Stortingets utdanningskomité har vedtatt å utvide retten til barnehageplass slik at barn født i desember får begynne i barnehage når de fyller ett år. I dag må desemberbarn vente til august året etter de fyller ett, noe som kan føre til opptil åtte måneder med ulønnet permisjon for foreldrene.
Forslaget, som har bred støtte fra Ap, Høyre, Frp, SV, Rødt og Venstre, ble opprinnelig lagt fram av Høyre i mars. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er klar til å følge opp vedtaket, men understreker at kapasitet og bemanning i barnehagene er en utfordring.
Stortinget ber nå regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre desemberbarn samme rettigheter som barn født i september, oktober og november. Flere politikere fremhever at dette vil bedre likestillingen og økonomien for foreldre, samtidig som barna får en bedre sosial start i barnehagen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
6 dager siden
Stortinget har flertall for et forslag om å lovfeste retten til barnehageplass for barn født i desember innen utgangen av måneden de fyller ett år. Forslaget støttes av Høyre, Frp, SV og Venstre, og skal hindre at foreldre må ta opptil åtte måneder med ulønnet permisjon på grunn av barnets fødselsmåned. Dette vil redusere økonomiske tap for familier med desemberbarn, som tidligere kunne tape over 338.000 kroner sammenlignet med familier med novemberbarn. Tidligere har retten til barnehageplass blitt utvidet til barn født i september, oktober og november. Partiene mener dette er et viktig steg for å sikre barnehageplass til alle barn og lette hverdagen for barnefamilier.
1 måned siden
Høyre-ordfører i Skien, Marius Roheim Aarvold, ønsker en nasjonal barnehagerett som sikrer alle barn barnehageplass fra fylte ett år, uavhengig av fødselsmåned. Dette kommer til tross for at Skien kommune har måttet kutte i sin egen ordning på grunn av økonomi. Aarvold og hans kone, Karoline Roheim Aarvold, har tatt initiativ til å fremme forslaget på Høyres landsmøte. Forslaget møter imidlertid motstand internt i partiet, der flere ønsker en gradvis utvidelse av barnehageretten. Argumentene for en nasjonal ordning er økt likestilling, bedre arbeidslivsdeltakelse og familiefleksibilitet.
1 måned siden
Høyre frir til barnefamilier med løfter om barnehagerett for desemberbarn og foreldrepenger uavhengig av mors situasjon. Partiet vil også øke barnetrygden. Samtidig er det uenighet om foreldrepermisjon, der landsmøtet vedtok å redusere fedre- og mødrekvoten, til tross for protester. Flere politikere oppfordrer fedre til å ta ut mer permisjon enn kvoten for å styrke båndet til barna.
21 dager siden
Artikkelen belyser bekymringer knyttet til skolestart for barn født sent på året, spesielt i desember. En mor deler sine erfaringer om utfordringer knyttet til overgangen fra barnehage til skole for sin sønn. Rødt foreslår å reversere 6-årsreformen for å utsette skolestarten, og mener dette vil gi barna en lengre barndom. Arbeiderpartiet er uenig og vil heller forbedre førsteklassetrinnene. Artikkelen viser også at flere foreldre vurderer å planlegge graviditeten for å unngå å få «desemberbarn» på grunn av disse bekymringene.
5 dager siden
Kristelig Folkeparti (KrF) vil styrke småbarnsfamilienes økonomi og fleksibilitet ved å øke barnetrygden og foreldrefradraget, samt gi foreldre med barn under tre år rett til å jobbe 80 prosent stilling med full lønnskompensasjon. Partiets landsmøte vedtok blant annet å øke foreldrefradraget til 50.000 kroner for første og andre barn, og til 100.000 kroner for barn nummer tre og flere, uten krav om dokumentasjon. Antall sykt barn-dager økes til 15 dager per forelder for familier med to barn eller mer, og til 20 dager for familier med fire barn eller flere, med mulighet for overføring til andre omsorgspersoner. KrF-leder Dag-Inge Ulstein understreker at familien skal prioriteres høyere enn arbeidslinjen, og at disse tiltakene skal gi familiene mer økonomisk trygghet og bedre muligheter til å kombinere jobb og familieliv. Partiet vil prioritere disse familietiltakene i kommende budsjettforhandlinger, men vil ikke forhandle i mediene. Ulstein fremhever at barnetrygden er en rettferdig ordning som særlig hjelper de med lav inntekt, og at tidligere økninger har løftet mange barn ut av vedvarende lav inntekt.
1 måned siden
Stortingets familiekomité er samstemte om at personer dømt for overgrep mot barn som hovedregel ikke bør ha samvær med egne barn. Forslaget, opprinnelig fra Frp, fikk full støtte i komiteen. Dette markerer et viktig skritt for å prioritere barns beskyttelse mot vold og overgrep. Tidligere har overgrepsdømte vært utelukket fra yrker som lærer og barnehageansatt, men har hatt rett til samvær med egne barn. Den kommende debatten i Stortinget 18. mars vil trolig føre til lovendringer som styrker barns rettigheter.
