Forskere i Bergen har undersøkt data fra over 850.000 norske barn. Studien finner en statistisk kobling mellom lengden på navlestrengen ved fødsel og visse diagnoser senere i livet.
En ny studie fra forskere ved Universitetet i Bergen har analysert data fra 850. 000 norske barn født mellom 1999 og 2013 for å se på sammenhengen mellom lengden på navlestrengen og senere diagnoser. Studien, publisert i tidsskriftet Plos One, fokuserte på barn med ekstremt kort (<35 cm) eller lang (>70 cm) navlestreng.
Resultatene viser en statistisk kobling: barn med kort navlestreng hadde en tendens til oftere å få diagnoser som utviklingshemming, epilepsi eller nedsatt hørsel. Barn med lang navlestreng viste en noe økt tendens for ADHD og autisme. Begge ytterpunkter i navlestrenglengde ble også koblet til risiko for cerebral parese.
Forskerne, ledet av professor Cathrine Ebbing, mener sammenhengen kan skyldes fosterets bevegelsesnivå i mors liv, hvor mer bevegelse kan gi lengre streng. De understreker at dette er en korrelasjon, ikke en årsak, og at de aller fleste barn med avvikende navlestrenglengde er friske. Overlege Trond Melbye Michelsen ved Oslo universitetssjukehus roser studien for dens robusthet basert på norske registerdata, men advarer mot å bruke navlestrenglengde som et prediksjonsverktøy for individuelle barn.
Cathrine Ebbing
Trond Melbye Michelsen
Universitetet i Bergen
Oslo universitetssjukehus
Universitetet i Oslo
Bergen
Oslo
Noreg
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Fremskrittspartiet (Frp) har på sitt landsmøte vedtatt et nytt partiprogram. Partiet går inn for å tillate surrogati i Norge, mot partiledelsens råd. De vedtok også å avvikle grunnrenteskatten på lakseoppdrett, innføre livsvarig fengsel for alvorlige forbrytelser, og åpne for kasinoer. Partiet vil også fjerne Utrykningspolitiet og formueskatten, og krever kunnskapsministerposten i en eventuell borgerlig regjering. Analyser peker på en stilendring hos leder Sylvi Listhaug, men at Trumps presidentskap kan overskygge innenrikspolitiske saker.
Donald Trumps andre presidentperiode preger internasjonal politikk og økonomi. Canadas nye statsminister Mark Carney skal møte Trump i et anspent klima preget av tollsatser. Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz er sparket, angivelig grunnet hemmelige samtaler med Israel og Signal-skandalen. Turismen til USA har falt markant, og Mexicos president avviser Trumps forslag om amerikanske soldater i landet. Senatorer på USAs vestkyst frykter varemangel grunnet toll, og økonomer peker på et kraftig dollarfall og venter videre svekkelse. Unge republikanere i New York uttrykker sterk støtte til Trump.
Kine Asper Vistnes, nestleder i Fellesforbundet, stiller som kandidat til ledervervet i LO. Beslutningen kommer etter at Jørn Eggum trakk sitt kandidatur som følge av mediesaker. Vistnes har mottatt sterk oppfordring fra Fellesforbundet og Fagforbundet, og anses nå som favoritt til å etterfølge Peggy Hessen Følsvik. Samtidig pågår debatten om mediedekningen av Eggum-saken og Merethe Solbergs mulige rettigheter som arbeidstaker.
Houthi-bevegelsen i Jemen hevder å ha avfyrt et missil som traff nær Ben Gurion-flyplassen utenfor Tel Aviv, Israel. Angrepet forårsaket skader på flere personer og førte til midlertidig stans i flytrafikken. Houthi-bevegelsen uttaler at angrepet er i solidaritet med palestinerne. Israels forsvarsminister varsler harde tiltak som svar på angrepet.
Betydelige meslingutbrudd rammer flere vestlige land, inkludert USA, Mexico og Canada. En amerikansk ekspert advarer om at flokkimmuniteten mot sykdommen er tapt, og knytter utbruddene til lavere vaksinasjonsrater. Antallet tilfeller i USA er det høyeste siden 2000, og også Europa opplever en økning. UNICEF har uttrykt bekymring for synkende vaksinasjonsdekning i Norge.
