Artikkelen argumenterer mot forbud som løsning på skjermbruk blant barn og unge, og fremhever viktigheten av å lære elevene å bruke skjermen som et verktøy. Forfatteren understreker at skjermbruk i klasserommet gir tilgang til kunnskap og kreativitet, men også utfordringer som distraksjon og avhengighet.

Det foreslås at skolen og hjemmet bør samarbeide om å modellere gode vaner og undervise i digital dømmekraft, fremfor å innføre rigide restriksjoner.

Artikkelen konkluderer med at digital kompetanse er nødvendig i fremtidens samfunn, og at skjermtid bør sees som en del av en større helhet.