Fødselstallutvalget foreslår ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år for å motvirke nedgangen i fødselstall i Norge, som har falt fra 1,98 til 1,44 barn per kvinne de siste 15 årene. I tillegg foreslås en økning av foreldrestipendet med 25.
000 kroner og en reduksjon av studiegjelden med samme beløp for unge foreldre som studerer. Utvalget peker på store forskjeller mellom ønskede, planlagte og faktiske fødselstall, med særlig fokus på unge voksne.
Norsk studentorganisasjon støtter tiltakene og oppfordrer regjeringen til å iverksette dem raskt for å bedre studentøkonomien og sikre at studenter med barn får tilstrekkelig tilrettelegging gjennom studieløpet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
6 dager siden
Fødselsutvalget, opprettet for å undersøke årsakene til lavere fødselstall i Norge, leverer torsdag en delrapport med forslag for å få flere til å få barn tidligere. Utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart foreslår blant annet ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år, økt støtte til studenter som får barn, bedre informasjon om fertilitet og bedre tilrettelegging for foreldre under utdanning. Utvalget ble opprettet i fjor av tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe, som ønsker å øke fødselstallet ved å få flere til å få flere enn to barn.
6 dager siden
Regjeringens fødeutvalg har publisert en rapport som viser en nedgang i fødselstallene i Norge, spesielt blant unge i 20-årene. Utvalget foreslår økonomiske tiltak som dobbel barnetrygd for foreldre under 30 år og økt stipend for studentforeldre for å motvirke denne trenden, med mål om å øke antall fødsler med rundt 800 årlig. Artikkelen fremhever at økonomiske insentiver alene kanskje ikke er nok, og peker på «fertilitets-influencere» som Sophie Elise og unge kjendiser som får barn tidlig, som potensielle rollemodeller som kan påvirke holdninger til barnefødsler. Den norske likestillingspolitikken kan paradoksalt nok føre til at folk utsetter å få barn, da permisjonspenger øker med alder og etablering i jobb. Debatten om fertilitet er kompleks og polarisert, med økonomi, kultur, personlige valg og kunnskap om fertilitet som sentrale temaer. Utvalget understreker behovet for bedre informasjon og målrettede tiltak for unge for å snu utviklingen.
1 måned siden
Kristelig Folkeparti (KrF) foreslår skattefradrag for å stimulere nordmenn til å få flere barn. Partileder Dag Inge Ulstein presenterer et forslag om et årlig skattefradrag på 50.000 kroner per barn for de to første, og 100.000 kroner for det tredje, noe som totalt kan gi inntil 200.000 kroner i fradrag for trebarnsforeldre. Ulstein understreker at økonomi ikke bør være en hindring for å få barn, og avviser at forslaget gjør barn til investeringsobjekter. Han mener politikken kan bidra til å gjøre det økonomisk enklere å stifte familie, og at mange unge par ønsker seg en mer forutsigbar økonomi før de får barn.
5 dager siden
Kristelig Folkeparti (KrF) vil styrke småbarnsfamilienes økonomi og fleksibilitet ved å øke barnetrygden og foreldrefradraget, samt gi foreldre med barn under tre år rett til å jobbe 80 prosent stilling med full lønnskompensasjon. Partiets landsmøte vedtok blant annet å øke foreldrefradraget til 50.000 kroner for første og andre barn, og til 100.000 kroner for barn nummer tre og flere, uten krav om dokumentasjon. Antall sykt barn-dager økes til 15 dager per forelder for familier med to barn eller mer, og til 20 dager for familier med fire barn eller flere, med mulighet for overføring til andre omsorgspersoner. KrF-leder Dag-Inge Ulstein understreker at familien skal prioriteres høyere enn arbeidslinjen, og at disse tiltakene skal gi familiene mer økonomisk trygghet og bedre muligheter til å kombinere jobb og familieliv. Partiet vil prioritere disse familietiltakene i kommende budsjettforhandlinger, men vil ikke forhandle i mediene. Ulstein fremhever at barnetrygden er en rettferdig ordning som særlig hjelper de med lav inntekt, og at tidligere økninger har løftet mange barn ut av vedvarende lav inntekt.
