Nav melder om en betydelig økning i antall personer som mottar pleiepenger for sykt barn. I 2024 mottok nesten 28.
000 personer denne stønaden, en økning på 19 prosent fra året før og over 150 prosent siden 2018. Endringer i ordningen, som gjør at flere barn er inkludert og kravet om innleggelse er fjernet, forklarer mye av økningen.
Statistikken viser også at diagnosene varierer med alder, der psykiske lidelser er vanligst blant de eldste barna, mens tilstander rundt fødselen dominerer blant de yngste. Barn med kreftdiagnoser har i snitt flest pleiepengedager.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Nav melder om en kraftig økning i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), med det høyeste nivået siden 2014. Ved utgangen av 2024 var 159 000 personer på AAP, en betydelig økning fra tidligere år. Økningen tilskrives et høyt sykdomstrykk og økt sykefravær i befolkningen. Psykiske lidelser utgjør en stor andel av økningen, spesielt blant unge AAP-mottakere. Høyres Henrik Asheim kritiserer regjeringen for manglende tiltak og tar til orde for en reform av Nav, for å aktivt hjelpe folk tilbake i arbeid.
2 måneder siden
Nye tall fra Nav viser en betydelig økning i antall uføretrygdede i 2024. Ved utgangen av året mottok 373 000 personer uføretrygd, som er 6400 flere enn året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte uttaler at dette er den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien, og at Nav forventer ytterligere økning fremover. Over ti prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-67 år mottar nå uføretrygd. Høyres Henrik Asheim reagerer på tallene og etterlyser en arbeidsreform for å hjelpe flere tilbake i jobb.
16 dager siden
Antallet personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) fortsetter å øke, ifølge Nav. Ved utgangen av første kvartal var 163.614 personer registrert som AAP-mottakere, en økning på 7,2 prosent fra året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på et høyt sykdomstrykk, inkludert tilfeller av «long covid», som en medvirkende faktor. Det er også en økning i antall AAP-mottakere med psykiske lidelser, særlig blant unge voksne, noe Nav ser på som et alvorlig samfunnsproblem. Nav prioriterer tiltak for å få flere unge i arbeid, blant annet gjennom jobbmesser. De totale utbetalingene til AAP-mottakere var på 46 milliarder kroner i 2024, en økning på 16 prosent fra året før.
3 måneder siden
Antallet personer som mottar sosialhjelp i Norge har økt betydelig i 2024, med en økning på 15 prosent i antall mottakere og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektøren slår alarm og påpeker at dette er en trend som har tiltatt siden 2020. Økningen skyldes i stor grad dyrtid og høye boutgifter, som rammer spesielt barnefamilier og unge. Barneombudet uttrykker bekymring for de negative konsekvensene fattigdom har for barns utvikling. Regjeringen understreker at sosialhjelp ikke skal være en varig løsning, og at de jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Nav mener økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere antall sosialhjelpsmottakere.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at rekordmange nordmenn mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Ved utgangen av 2024 var det 158 539 AAP-mottakere, en økning på 9500 personer fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skapt et «hurtigspor ut av arbeidslivet», spesielt i fylkene Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på høyt sykefravær som en mulig årsak. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret over utviklingen og understreker behovet for å redusere sykefraværet.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.
3 måneder siden
Foreløpige tall fra Nav viser en betydelig økning i antall sosialhjelpsmottakere i 2024, med en økning på 15 prosent i antall personer og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte knytter økningen til dyrtid og høye boutgifter. Det er også en økning i antall barnefamilier og unge under 30 år som mottar sosialhjelp. Nav antar at en del av økningen skyldes flyktninger fra Ukraina, men forventer at dette vil avta etter hvert som flere kommer i arbeid. Økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere behovet for sosialhjelp.
