Artikkelen diskuterer frivillig barnløshet og forholdet til egne barn med utgangspunkt i Hanne Lelands kronikker som hevder at barnløshet er tabu. Forfatteren avviser at barnløshet er tabu i mediene, men mener at det ikke finnes noe forhold som er like sterkt og meningsfullt som det til egne barn.

Hun påpeker at barnløshet kan føre til utfordringer med mening i livet, særlig med økende alder, og at samfunnet i dag gir økonomiske fordeler til barnefrie, noe som skaper skjevheter. Forfatteren uttrykker også bekymring for lavt fødselstall i Norge og kritiserer løsningen med arbeidsinnvandring som lite effektiv.

Hun avslutter med å si at hun synes synd på barnløse kvinner som ikke får oppleve familietilhørighet og stolthet ved å følge egne barn gjennom livet.