Dødshjelp: Utredning etter folkemening og internasjonale erfaringer

Artikkelen argumenterer for en umiddelbar, bred utredning om dødshjelp i Norge, med henvisning til at tre av fire nordmenn støtter legalisering i spesifikke tilfeller. Politisk er det kun Fremskrittspartiet som er for, mens Venstre ønsker en utredning, og andre partier forholder seg tause. Blant helsepersonell viser undersøkelser økende støtte; over 30 prosent av leger i 2016 og 56 prosent av sykepleiere i 2023 var enige i at legeassistert selvmord burde tillates ved dødelig sykdom med kort forventet levetid, selv om Legeforeningens etiske regelverk fortsatt forbyr det.

Debatten kritiseres for uredelig retorikk, som KrF-leder Dag-Inge Ulsteins uttalelser og feilinformasjon om andre lands erfaringer. Danmark har allerede utredet temaet, der flertallet i «Udvalget for en mere værdig død» anbefalte legalisering, og fant ingen dekning for alvorlige ulemper som normbrudd eller utglidning. Erfaringer fra Oregon, USA, hvor dødshjelp har vært tillatt siden 1997, viser at tap av autonomi (92 prosent), redusert livskvalitet (88 prosent) og tap av verdighet (64 prosent) er hovedårsakene til ønsket om dødshjelp, ikke følelsen av å være en byrde.

I 2023 utgjorde dette 0,8 prosent av dødsfallene i delstaten, med en gjennomsnittsalder på 75 år. En utredning vil gi kunnskap om lidelse, handlingsrom, og bidra til en faktabasert diskusjon om verdighet, selvbestemmelse, juss og etikk, samt beskyttelse av helsepersonell.