Artikkelen fremhever at mange fedre i Norge i 2025 fortsatt opplever å bli redusert til en «helgepappa» etter et samlivsbrudd, til tross for at de fleste ikke passer inn i negative stereotypier. Den argumenterer for at dette er ulikestilt og ikke til barnets beste, og kritiserer samfunnets «blinde flekk» når det gjelder fedres rett til å være likeverdige foreldre.
Forfatteren påpeker at systemene er rigget med et gammeldags syn på foreldrerollen, noe som fører til at mange fedre sliter i det stille og trekker seg unna.
Det etterlyses en offentlig samtale om barns rett til begge foreldre som et utgangspunkt, ikke på nåde, for å sikre barnas identitet, historie og trygghet.