1 måned siden
Nav utbetalte 635 milliarder kroner i ytelser og alderspensjon i 2024, noe som tilsvarer 1,2 millioner kroner hvert minutt. Nesten 3 millioner mennesker mottok minst én utbetaling fra Nav i løpet av året, inkludert over 110.000 personer bosatt i utlandet. Sammenlignet med året før økte utbetalingene med 51 milliarder kroner, en vekst på 8,8 prosent. Nav-direktør Hans Christian Holte forklarer økningen med flere pensjonister, høyt sykefravær og en økning i mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
2 måneder siden
Ved utgangen av 2024 mottok 373.000 personer uføretrygd fra Nav, en økning på 6400 fra året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte beskriver økningen som den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien. Totalt ble 30.800 personer innvilget uføretrygd i løpet av året, mens 24.400 gikk ut av ordningen. Dette resulterte i at 10,5 prosent av den voksne befolkningen mottok uføretrygd ved årets slutt, en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før.
3 måneder siden
Foreløpige tall fra Nav viser en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalinger og antall mottakere i 2024. Utbetalingene økte med 23 prosent, mens antall mottakere steg med 15 prosent. Spesielt bekymringsfullt er økningen på 13 prosent blant mottakere under 30 år. Nav-sjefen forklarer økningen med dyrtiden etter pandemien, der mange sliter med å dekke grunnleggende behov som mat. Kirkens Bymisjon påpeker at fattigdom har alvorlige konsekvenser, særlig for barn og unge. Økningen skyldes også flyktninger fra Ukraina og at sosiale stønader ikke holder tritt med prisveksten, spesielt matutgifter.
2 dager siden
Barnetrygden i Norge øker fra mai 2025. Dette gir et etterlengtet økonomisk løft for barnefamilier.
1 måned siden
Aldri før har så mange unge nordmenn mottatt uføretrygd. Ved utgangen av 2024 mottok 22 400 personer mellom 18 og 29 år uføretrygd, en økning fra året før. Psykiske lidelser er en vanlig årsak, men utviklingsforstyrrelser er de vanligste diagnosene. En ung ufør mener høyt press i arbeidslivet bidrar til økningen, og etterlyser bedre tilrettelegging. Hun forteller at det er skambelagt å være ung og ufør, og at stønadene ligger på fattigdomsgrensen. Likevel forsøker hun å jobbe tilpasset sin helsetilstand, som mange andre uføre gjør.
1 måned siden
SSB melder om en nedgang i antall barn i barnehage, med 904 færre barn i 2024 sammenlignet med året før. Samtidig øker andelen barn i alderen 1–5 år som går i barnehage, til 94,4 prosent. Nedgangen i antall barnehagebarn sees i sammenheng med fallende fødselstall de siste 15 årene. Til tross for økt dekningsgrad, står over 6000 barn på venteliste, hovedsakelig i Rogaland, Nordland og Innlandet. Fruktbarhetstallet viser en svak oppgang, men er fortsatt på et lavt nivå.
15 dager siden
Barnetrygden øker med 202 kroner per måned per barn fra og med 1. mai 2025. Dette betyr at den nye månedlige satsen blir 1968 kroner for alle barn under 18 år. Nav bekrefter at april-utbetalingen er den siste med dagens satser. Økningen ble vedtatt i statsbudsjettet for 2025 etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og SV. SV-leder Kirsti Bergstø uttalte at dette er viktig i en tid med høye levekostnader. De som allerede mottar barnetrygd, trenger ikke å foreta seg noe for å få den nye satsen.
3 måneder siden
En ny rapport viser at fagarbeiderfamilier, spesielt de med barn, opplevde en bedring i boligmarkedet i 2024. Økt barnetrygd og gratis SFO bidro til økt kjøpekraft, og andelen boliger tilgjengelig for denne gruppen nesten doblet seg. Likevel er det fortsatt vanskeligere for barnefamilier å komme inn på boligmarkedet sammenlignet med par uten barn. Enslige helsefagarbeidere har det fortsatt svært vanskelig. Boligmarkedet er spesielt krevende i de store byene, der kjøpekraften har falt fra 2023 til 2024, med unntak av Kristiansand.