En ny studie fra forskere ved Universitetet i Bergen har analysert data fra 850. 000 norske barn født mellom 1999 og 2013 for å se på sammenhengen mellom lengden på navlestrengen og senere diagnoser. Studien, publisert i tidsskriftet Plos One, fokuserte på barn med ekstremt kort (<35 cm) eller lang (>70 cm) navlestreng.

Resultatene viser en statistisk kobling: barn med kort navlestreng hadde en tendens til oftere å få diagnoser som utviklingshemming, epilepsi eller nedsatt hørsel. Barn med lang navlestreng viste en noe økt tendens for ADHD og autisme. Begge ytterpunkter i navlestrenglengde ble også koblet til risiko for cerebral parese.

Forskerne, ledet av professor Cathrine Ebbing, mener sammenhengen kan skyldes fosterets bevegelsesnivå i mors liv, hvor mer bevegelse kan gi lengre streng. De understreker at dette er en korrelasjon, ikke en årsak, og at de aller fleste barn med avvikende navlestrenglengde er friske. Overlege Trond Melbye Michelsen ved Oslo universitetssjukehus roser studien for dens robusthet basert på norske registerdata, men advarer mot å bruke navlestrenglengde som et prediksjonsverktøy for individuelle barn.