1 måned siden
SSB melder om en nedgang i antall barn i barnehage, med 904 færre barn i 2024 sammenlignet med året før. Samtidig øker andelen barn i alderen 1–5 år som går i barnehage, til 94,4 prosent. Nedgangen i antall barnehagebarn sees i sammenheng med fallende fødselstall de siste 15 årene. Til tross for økt dekningsgrad, står over 6000 barn på venteliste, hovedsakelig i Rogaland, Nordland og Innlandet. Fruktbarhetstallet viser en svak oppgang, men er fortsatt på et lavt nivå.
14 dager siden
Barnetrygden øker med 202 kroner per måned per barn fra og med 1. mai 2025. Dette betyr at den nye månedlige satsen blir 1968 kroner for alle barn under 18 år. Nav bekrefter at april-utbetalingen er den siste med dagens satser. Økningen ble vedtatt i statsbudsjettet for 2025 etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og SV. SV-leder Kirsti Bergstø uttalte at dette er viktig i en tid med høye levekostnader. De som allerede mottar barnetrygd, trenger ikke å foreta seg noe for å få den nye satsen.
7 dager siden
Prisene på barnehage og skolefritidsordning (SFO) har falt betydelig de siste årene, noe som gir foreldre store besparelser. Ifølge Statistisk sentralbyrå var gjennomsnittlig månedlig betaling for barnehage i januar 2025 på 2073 kroner, en nedgang på 28,1 prosent fra året før. SFO har også blitt billigere, med gratis kjernetid for 1.–3. klasse, noe som gir foreldre en årlig besparelse på rundt 18.000 kroner. Samlet kan foreldre spare nesten 100.000 kroner per barn over hele barnehage- og SFO-perioden sammenlignet med tidligere. Prisreduksjonene er en del av en politisk satsing som koster staten milliarder, men som skal bidra til å redusere økonomiske forskjeller og sikre at flere barn får delta i viktige fellesskap. Maksprisen for barnehage ble senket fra 3000 til 2000 kroner i august 2024, med ytterligere reduksjoner i enkelte distrikter, inkludert gratis barnehage i Finnmark og deler av Nord-Troms.
6 dager siden
Stortinget har flertall for et forslag om å lovfeste retten til barnehageplass for barn født i desember innen utgangen av måneden de fyller ett år. Forslaget støttes av Høyre, Frp, SV og Venstre, og skal hindre at foreldre må ta opptil åtte måneder med ulønnet permisjon på grunn av barnets fødselsmåned. Dette vil redusere økonomiske tap for familier med desemberbarn, som tidligere kunne tape over 338.000 kroner sammenlignet med familier med novemberbarn. Tidligere har retten til barnehageplass blitt utvidet til barn født i september, oktober og november. Partiene mener dette er et viktig steg for å sikre barnehageplass til alle barn og lette hverdagen for barnefamilier.
1 måned siden
Studentminister Sigrun Aasland og kommunalminister Kjersti Stenseng presenterer en satsing på 3050 nye studentboliger, i tillegg til de 5000 som allerede er under bygging. Satsingen skal lette presset på det private leiemarkedet og bedre studentenes økonomi. Husbanken har mottatt mange søknader, og de største studiestedene prioriteres. Styrelederen i SiOStudentsamskipnaden i Oslo er positive til satsingen, men understreker at behovet fortsatt er stort da mange studenter står i boligkø.
1 måned siden
Regjeringen foreslår endringer i opptakssystemet til høyere utdanning, inkludert fjerning av de fleste tilleggspoeng og at 70 prosent av studieplassene skal gå til søkere med førstegangsvitnemål under 23 år. Målet er å redusere karakterpresset og få studenter raskere inn i høyere utdanning. Forslaget møter motstand fra Elevorganisasjonen og Norsk studentorganisasjon, som frykter at det vil gjøre det vanskeligere for de som trenger å forbedre karakterene sine etter videregående, og at det kan føre til økt press på elevene. NSO etterlyser en alternativ vei inn i høyere utdanning for de som trenger å ta opp fag etter videregående.
