Sykefraværet i Norge nådde i 2024 det høyeste nivået på 16 år, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det totale sykefraværet endte på 6,8 prosent, en økning fra 6,7 prosent i 2023.
Likevel viser tallene en nedgang fra tredje til fjerde kvartal, noe som gir håp om en positiv utvikling. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i NAV mener dette kan indikere at toppen er nådd.
Både egenmeldt og legemeldt sykefravær sank mot slutten av året, viser sesongjusterte tall fra SSB.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
SSB-tallene for 2024 viser at Norge opplevde et rekordhøyt sykefravær med nesten 40 millioner tapte dagsverk, en økning fra før pandemien som har ført til endringer i sykelønnsordningen. Mot slutten av året ble det registrert en svak nedgang. Både egenmeldt og legemeldt fravær gikk ned i fjerde kvartal, hvor det legemeldte fraværet sank i alle aldersgrupper og for begge kjønn.
2 måneder siden
Nye tall fra NAV viser at det legemeldte sykefraværet i Norge er på sitt høyeste nivå siden 2009, med 6,8 prosent i 2024. Selv om det var en nedgang mot slutten av året, særlig for luftveissykdommer, er nivået fortsatt høyt. Angstklinikken skiller seg ut med null sykefravær relatert til jobbstress. Dette oppnås gjennom fokus på trygghet, fleksibilitet og åpenhet i arbeidsmiljøet. Klinikken praktiserer tillitsbasert ledelse, fellesskap og regelmessige møter for å fremme trivsel og redusere stress blant sine ansatte.
2 måneder siden
Antallet ledige stillinger i Norge har hatt et markant fall. Fra første kvartal 2023 til utgangen av 2024 gikk antallet ned fra 128 000 til 88 500. Nedgangen er størst innen helse-, pleie- og omsorgstjenester, hvor antallet ledige stillinger nesten ble halvert i løpet av 2024. Selv om nivået fortsatt er høyt i et historisk perspektiv, viser tallene en tydelig nedadgående trend. Statistisk sentralbyrå (SSB) påpeker at man må tilbake til starten av 2021 for å finne et lignende lavt nivå av ledige stillinger.
2 måneder siden
Nye tall viser at sykefraværet i Norge er det høyeste på 16 år. FHI-forsker Arnstein Mykletun mener den rause norske sykelønnsordningen er en viktig årsak til dette, og argumenterer for å innføre egenandel på sykefravær for å redusere innelåsingseffekter og utenforskap. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna avviser forslaget om egenandel og tror heller på IA-avtalen for å løse problemet. Mykletun mener likevel at det er nødvendig med en bredere politisk debatt om sykelønnsordningen, da han mener at IA-partene sine særinteresser kan stå i veien for effektive løsninger.
2 måneder siden
Nye tall fra Nav viser en betydelig økning i antall uføretrygdede i 2024. Ved utgangen av året mottok 373 000 personer uføretrygd, som er 6400 flere enn året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte uttaler at dette er den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien, og at Nav forventer ytterligere økning fremover. Over ti prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-67 år mottar nå uføretrygd. Høyres Henrik Asheim reagerer på tallene og etterlyser en arbeidsreform for å hjelpe flere tilbake i jobb.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at rekordmange nordmenn mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Ved utgangen av 2024 var det 158 539 AAP-mottakere, en økning på 9500 personer fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skapt et «hurtigspor ut av arbeidslivet», spesielt i fylkene Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på høyt sykefravær som en mulig årsak. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret over utviklingen og understreker behovet for å redusere sykefraværet.
2 måneder siden
Ved utgangen av 2024 mottok 373.000 personer uføretrygd fra Nav, en økning på 6400 fra året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte beskriver økningen som den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien. Totalt ble 30.800 personer innvilget uføretrygd i løpet av året, mens 24.400 gikk ut av ordningen. Dette resulterte i at 10,5 prosent av den voksne befolkningen mottok uføretrygd ved årets slutt, en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før.
2 måneder siden
Norsk fastlandsøkonomi vokste med 0,6 prosent i 2024, ifølge SSB. Til tross for vekst gjennom året, ble fjerde kvartal avsluttet med en nedgang på 0,4 prosent, noe som var svakere enn forventet. Økonomien er preget av lav arbeidsledighet, høy lønnsvekst og en prisvekst som fortsatt er over Norges Banks mål. Lønnsveksten i 2024 er beregnet til 5,7 prosent, noe som ga reallønnsvekst. Prisveksten har avtatt, men ligger fortsatt over sentralbankens mål. Arbeidsledigheten steg i januar, men er stabil justert for sesongvariasjoner.
