SSB-tallene for 2024 viser at Norge opplevde et rekordhøyt sykefravær med nesten 40 millioner tapte dagsverk, en økning fra før pandemien som har ført til endringer i sykelønnsordningen.
Mot slutten av året ble det registrert en svak nedgang.
Både egenmeldt og legemeldt fravær gikk ned i fjerde kvartal, hvor det legemeldte fraværet sank i alle aldersgrupper og for begge kjønn.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Sykefraværet i Norge nådde i 2024 det høyeste nivået på 16 år, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det totale sykefraværet endte på 6,8 prosent, en økning fra 6,7 prosent i 2023. Likevel viser tallene en nedgang fra tredje til fjerde kvartal, noe som gir håp om en positiv utvikling. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i NAV mener dette kan indikere at toppen er nådd. Både egenmeldt og legemeldt sykefravær sank mot slutten av året, viser sesongjusterte tall fra SSB.
3 måneder siden
En sammenligning av sykefravær mellom Norge og Sverige viser at Norge har høyere sykefravær, men lavere arbeidsledighet. Dette skyldes forskjeller i sykelønnsordninger, regelverk og hvordan man kategoriserer syke personer som ikke lenger er i jobb. I Norge kan man være sykmeldt med lønn i inntil 52 uker, mens terskelen for sykepenger øker i Sverige jo lenger man er sykmeldt. Langtidssykefravær er en stor kostnad for Norge, og det er en utfordring å sammenligne sykefraværstall på tvers av land. Det er viktig å se på alle ytelser og ikke bare sykelønn når man sammenligner sykefravær mellom land. Innstramminger i sykelønnsordningen vil ramme skjevt, og det er viktig å ta hensyn til hvem som blir rammet.
3 måneder siden
En undersøkelse fra Frifagbevegelse viser at sykefraværet har økt i flere europeiske land siden før pandemien, men at Norge ikke er blant de hardest rammede. Tyskland, Danmark og Nederland har hatt en større økning i sykefraværet enn Norge i perioden 2019-2023. Ifølge en NAV-studie kan noe av økningen knyttes til koronaviruset og psykiske lidelser, mens andre diagnoser er mer diffuse. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mye av økningen som skyldes pandemien, men det er tydelig at sykefraværet ikke er et særnorsk fenomen.
2 måneder siden
Antallet ledige stillinger i Norge har hatt et markant fall. Fra første kvartal 2023 til utgangen av 2024 gikk antallet ned fra 128 000 til 88 500. Nedgangen er størst innen helse-, pleie- og omsorgstjenester, hvor antallet ledige stillinger nesten ble halvert i løpet av 2024. Selv om nivået fortsatt er høyt i et historisk perspektiv, viser tallene en tydelig nedadgående trend. Statistisk sentralbyrå (SSB) påpeker at man må tilbake til starten av 2021 for å finne et lignende lavt nivå av ledige stillinger.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at rekordmange nordmenn mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Ved utgangen av 2024 var det 158 539 AAP-mottakere, en økning på 9500 personer fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skapt et «hurtigspor ut av arbeidslivet», spesielt i fylkene Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på høyt sykefravær som en mulig årsak. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret over utviklingen og understreker behovet for å redusere sykefraværet.
3 måneder siden
En ny analyse fra Nav viser at sykefraværet i Norge fortsetter å øke, fem år etter pandemien. Det legemeldte sykefraværet har økt med 17 prosent siden 2019. Psykiske lidelser er den største årsaken til økningen, spesielt blant yngre arbeidstakere, og står for 43 prosent av økningen. Long-covid utgjør 15 prosent av økningen, mens luftveissykdommer står for 33 prosent. Flere faktorer som sosial isolasjon, usikker økonomi og økt stress bidrar til økningen. Selv om sykefraværet har økt i Norge, er økningen mindre enn i flere andre europeiske land.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer det høye sykefraværet i Norge, som er blant de høyeste i verden. Det påpekes at dette er et problem som svekker tilliten i arbeidslivet og fellesskapet. Artikkelen sammenligner Norges situasjon med Sverige og Nederland, som har lavere sykefravær. Det fremheves at Norges system med 100% lønnskompensasjon og ingen karensdag kan være en årsak til det høye fraværet. Det foreslås flere tiltak for å redusere sykefraværet, inkludert karensdag, strengere kontroll, tidsbegrensning på sykepenger, gradvis tilbakeføring og økt arbeidsgiveransvar. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å ta tak i problemet for å sikre en bærekraftig fremtid.
