Artikkelen argumenterer for en mer fleksibel skolestart, der foreldre, barnehage og skole i samarbeid vurderer barnets modenhet individuelt. Dagens system, hvor de fleste starter skolen det året de fyller seks år, kan være problematisk, særlig for barn født sent på året.
Forskning viser at disse barna oftere medisineres for ADHD og presterer svakere. Danmark praktiserer fleksibel skolestart med gode resultater.
Artikkelen konkluderer med at en mer fleksibel ordning vil gi bedre forutsetninger for alle barn, og at dagens regjering bør revurdere sin motstand mot utprøving av dette.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
21 dager siden
Artikkelen belyser bekymringer knyttet til skolestart for barn født sent på året, spesielt i desember. En mor deler sine erfaringer om utfordringer knyttet til overgangen fra barnehage til skole for sin sønn. Rødt foreslår å reversere 6-årsreformen for å utsette skolestarten, og mener dette vil gi barna en lengre barndom. Arbeiderpartiet er uenig og vil heller forbedre førsteklassetrinnene. Artikkelen viser også at flere foreldre vurderer å planlegge graviditeten for å unngå å få «desemberbarn» på grunn av disse bekymringene.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende bruk av ADHD-medisin og psykiske lidelser blant norske barn, og reiser spørsmål om årsaken er reell sykdom eller overdiagnostisering. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boken «Diagnosefellen», hvor hun argumenterer for at mange barn feilaktig blir diagnostisert. Hun mener samfunnet bør fokusere mer på å støtte barn istedenfor å redusere dem til diagnoser, og at man bør vurdere faktorer som søvnrutiner og skjermbruk før man starter en utredning for ADHD. Sandvens arbeid har utløst en debatt om diagnostisering av barn.
2 måneder siden
Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres blant barn på grunn av samfunnets krav og tidlig skolestart. Hun kritiserer at samfunnet individualiserer problemer istedenfor å ta ansvar for barns oppvekst. Sandven påpeker at mange barn som utredes, egentlig er umodne og trenger annen type hjelp, som bedre søvnrutiner og redusert skjermbruk. Hun advarer mot bruken av ADHD-medisiner, som hun mener er prestasjonsfremmende og har bivirkninger, og problematiserer at legemiddelindustrien tjener på medisineringen. Sandven foreslår å revurdere diagnosen i voksen alder. Jan Haavik understreker at økt kunnskap og utbygging av helsetjenester bidrar til flere diagnoser.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn som er født tidlig på året har betydelig lavere risiko for å utvikle ADHD sammenlignet med barn født sent på året. Studien viser også at de eldste skolestarterne presterer bedre på nasjonale prøver i både matte og lesing, og at fordelene vedvarer opp til 9. trinn. Forskningen antyder at et års utsettelse av skolestart kan være fordelaktig, spesielt for sårbare barn. Studien avdekker også at foreldre med høyere utdanning oftere flytter termindatoer fra desember til januar, noe som gir barna deres en senere skolestart.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at norske barn går for lenge på skolen uten at det gir bedre resultater. Forfatteren viser til at dagens barn har over 1300 flere skoletimer enn tidligere generasjoner, noe som tilsvarer to hele skoleår. Dette har ført til økt press, skoleleihet og psykiske vansker blant ungdom. Politikernes svar på dårlige skoleresultater har vært å øke timetallet, spesielt i teoretiske fag, men evalueringer viser at dette ikke har hatt ønsket effekt. Forfatteren mener det er på tide å snu utviklingen, kutte i timetallet og heller investere i kvalitet og lærertetthet. Rødt og kunnskapsministeren har også åpnet for å redusere antall skoleår.
6 dager siden
Stortingets utdanningskomité har vedtatt å utvide retten til barnehageplass slik at barn født i desember får begynne i barnehage når de fyller ett år. I dag må desemberbarn vente til august året etter de fyller ett, noe som kan føre til opptil åtte måneder med ulønnet permisjon for foreldrene. Forslaget, som har bred støtte fra Ap, Høyre, Frp, SV, Rødt og Venstre, ble opprinnelig lagt fram av Høyre i mars. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er klar til å følge opp vedtaket, men understreker at kapasitet og bemanning i barnehagene er en utfordring. Stortinget ber nå regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre desemberbarn samme rettigheter som barn født i september, oktober og november. Flere politikere fremhever at dette vil bedre likestillingen og økonomien for foreldre, samtidig som barna får en bedre sosial start i barnehagen.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at norske foreldre trenger tydelige nasjonale råd om barn og skjermbruk, inspirert av Sveriges tiltak. Det påpekes at dagens vage anbefalinger fra norske myndigheter ikke er tilstrekkelige, og at overdreven skjermbruk fører til stillesitting, søvnmangel, dårligere psykisk helse og lavere skolemotivasjon. Det etterlyses en normendring der grenser for skjermbruk er standarden, og det foreslås konkrete råd som å vente med smarttelefon til ungdomsskolen og sosiale medier til videregående. Artikkelen understreker behovet for at myndighetene tar et tydelig standpunkt og formidler rådene aktivt.
