Artikkelen kritiserer det foreslåtte nye lovverket for barneloven, og hevder at den politiske markedsføringen om økt likestilling mellom foreldre er en illusjon. Den påpeker at loven ikke endrer praksisen der foreldre ofte ikke blir enige om bosted, noe som årlig fører til 2500 nye foreldretvister i domstolene.

Forfatteren argumenterer for at lovforslaget ikke adresserer eksisterende maktubalanser, der den ene forelderen – nesten alltid mor – ofte tar kontroll over barnet. Videre kritiseres mangelen på endringer i bidragsregler, fravær av sanksjoner mot selvtekt, og at loven ikke gir føringer for å endre domstolenes praksis der konflikt brukes som argument mot delt omsorg.

Artikkelen advarer også mot at loven kan gi insentiver til strategisk bruk av anklager om vold og manipulasjon av barnets mening, og konkluderer med at ordningen med en A- og B-forelder videreføres, stikk i strid med barnets beste.