BankID advarer mot en ny svindelmetode kalt «safehouse»-bedrageri. Svindlere utgir seg for å være fra bank eller politi, hevder kontoen er kompromittert, og sender deretter personer hjem til offeret for å «sikre» penger eller bankdetaljer. Metoden retter seg ofte mot eldre. Politiet og BankID oppfordrer til å være skeptisk, verifisere henvendelser og aldri oppgi BankID-informasjon.
1 måned siden
En omfattende studie avdekker en sammenheng mellom vestlig kosthold under graviditet og økt risiko for ADHD og autisme hos barn. Selv små endringer i kostholdet kan ha stor innvirkning. Risikoen ser ut til å være størst i første og andre trimester. Forskere identifiserte spesifikke metabolitter i mors blod som kan forklare sammenhengen. Studien reiser spørsmål om gravide følger kostholdsanbefalinger godt nok.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn som er født tidlig på året har betydelig lavere risiko for å utvikle ADHD sammenlignet med barn født sent på året. Studien viser også at de eldste skolestarterne presterer bedre på nasjonale prøver i både matte og lesing, og at fordelene vedvarer opp til 9. trinn. Forskningen antyder at et års utsettelse av skolestart kan være fordelaktig, spesielt for sårbare barn. Studien avdekker også at foreldre med høyere utdanning oftere flytter termindatoer fra desember til januar, noe som gir barna deres en senere skolestart.
1 måned siden
En ny studie viser at barneleddgikt og inflammatorisk tarmsykdom er vanligere blant barn i Nord-Norge sammenlignet med Sør-Norge. Forskere undersøker nå mulige årsaker til denne geografiske forskjellen, og analyserer data om genetikk, D-vitaminnivåer, miljøfaktorer og kosthold, inkludert mors inntak av fisk under svangerskapet. En teori er at miljøfaktorer kan spille en rolle. Samisk opphav er også nevnt som en mulig forklaring, men dette er ikke undersøkt. Målet er å identifisere risikofaktorer som kan reduseres for å forebygge sykdommene.
3 måneder siden
Ny forskning fra Cambridge universitet avdekker medfødte hjerneforskjeller mellom jenter og gutter. Ved hjelp av MR-undersøkelser av over 500 spedbarn, fant forskerne at gutter i gjennomsnitt har større hjerner, mens jenter har mer grå materie i områder for hukommelse og følelser. Gutter hadde større områder for sanseinntrykk og muskelkontroll, samt mer hvit materie. Studien viser at disse forskjellene er til stede fra fødselen, men understreker at hjerner er mer like enn ulike. Forskningen bidrar til debatten om medfødte versus tillærte forskjeller, men gir ikke endelige svar. Det er for tidlig å si om forskjellene har praktisk betydning, men forskerne håper det kan bidra til å forstå hjerneforskjeller som autisme.
1 måned siden
En ny studie publisert i The New England Journal of Medicine knytter flere sykdommer hos barn til miljøgifter, inkludert kreft, fedme og astma. Forskere slår alarm og kritiserer myndighetene for manglende handling, og mener EUs regelverk for kjemikalier (REACH) er utilstrekkelig fordi det baserer seg for mye på industriens egne data. Studien antyder også en sammenheng mellom miljøgifter og forstyrrelser i utvikling av atferd og tenkning. Folkehelseinstituttet (FHI) har også advart mot utviklingen, og klima- og miljøministeren har respondert med løfter om å styrke regelverket og øke kontrollen med produkter fra utenlandske nettplattformer.
3 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD har betydelig kortere forventet levealder. Kvinner med ADHD kan leve opptil 11 år kortere, mens menn i snitt lever 4,5 til 9 år kortere enn befolkningen ellers. Forskere analyserte helsedata fra over 30 000 personer med ADHD og fant en klar sammenheng mellom diagnosen og redusert levealder. Overdødeligheten skyldes delvis sykdommer som kunne vært forebygget, genetisk disposisjon for andre sykdommer og økt risiko for ulykker. Studien viser også at kun en liten andel av voksne med ADHD har fått en diagnose, noe som understreker behovet for økt oppmerksomhet, tilrettelegging og behandling.
