foreldre, samtidig som barna får en bedre sosial start i barnehagen.
3 måneder siden
Norske sykehus opplever en økning i antall fødsler i 2024, etter flere år med nedgang. Sykehuset Østfold har hatt en betydelig økning, med 3073 fødsler i 2024. Denne økningen bekymrer Akershus universitetssykehus, som frykter kapasitetsutfordringer. Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer en økning i fruktbarhetstallene fremover. Sammenlignet med de ni første månedene i 2023, ble det født 3,4 prosent flere barn i samme periode i 2024. En kvinne som nylig har født, oppfordrer andre til å få barn.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg befolkningsutviklingen i Norge, preget av fraflytting fra distriktene og synkende fødselsrater. Til tross for ulike distriktspolitiske tiltak og forsøk på å stimulere fødselstallene, fortsetter urbaniseringen. Dette skaper utfordringer med å opprettholde bosettingen i spredtbygde områder og å sikre tilstrekkelig arbeidskraft. Artikkelen vurderer mulige løsninger som økt pensjonsalder og arbeidsinnvandring, men understreker at dette er globale utfordringer som krever tilpasning snarere enn enkle løsninger. Debatten om by og land vil intensiveres i årene fremover.
5 dager siden
Kristelig Folkeparti (KrF) vil styrke småbarnsfamilienes økonomi og fleksibilitet ved å øke barnetrygden og foreldrefradraget, samt gi foreldre med barn under tre år rett til å jobbe 80 prosent stilling med full lønnskompensasjon. Partiets landsmøte vedtok blant annet å øke foreldrefradraget til 50.000 kroner for første og andre barn, og til 100.000 kroner for barn nummer tre og flere, uten krav om dokumentasjon. Antall sykt barn-dager økes til 15 dager per forelder for familier med to barn eller mer, og til 20 dager for familier med fire barn eller flere, med mulighet for overføring til andre omsorgspersoner. KrF-leder Dag-Inge Ulstein understreker at familien skal prioriteres høyere enn arbeidslinjen, og at disse tiltakene skal gi familiene mer økonomisk trygghet og bedre muligheter til å kombinere jobb og familieliv. Partiet vil prioritere disse familietiltakene i kommende budsjettforhandlinger, men vil ikke forhandle i mediene. Ulstein fremhever at barnetrygden er en rettferdig ordning som særlig hjelper de med lav inntekt, og at tidligere økninger har løftet mange barn ut av vedvarende lav inntekt.
1 måned siden
Høyre-ordfører i Skien, Marius Roheim Aarvold, ønsker en nasjonal barnehagerett som sikrer alle barn barnehageplass fra fylte ett år, uavhengig av fødselsmåned. Dette kommer til tross for at Skien kommune har måttet kutte i sin egen ordning på grunn av økonomi. Aarvold og hans kone, Karoline Roheim Aarvold, har tatt initiativ til å fremme forslaget på Høyres landsmøte. Forslaget møter imidlertid motstand internt i partiet, der flere ønsker en gradvis utvidelse av barnehageretten. Argumentene for en nasjonal ordning er økt likestilling, bedre arbeidslivsdeltakelse og familiefleksibilitet.