Artikkelen diskuterer frivillig barnløshet og forholdet til egne barn med utgangspunkt i Hanne Lelands kronikker som hevder at barnløshet er tabu. Forfatteren avviser at barnløshet er tabu i mediene, men mener at det ikke finnes noe forhold som er like sterkt og meningsfullt som det til egne barn.
Hun påpeker at barnløshet kan føre til utfordringer med mening i livet, særlig med økende alder, og at samfunnet i dag gir økonomiske fordeler til barnefrie, noe som skaper skjevheter. Forfatteren uttrykker også bekymring for lavt fødselstall i Norge og kritiserer løsningen med arbeidsinnvandring som lite effektiv.
Hun avslutter med å si at hun synes synd på barnløse kvinner som ikke får oppleve familietilhørighet og stolthet ved å følge egne barn gjennom livet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
8 dager siden
En 34 år gammel kvinne i et fast forhold deler sine erfaringer som frivillig barnløs og utfordrer tabuet rundt dette valget. Etter å ha uttrykt sine tanker i Fædrelandsvennen, møtte hun sterke reaksjoner og negative kommentarer som antydet at livet uten barn er meningsløst og egoistisk. Hun argumenterer for at slike holdninger er snevre og ikke stemmer med forskning, som viser at barn ikke nødvendigvis øker livskvaliteten. Mange finner lykke og meningsfulle relasjoner utenfor foreldreskapet. Hun understreker at valget om å få eller ikke få barn er personlig og bør respekteres uten fordømmelse. Samtidig mener hun samfunnet bør legge til rette for at de som ønsker barn, kan få det uten økonomiske eller karrieremessige hindringer. Hun oppfordrer til større forståelse og fleksibilitet, og avviser at livet uten barn er mindre verdt.
5 dager siden
Artikkelen diskuterer årsakene til fallende fødselstall i Norge. Forfatteren argumenterer for at feminisme og kvinners økte deltakelse i arbeidslivet er en hovedårsak.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg befolkningsutviklingen i Norge, preget av fraflytting fra distriktene og synkende fødselsrater. Til tross for ulike distriktspolitiske tiltak og forsøk på å stimulere fødselstallene, fortsetter urbaniseringen. Dette skaper utfordringer med å opprettholde bosettingen i spredtbygde områder og å sikre tilstrekkelig arbeidskraft. Artikkelen vurderer mulige løsninger som økt pensjonsalder og arbeidsinnvandring, men understreker at dette er globale utfordringer som krever tilpasning snarere enn enkle løsninger. Debatten om by og land vil intensiveres i årene fremover.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler nedgangen i barnetall i Norge, spesielt i Tromsø, og konsekvensene dette har for skolestrukturen. Tromsø vurderer å legge ned åtte skoler på grunn av færre barn og flere eldre. På landsbasis er det 45 000 færre barn under 10 år siden 2017, noe som fører til nedleggelse av barnehager og skoler. Demograf Jonas Stein forklarer at dette er et resultat av individuelle valg om å få færre barn, til tross for statens støtteordninger. Kommunene må nå prioritere ressursene annerledes, med økt fokus på eldreomsorg.
1 måned siden
Artikkelen utforsker dilemmaet mange mødre opplever ved endt foreldrepermisjon og barnehagestart. Forfatteren argumenterer for at dagens foreldrepengeordning er for kort, spesielt med tanke på mors restitusjon og barnets behov for tilknytning. Hun fremhever at mange mødre velger ulønnet permisjon, til tross for økonomiske konsekvenser, og at likedeling av permisjon ikke nødvendigvis er rettferdig. Artikkelen trekker også frem psykologiske perspektiver som advarer mot tidlig barnehagestart, og argumenterer for en lengre foreldrepengeperiode som en investering i både barns og mødres helse og velvære. Hun oppfordrer til en debatt om hva som er best for barnet, fremfor kun å fokusere på lik fordeling mellom foreldrene.
27 dager siden
Artikkelen omhandler debatten om uassisterte hjemmefødsler og behovet for et bedre fødetilbud. Forfatteren understreker viktigheten av å ta dette valget alvorlig, selv om få velger det. Mangelen på gode offentlige tilbud kan føre til at noen velger utrygge alternativer. Nedleggelsen av ABC-klinikken, som tilbød naturlig fødsel på sykehus, illustrerer mangelen på varierte tilbud. Prosjektet «Min jordmor» i Drammen fremheves som et positivt eksempel. Forfatteren argumenterer for at hjemmefødsler med jordmor bør være en del av et variert og tilgjengelig fødetilbud.
21 dager siden
Artikkelen belyser bekymringer knyttet til skolestart for barn født sent på året, spesielt i desember. En mor deler sine erfaringer om utfordringer knyttet til overgangen fra barnehage til skole for sin sønn. Rødt foreslår å reversere 6-årsreformen for å utsette skolestarten, og mener dette vil gi barna en lengre barndom. Arbeiderpartiet er uenig og vil heller forbedre førsteklassetrinnene. Artikkelen viser også at flere foreldre vurderer å planlegge graviditeten for å unngå å få «desemberbarn» på grunn av disse bekymringene.