2 måneder siden
Nye tall viser at sykefraværet i Norge er det høyeste på 16 år. FHI-forsker Arnstein Mykletun mener den rause norske sykelønnsordningen er en viktig årsak til dette, og argumenterer for å innføre egenandel på sykefravær for å redusere innelåsingseffekter og utenforskap. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna avviser forslaget om egenandel og tror heller på IA-avtalen for å løse problemet. Mykletun mener likevel at det er nødvendig med en bredere politisk debatt om sykelønnsordningen, da han mener at IA-partene sine særinteresser kan stå i veien for effektive løsninger.
2 måneder siden
Nye tall fra NAV viser at det legemeldte sykefraværet i Norge er på sitt høyeste nivå siden 2009, med 6,8 prosent i 2024. Selv om det var en nedgang mot slutten av året, særlig for luftveissykdommer, er nivået fortsatt høyt. Angstklinikken skiller seg ut med null sykefravær relatert til jobbstress. Dette oppnås gjennom fokus på trygghet, fleksibilitet og åpenhet i arbeidsmiljøet. Klinikken praktiserer tillitsbasert ledelse, fellesskap og regelmessige møter for å fremme trivsel og redusere stress blant sine ansatte.
2 måneder siden
Nye tall fra Nav viser en betydelig økning i antall uføretrygdede i 2024. Ved utgangen av året mottok 373 000 personer uføretrygd, som er 6400 flere enn året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte uttaler at dette er den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien, og at Nav forventer ytterligere økning fremover. Over ti prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-67 år mottar nå uføretrygd. Høyres Henrik Asheim reagerer på tallene og etterlyser en arbeidsreform for å hjelpe flere tilbake i jobb.
2 måneder siden
Ved utgangen av 2024 mottok 373.000 personer uføretrygd fra Nav, en økning på 6400 fra året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte beskriver økningen som den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien. Totalt ble 30.800 personer innvilget uføretrygd i løpet av året, mens 24.400 gikk ut av ordningen. Dette resulterte i at 10,5 prosent av den voksne befolkningen mottok uføretrygd ved årets slutt, en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før.
1 måned siden
Kommuneforvaltningen i Norge viser et underskudd på 50 milliarder kroner i 2024, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 13 milliarder kroner fra året før og det høyeste underskuddet som er målt i kroner. Økningen skyldes hovedsakelig økte lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester, samt økte kontantstønader som sosialhjelp. Selv om petroleumsinntektene fortsatt er høye og bokføres for staten, er det totale overskuddet lavere enn i 2023. Økte utgifter til alderspensjoner, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og barnetrygd bidrar også til nedgangen.
4 måneder siden
En undersøkelse fra Opinion viser at nesten fire av ti nordmenn er positive til å justere dagens sykelønnsordning, mens kun 25 prosent er negative. Samtidig er det et klart flertall som sier nei til innføring av karensdag, selv om et knapt flertall tror det kan bidra til lavere sykefravær. Undersøkelsen avdekker også at mange tror kortere arbeidsdager kan redusere sykefraværet generelt, men færre tror det vil påvirke deres eget fravær. Fem prosent av arbeidstakerne innrømmer å ha tatt sykedager uten å være syke, og andelen er høyest blant de yngre. Dette skjer i en tid hvor forhandlingene om ny IA-avtale har brutt sammen, og sykefraværet er på sitt høyeste siden svineinfluensaen.
2 måneder siden
Nav melder om en kraftig økning i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), med det høyeste nivået siden 2014. Ved utgangen av 2024 var 159 000 personer på AAP, en betydelig økning fra tidligere år. Økningen tilskrives et høyt sykdomstrykk og økt sykefravær i befolkningen. Psykiske lidelser utgjør en stor andel av økningen, spesielt blant unge AAP-mottakere. Høyres Henrik Asheim kritiserer regjeringen for manglende tiltak og tar til orde for en reform av Nav, for å aktivt hjelpe folk tilbake i arbeid.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.