4 måneder siden
Gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp i Norge var 75 dager i november, det samme som i november året før. Dette er en nedgang på fire dager fra gjennomsnittet for 2023. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) mener dette indikerer en positiv trend mot målet om å redusere ventetidene til nivået før pandemien i 2025. Antall personer som venter på helsehjelp har også gått ned med 16 300 siden november i fjor, selv om ventetiden i starten av året var lengre enn året før.
1 måned siden
Kommuneforvaltningen i Norge viser et underskudd på 50 milliarder kroner i 2024, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 13 milliarder kroner fra året før og det høyeste underskuddet som er målt i kroner. Økningen skyldes hovedsakelig økte lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester, samt økte kontantstønader som sosialhjelp. Selv om petroleumsinntektene fortsatt er høye og bokføres for staten, er det totale overskuddet lavere enn i 2023. Økte utgifter til alderspensjoner, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og barnetrygd bidrar også til nedgangen.
3 måneder siden
En ny analyse fra Nav viser at sykefraværet i Norge fortsetter å øke, fem år etter pandemien. Det legemeldte sykefraværet har økt med 17 prosent siden 2019. Psykiske lidelser er den største årsaken til økningen, spesielt blant yngre arbeidstakere, og står for 43 prosent av økningen. Long-covid utgjør 15 prosent av økningen, mens luftveissykdommer står for 33 prosent. Flere faktorer som sosial isolasjon, usikker økonomi og økt stress bidrar til økningen. Selv om sykefraværet har økt i Norge, er økningen mindre enn i flere andre europeiske land.
2 måneder siden
Ved utgangen av 2024 mottok 373.000 personer i Norge uføretrygd fra NAV, noe som tilsvarer 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Antallet økte med 6400 i løpet av fjoråret, den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte venter ytterligere økning i årene som kommer. Høyres Henrik Asheim kaller utviklingen veldig alvorlig og mener det er behov for en arbeidsreform av NAV. Han påpeker at andelen unge uføre aldri har vært høyere, og Høyre vil stramme inn på adgangen til uføretrygd for unge under 30 år.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer det høye sykefraværet i Norge, som er blant de høyeste i verden. Det påpekes at dette er et problem som svekker tilliten i arbeidslivet og fellesskapet. Artikkelen sammenligner Norges situasjon med Sverige og Nederland, som har lavere sykefravær. Det fremheves at Norges system med 100% lønnskompensasjon og ingen karensdag kan være en årsak til det høye fraværet. Det foreslås flere tiltak for å redusere sykefraværet, inkludert karensdag, strengere kontroll, tidsbegrensning på sykepenger, gradvis tilbakeføring og økt arbeidsgiveransvar. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å ta tak i problemet for å sikre en bærekraftig fremtid.
2 måneder siden
Nav melder om en kraftig økning i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), med det høyeste nivået siden 2014. Ved utgangen av 2024 var 159 000 personer på AAP, en betydelig økning fra tidligere år. Økningen tilskrives et høyt sykdomstrykk og økt sykefravær i befolkningen. Psykiske lidelser utgjør en stor andel av økningen, spesielt blant unge AAP-mottakere. Høyres Henrik Asheim kritiserer regjeringen for manglende tiltak og tar til orde for en reform av Nav, for å aktivt hjelpe folk tilbake i arbeid.
3 måneder siden
Sverige opplever den høyeste arbeidsledigheten på tre år, med 7,1 prosent av arbeidsstyrken registrert som arbeidsledige ved utgangen av 2024. Økningen i arbeidsledighet er bredt fordelt, og rammer både kvinner og menn, de som er født i Sverige og utlandet, samt yngre og eldre. Antallet langtidsledige har også økt betydelig. Til tross for den dystre situasjonen, er det lyspunkter i form av avtagende permitteringsvarsler og forventninger om en økonomisk snuoperasjon i løpet av året. Det forventes at arbeidsledigheten vil stabilisere seg i første halvdel av 2025, og deretter gradvis avta.