1 måned siden
Artikkelen belyser dilemmaet minoritetskvinner opplever i Norge, der de kritiseres både for å være husmødre og for å jobbe. Fordommer, språkbarrierer og kulturelle forventninger vanskeliggjør deres integrering i arbeidslivet, samtidig som de bærer en uforholdsmessig stor del av ansvaret for hjem og familie. Økonomiske utfordringer forsterker presset, og mange vegrer seg for å benytte seg av velferdsordninger på grunn av kulturelle stigma. Forfatteren etterlyser en åpen samtale om menns manglende bidrag i hjemmet, uten å forsterke negative fordommer.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler debatten rundt aldersgrenser for fedre, etter forskning på konsekvenser for barn. I 2023 var det over 80 norske menn i 60-årene som ble fedre. Argumenter fremhever viktigheten av å vurdere aspekter ved å få barn i voksen alder, inkludert evnen til å være en støtte over tid. Mens kvinner har en lovbestemt aldersgrense for assistert befruktning, mangler dette for menn. Forskning indikerer en økt risiko for nevroutviklingsforstyrrelser hos barn med eldre fedre, men også potensielle fordeler som trygghet og god økonomi. Helsedirektoratet vurderer nå relevansen av en øvre aldersgrense for fedre.
6 dager siden
Regjeringens fødeutvalg har publisert en rapport som viser en nedgang i fødselstallene i Norge, spesielt blant unge i 20-årene. Utvalget foreslår økonomiske tiltak som dobbel barnetrygd for foreldre under 30 år og økt stipend for studentforeldre for å motvirke denne trenden, med mål om å øke antall fødsler med rundt 800 årlig. Artikkelen fremhever at økonomiske insentiver alene kanskje ikke er nok, og peker på «fertilitets-influencere» som Sophie Elise og unge kjendiser som får barn tidlig, som potensielle rollemodeller som kan påvirke holdninger til barnefødsler. Den norske likestillingspolitikken kan paradoksalt nok føre til at folk utsetter å få barn, da permisjonspenger øker med alder og etablering i jobb. Debatten om fertilitet er kompleks og polarisert, med økonomi, kultur, personlige valg og kunnskap om fertilitet som sentrale temaer. Utvalget understreker behovet for bedre informasjon og målrettede tiltak for unge for å snu utviklingen.
4 måneder siden
Barne- og familieminister Kjersti Toppe forteller om sin erfaring som seksbarnsmor og hjemmeværende. Hun kritiserer samfunnets manglende verdsetting av omsorgsarbeid i hjemmet og skråblikket hun møtte. Toppe mener foreldre må ha frihet til å velge omsorgsløsning for barna. KrF kritiserer Toppe for kutt i kontantstøtten, som de mener skaper ulikhet. Toppe forsvarer kontantstøtten som en viktig støtte for lavtlønte. Hun understreker at familier trenger fleksibilitet i småbarnsperioden, og at en 'slækk' i jobb kan være bra for psyken. Hun er uenig i at man skal klandres om man ikke har barn i barnehage.
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan Norges demografiske endring, med færre barn og flere eldre, skaper utfordringer for kommunene. Synkende elevtall fører til skolenedleggelser, mens behovet for sykehjemsplasser øker. Denne situasjonen tvinger politikerne til å ta vanskelige valg om prioritering av ressurser. Artikkelen peker også på at nedleggelser av videregående skoler i distriktene kan føre til sentralisering og fraflytting. Åpenhet fra politikerne om de nødvendige, men upopulære valgene, fremheves som viktig.
7 dager siden
Artikkelen belyser kompleksiteten rundt adopsjon gjennom erfaringene til en person adoptert fra Colombia. Forfatteren understreker at adopsjon ikke bare er en vakker eller problematisk løsning, men en nødvendig mulighet for noen barn, som må gjennomføres med kontroll, åpenhet og respekt. Debatten om adopsjon preges ofte av sterke følelser og lite nyanser, og idealiserte fremstillinger kan gjøre det vanskelig for adopterte å finne sin egen vei. Forfatteren oppfordrer til mer forståelse og mindre forventninger, slik at adopterte kan eie sin egen historie i eget tempo. Samtidig må systemet være trygt og etisk, og adopsjon må ikke stanses, men forbedres for å sikre barnas rett til trygghet.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg bekymringen rundt overflod av julegaver til barn og det økende fokuset på dyre gaver. Isabelle Ringnes mener foreldre må begrense antall gaver for å lære barna verdien av dem. Ole Robert Reitan deler erfaringer om at hans familie måtte redusere antall gaver fordi barna ble overveldet. Samtidig viser Vipps' digitale ønskelister at mange nordmenn ønsker seg kostbare gaver. Vipps har fått kritikk for å bidra til kjøpepress, men argumenterer for at de bidrar til færre bomkjøp. De har også lansert lister med forslag til gratis gaver.
23 dager siden
Artikkelen omhandler debatten rundt planlagte uassisterte hjemmefødsler og rettighetene til barnet. Jurister og jordmødre fra Stine Sofies Stiftelse etterlyser en klargjøring av lovverket for å sikre barnets beste i slike situasjoner. De stiller spørsmål ved om barnets rett til helsehjelp blir tilstrekkelig ivaretatt når foreldre velger å føde uten medisinsk assistanse. Helseministeren minner om risikoen ved slike valg, mens andre aktører som Barneombudet og Venstre-politikere uttrykker bekymring for barnets sikkerhet og rettigheter. En jusprofessor påpeker at dagens lover ikke omhandler uassisterte fødsler, og etterlyser mer kunnskap og diskusjon rundt temaet.