Store forskjeller i partienes kvinnepolitikk før valget

En gjennomgang av stortingspartienes programmer avslører markante forskjeller i tilnærmingen til kvinnepolitikk, til tross for at Norge rangeres som verdens nest-mest likestilte land. Artikkelen peker på vedvarende utfordringer som lave fødselstall, høyt sykefravær blant kvinner, økt kvinnevold og systematisk neglisjering av kvinnehelse, dokumentert i en statlig utredning fra 2023. Innen kvinnehelse ønsker alle partier mer forskning på sykdommer som endometriose og lipødem. Venstresiden, spesielt SV, MDG og Rødt, samt Venstre, viser sterkest politisk vilje, med SV som foreslår tverrfaglige kvinnehelsesentre og Senterpartiet som ønsker å bli verdensledende på forskning. Kun Senterpartiet nevner "kvinnehelsemilliarden", mens Høyre og Arbeiderpartiet lover lite konkret.

KrF og Frp vier minst plass til kvinnehelse, selv om begge prioriterer fødsels- og barselomsorg, og KrF vil reversere abortloven til uke 18. Vold i nære relasjoner koster samfunnet 93 milliarder kroner årlig. Høyre og Frp fokuserer på straff og kontroll, med Høyre som vurderer "Clare's Law" og Frp som har 20 tiltak mot negativ sosial kontroll og æresvold. SV, Rødt og MDG prioriterer forebygging og lavterskeltilbud, og ligger nærmest voldtektsutvalgets anbefalinger, mens Arbeiderpartiet anses som for lite ambisiøst. Familiepolitikken viser de tydeligste ideologiske skillelinjene; SV, Rødt og MDG ønsker å avskaffe kontantstøtten for å fremme likestilling.

KrF og Senterpartiet satser stort på økt barnetrygd, kontantstøtte og skatteletter, der KrF vektlegger kristne verdier og Senterpartiet fokuserer på valgfrihet og økonomi. Venstre vil kutte kontantstøtten, øke barnetrygden og skattlegge den. Frp er opptatt av likestilt foreldreskap ved samlivsbrudd og misbruk av barnetrygd/kontantstøtte blant innvandrere. Samlet sett vil et regjeringsskifte merkbart påvirke norske kvinners hverdag.