4 måneder siden
Familiepsykolog Charlotte Mjelde advarer mot tidlig barnehagestart for barn under tre år, og hevder det kan føre til stress og manglende nærkontakt med foreldre. Hun mener utviklingen er drevet av samfunnets fokus på produktivitet fremfor barns behov. Barne- og familieminister Kjersti Toppe støtter viktigheten av foreldrestøtte og fleksible ordninger, men understreker at foreldre selv må velge hva som passer best for dem. Mjelde foreslår politiske tiltak som bedre pensjonsopptjening for småbarnsforeldre og mer fleksible permisjonsordninger. Regjeringen har nylig bevilget 550 millioner kroner til å styrke bemanningen i barnehager.
3 måneder siden
Kinesiske myndigheter og selskaper prøver å øke fødselsraten med økonomiske insentiver som kontantutbetalinger, boligsubsidier og utvidet foreldrepermisjon. Til tross for disse tiltakene fortsetter befolkningen i Kina å synke for tredje år på rad. Eksperter peker på at mange strukturelle årsaker bidrar til at unge mennesker ikke ønsker flere barn, inkludert en økning i antall par uten barn og en høyere gjennomsnittsalder for første ekteskap og fødsel. Selv om det var en liten økning i fødselstallene i 2024, var dødsraten også høy, noe som resulterte i en fortsatt befolkningsnedgang. Kinas fruktbarhetstall er svært lavt, spesielt i storbyer som Shanghai.
23 dager siden
Rekordmange barn i Norge venter på fosterhjem, noe som skaper bekymring hos Fosterhjemsforeningen. De krever tiltak fra politikerne for å bedre situasjonen, da mange fosterforeldre sliter økonomisk og føler seg utilstrekkelige. En tidligere fostermor understreker behovet for kompetanse og støtte. Venstre-politiker Grunde Almeland mener situasjonen er alvorlig og krever hastetiltak fra barne- og familieministeren. Barne- og familiedepartementet sier de vil bedre situasjonen gjennom et kvalitetsløft for barnevernet, økt beslutningsmyndighet for fosterforeldre og mer forutsigbare økonomiske rammer.
2 måneder siden
Arbeidsminister Tonje Brenna presenterte et nytt «ungdomsløft» for å inkludere flere unge i arbeidslivet. Regjeringen vil garantere alle under 30 år tilbud om jobberfaring, oppfølging eller utdanning. Tiltakene inkluderer prioritering av unge i NAV, en ny ungdomsytelse, forsøk med lønnstilskudd og et rekrutteringsprogram for helse- og velferd. Målet er å redusere antall unge utenfor arbeid og utdanning, og å sikre fremtidig arbeidskraft i viktige sektorer. Regjeringen vil samarbeide med blant annet Fontenehuset for å nå unge som kan ha vanskelig for å oppsøke NAV.
6 dager siden
Stortingets utdanningskomité har vedtatt å utvide retten til barnehageplass slik at barn født i desember får begynne i barnehage når de fyller ett år. I dag må desemberbarn vente til august året etter de fyller ett, noe som kan føre til opptil åtte måneder med ulønnet permisjon for foreldrene. Forslaget, som har bred støtte fra Ap, Høyre, Frp, SV, Rødt og Venstre, ble opprinnelig lagt fram av Høyre i mars. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er klar til å følge opp vedtaket, men understreker at kapasitet og bemanning i barnehagene er en utfordring. Stortinget ber nå regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre desemberbarn samme rettigheter som barn født i september, oktober og november. Flere politikere fremhever at dette vil bedre likestillingen og økonomien for foreldre, samtidig som barna får en bedre sosial start i barnehagen.