2 måneder siden
En artikkel i Bergensavisen omhandler forskning som viser at foreldre ofte favoriserer sine førstefødte barn, spesielt jenter. Denne forskjellsbehandlingen kan ha langvarige konsekvenser, der de favoriserte barna ofte opplever bedre mental helse, mindre problematferd, bedre selvregulering og akademisk suksess. Studien baserer seg på data fra nesten 19.500 personer og indikerer at foreldre bør være oppmerksomme på slike mønstre. Psykologspesialist Yvonne Severinsen bekrefter at førstefødte generelt gjør det bedre akademisk, men understreker at dette ikke gjelder alle familier. Artikkelen spekulerer i årsakene til favoriseringen, og nevner blant annet teorien om at manglende ressurser kan føre til at foreldre favoriserer de eldste barna.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
1 dag siden
En ny norsk studie viser en nedgang i antall nye pasienter med spiseforstyrrelser etter covid-toppen. Til tross for nedgangen, ligger tallene fortsatt betydelig over nivået før pandemien.
11 dager siden
En studie fra NTNU, ledet av Lars og Tove Wichstrøm, viser at ungdom som opplever foreldrenes stress, negativitet eller fiendtlighet, har økt risiko for selvskading. Studien har fulgt 759 barn fra fireårsalderen til ungdomstiden, og benyttet blant annet intervjuer med dukker for å kartlegge barnas opplevelse av foreldrene. Selvskading defineres som bevisst skade uten dødsønske, hvor kutting er den vanligste formen. Studien viser at jenter skader seg selv fem ganger oftere enn gutter, noe som kan skyldes hormonelle og psykologiske faktorer. Forskerne understreker viktigheten av at foreldre blir bevisste på eget stress og møter ungdom med nysgjerrighet fremfor sinne ved mistanke om selvskading. Økningen i selvskading blant unge kan delvis forklares med påvirkning fra sosiale medier og blogger, som har gjort selvskading mer kjent som en mestringsstrategi for psykisk smerte.
2 måneder siden
En ny studie fra Lancaster University viser en potensiell kobling mellom hørselstap og økt risiko for Parkinsons sykdom. Forskere analyserte data fra over 159.000 personer og fant at for hver 10. desibel økning i hørselstap, økte risikoen for Parkinsons med 57 prosent. Selv om studien indikerer en sterk sammenheng, er årsakssammenhengen fortsatt uklar. Funnene antyder at tidlig audiologisk oppfølging kan forbedre utfallet for pasienter. Forskerne understreker at det er nødvendig med mer forskning for å bekrefte om hørselstap kan føre til Parkinsons, eller om det er en felles årsak.
1 måned siden
En studie hevder at Høgsterett ikke har endret samværspraksisen i barnevernssaker etter fellende dommer i menneskerettsdomstolen (EMD), noe forskere mener bryter barns rett til familieliv. Kritikken går ut på at Høgsterett prioriterer stabilitet fremfor kontinuitet, noe som kan være skadelig for barns utvikling og psykiske helse. Høgsterett avviser kritikken og sier de har justert kursen i tråd med EMD sine avgjørelser. Barne- og familieministeren viser til tall som indikerer en økning i samvær generelt, men forskerne understreker Høgsteretts normgivende funksjon og frykter at praksisen kan brukes til å begrunne mangel på samvær i enkeltsaker.
3 måneder siden
Norske forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet miniatyrhjerner ved hjelp av stamcelleteknologi. Disse minihjernene, som er mikroskopiske kopier av menneskehjernen, er laget av stamceller fra pasienter med mitokondriesykdommer, som epilepsi. Forskningen gir en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismer på cellenivå og teste potensielle behandlinger for nevrologiske lidelser. Selv om minihjernene har mangler, som manglende full modenhet og blodforsyningsnettverk, mener forskerne at de har et stort potensial for å revolusjonere behandlingen av sykdommer som epilepsi, Parkinsons og Alzheimers. Klinisk anvendelse av funnene kan ta 10-15 år, men forskningen vil akselerere utviklingen av nye behandlinger.
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD kan forvente å leve 7-9 år kortere enn personer uten diagnosen. Dette knyttes til økt risiko for ulykker, selvskading og livsstilssykdommer. Geir Kåre Nyland, som fikk diagnosen i voksen alder, deler sine erfaringer. Professor Josh Stott mener at et helsevesen tilpasset personer med ADHD, samt mer psykologisk hjelp, kan bidra til å øke levealderen. Nyland understreker også viktigheten av å finne positive utløp for stimuli gjennom for eksempel trening eller kunst.
26 dager siden
Debatten om hjemmefødsel pågår i mediene. Forskning gir innsikt men fagfolk advarer mot overtolkning.