4 måneder siden
Familiepsykolog Charlotte Mjelde advarer mot tidlig barnehagestart for barn under tre år, og hevder det kan føre til stress og manglende nærkontakt med foreldre. Hun mener utviklingen er drevet av samfunnets fokus på produktivitet fremfor barns behov. Barne- og familieminister Kjersti Toppe støtter viktigheten av foreldrestøtte og fleksible ordninger, men understreker at foreldre selv må velge hva som passer best for dem. Mjelde foreslår politiske tiltak som bedre pensjonsopptjening for småbarnsforeldre og mer fleksible permisjonsordninger. Regjeringen har nylig bevilget 550 millioner kroner til å styrke bemanningen i barnehager.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en mer fleksibel skolestart, der foreldre, barnehage og skole i samarbeid vurderer barnets modenhet individuelt. Dagens system, hvor de fleste starter skolen det året de fyller seks år, kan være problematisk, særlig for barn født sent på året. Forskning viser at disse barna oftere medisineres for ADHD og presterer svakere. Danmark praktiserer fleksibel skolestart med gode resultater. Artikkelen konkluderer med at en mer fleksibel ordning vil gi bedre forutsetninger for alle barn, og at dagens regjering bør revurdere sin motstand mot utprøving av dette.
14 dager siden
Barnetrygden øker med 202 kroner per måned per barn fra og med 1. mai 2025. Dette betyr at den nye månedlige satsen blir 1968 kroner for alle barn under 18 år. Nav bekrefter at april-utbetalingen er den siste med dagens satser. Økningen ble vedtatt i statsbudsjettet for 2025 etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og SV. SV-leder Kirsti Bergstø uttalte at dette er viktig i en tid med høye levekostnader. De som allerede mottar barnetrygd, trenger ikke å foreta seg noe for å få den nye satsen.
1 måned siden
Høyre og Nordkalottfolket kritiserer Sametingets tilbud om gratis barnehageplasser i samiske barnehager utenfor kjerneområdene. Kritikken går ut på at midlene heller burde vært brukt på å utdanne flere samiskspråklige lærere, da ordningen slik den er nå favoriserer enkelte familier uten å løse det underliggende problemet med lærermangel. Sametingsråden forsvarer ordningen og mener den er et viktig rekrutteringsgrunnlag for å øke antall samiske språkbrukere, samtidig som de har stipendordninger for å utdanne lærere. Foreldreutvalget støtter begge tiltakene, mens kunnskapsministeren overlater til Sametinget å kommentere ordningen.
1 dag siden
Barnetrygden i Norge øker fra mai 2025. Dette gir et etterlengtet økonomisk løft for barnefamilier.
7 dager siden
Prisene på barnehage og skolefritidsordning (SFO) har falt betydelig de siste årene, noe som gir foreldre store besparelser. Ifølge Statistisk sentralbyrå var gjennomsnittlig månedlig betaling for barnehage i januar 2025 på 2073 kroner, en nedgang på 28,1 prosent fra året før. SFO har også blitt billigere, med gratis kjernetid for 1.–3. klasse, noe som gir foreldre en årlig besparelse på rundt 18.000 kroner. Samlet kan foreldre spare nesten 100.000 kroner per barn over hele barnehage- og SFO-perioden sammenlignet med tidligere. Prisreduksjonene er en del av en politisk satsing som koster staten milliarder, men som skal bidra til å redusere økonomiske forskjeller og sikre at flere barn får delta i viktige fellesskap. Maksprisen for barnehage ble senket fra 3000 til 2000 kroner i august 2024, med ytterligere reduksjoner i enkelte distrikter, inkludert gratis barnehage i Finnmark og deler av Nord-Troms.
5 dager siden
Joel Ystebø, førstekandidat for KrF i Hordaland, ønsker å fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjonen og la familiene selv bestemme hvordan permisjonen skal fordeles. Forslaget fikk støtte fra partiledelsen, men skapte debatt på KrFs landsmøte, hvor flere medlemmer uttrykte bekymring for at fedre kan ta mindre permisjon uten kvoten. Foreldrepermisjonen består i dag av faste perioder for mor, far og en fellesperiode. I tillegg til å fristille permisjonen, vil KrF styrke familienes økonomi med økt engangsstøtte og skattelette for å motvirke lave fødselstall. Partileder Dag Inge Ulstein understreker at det er en prinsippsak at familiene skal ha valgfrihet. Ystebø og hans familie har selv erfaring med pappapermisjon og mener økonomien er viktig for unge foreldre, men har tillit til at familiene vil finne gode løsninger uten rigide kvoter.
1 måned siden
Lærer ved Hakadal ungdomsskole, Øyvind Kittelsaa, har foreslått å flytte høstferien fra uke 40 til uke 43. Han mener elevene trenger mer tid til å finne seg til rette etter skolestart, spesielt 8. klassinger, og at lærere vil få en bedre fordeling av arbeidsuker før jul. Forslaget har skapt stort engasjement i sosiale medier og i Utdanningsnytt, med både støtte og motstand. Kommunestyret i Nittedal har vedtatt å gå i dialog med fylkeskommunen om muligheten for å flytte høstferien fra skoleåret 2026/27. Utdanningsforbundet Nittedal skal også diskutere saken på sitt årsmøte.
6 dager siden
Fødselsutvalget, opprettet for å undersøke årsakene til lavere fødselstall i Norge, leverer torsdag en delrapport med forslag for å få flere til å få barn tidligere. Utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart foreslår blant annet ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år, økt støtte til studenter som får barn, bedre informasjon om fertilitet og bedre tilrettelegging for foreldre under utdanning. Utvalget ble opprettet i fjor av tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe, som ønsker å øke fødselstallet ved å få flere til å få flere enn to barn.