4 måneder siden
Familiepsykolog Charlotte Mjelde advarer mot tidlig barnehagestart for barn under tre år, og hevder det kan føre til stress og manglende nærkontakt med foreldre. Hun mener utviklingen er drevet av samfunnets fokus på produktivitet fremfor barns behov. Barne- og familieminister Kjersti Toppe støtter viktigheten av foreldrestøtte og fleksible ordninger, men understreker at foreldre selv må velge hva som passer best for dem. Mjelde foreslår politiske tiltak som bedre pensjonsopptjening for småbarnsforeldre og mer fleksible permisjonsordninger. Regjeringen har nylig bevilget 550 millioner kroner til å styrke bemanningen i barnehager.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot forbud som løsning på skjermbruk blant barn og unge, og fremhever viktigheten av å lære elevene å bruke skjermen som et verktøy. Forfatteren understreker at skjermbruk i klasserommet gir tilgang til kunnskap og kreativitet, men også utfordringer som distraksjon og avhengighet. Det foreslås at skolen og hjemmet bør samarbeide om å modellere gode vaner og undervise i digital dømmekraft, fremfor å innføre rigide restriksjoner. Artikkelen konkluderer med at digital kompetanse er nødvendig i fremtidens samfunn, og at skjermtid bør sees som en del av en større helhet.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer behovet for bedre sikkerhet i norske skoler etter skoleskytingen i Sverige og tidligere voldsepisoder i Norge. Det argumenteres for at skoler må iverksette tiltak for å hindre uvedkommende adgang, som for eksempel bedre oppsyn og innpasseringsrutiner. Forslag omfatter også kameraovervåking i fellesområder og strengere håndheving av forbud mot våpen. Artikkelen understreker viktigheten av foreldres og læreres engasjement for å sikre en trygg skolehverdag for elevene.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvorvidt en «skifte kjønn-dag» i skolen er et positivt tiltak for inkludering. Forfatteren argumenterer for at slike arrangementer kan gjøre mer skade enn nytte, da det kan føre til latterliggjøring og stereotypisering av de som bryter med tradisjonelle kjønnsroller. Det påpekes at samfunnet påvirker barn gjennom forventninger knyttet til kjønn, og at det er viktig å løfte blikket fra en overforenklet forståelse av kjønn. Forfatteren oppfordrer til samtaler og lytting for å forstå ulike perspektiver og redusere frykt og usikkerhet knyttet til kjønn.
1 måned siden
Artikkelen utforsker dilemmaet mange mødre opplever ved endt foreldrepermisjon og barnehagestart. Forfatteren argumenterer for at dagens foreldrepengeordning er for kort, spesielt med tanke på mors restitusjon og barnets behov for tilknytning. Hun fremhever at mange mødre velger ulønnet permisjon, til tross for økonomiske konsekvenser, og at likedeling av permisjon ikke nødvendigvis er rettferdig. Artikkelen trekker også frem psykologiske perspektiver som advarer mot tidlig barnehagestart, og argumenterer for en lengre foreldrepengeperiode som en investering i både barns og mødres helse og velvære. Hun oppfordrer til en debatt om hva som er best for barnet, fremfor kun å fokusere på lik fordeling mellom foreldrene.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg bekymringen rundt overflod av julegaver til barn og det økende fokuset på dyre gaver. Isabelle Ringnes mener foreldre må begrense antall gaver for å lære barna verdien av dem. Ole Robert Reitan deler erfaringer om at hans familie måtte redusere antall gaver fordi barna ble overveldet. Samtidig viser Vipps' digitale ønskelister at mange nordmenn ønsker seg kostbare gaver. Vipps har fått kritikk for å bidra til kjøpepress, men argumenterer for at de bidrar til færre bomkjøp. De har også lansert lister med forslag til gratis gaver.
1 måned siden
Artikkelen belyser utfordringene småbarnsforeldre står overfor i hverdagen, spesielt knyttet til mangel på tid og ferie. Forfatteren argumenterer for innføringen av «Juniordager», som vil gi småbarnsforeldre tre uker ekstra ferie for å bedre balansen mellom jobb og familieliv. Hun påpeker at skolen har 13 uker ferie, mens de fleste foreldre kun har 5, noe som skaper en vanskelig situasjon. Gjennom en humoristisk anekdote om en forveksling under en visning, illustrerer hun hvordan seniorer med seniordager har mer tid til å støtte sine barn, og understreker behovet for lignende ordninger for småbarnsforeldre.
26 dager siden
Arbeiderpartiet varsler endringer i skolen for å prioritere lek og redusere digitalt press for de yngste elevene. Kunnskapsministeren mener tidligere skolepolitikk har overdrevet digitaliseringen på bekostning av lek og sosial utvikling. Tiltak inkluderer å fjerne kartleggingsprøver i første klasse, redusere kravene til digitale ferdigheter, innføre heldagsskole for de yngste, og lovfeste retten til fysiske skolebøker. Målet er å bedre tilpasse skolen til barnas behov og redusere stress for småbarnsfamilier ved å integrere idrett og kultur i skoledagen.