Regjeringen har vedtatt en endring i opplæringsloven som fra i høst gir ansatte i skole, SFO og leksehjelp utvidet rett til fysisk inngripen overfor barn. Tidligere var fysisk tvang tillatt ved fare for skade på person eller eiendom, eller sterkt fornedrende atferd. Nå kan lærere også gripe inn fysisk ved psykisk krenkende handlinger eller vesentlig forstyrrelse av opplæringen.
Artikkelen stiller spørsmål ved den lave terskelen for fysisk tvang og hva som defineres som psykisk krenkende eller vesentlig forstyrrende atferd. Historisk sett har lærere hatt lignende fullmakter som foreldre, men dagens barneoppdragelse fraråder fysisk tvang for å unngå å svekke tillit og skape fryktbaserte relasjoner. Forfatteren argumenterer for at lovendringen går i motsatt retning av moderne pedagogikk og kan virke nedbrytende på relasjonen mellom lærer og elev.
Det foreslås at politikernes mantra om at læreren skal være sjef, er en billig løsning på et kostbart problem. I stedet for fysisk tvang, etterlyses mindre klassestørrelser, mer tillit til lærere som pedagoger, og flere helsesykepleiere, miljøarbeidere og assistenter i skolen. Artikkelen konkluderer med at utvidet rett til fysisk inngripen i beste fall er et blindspor, og i verste fall vil gjøre skolen vanskeligere for de som allerede sliter, da trygge voksenrelasjoner er avgjørende for disse barna.