Artikkelen er et svar på kritikken mot ADHD-diagnoser, spesielt Henriette Sandvens bok «Diagnosefellen». Legene argumenterer mot påstanden om overdiagnostisering og frykter at de som trenger hjelp, ikke får det.

De tilbakeviser påstander om at ADHD-medisiner er prestasjonsfremmende og har kortvarig effekt, og viser til studier som bekrefter positive resultater av medikamentell behandling, inkludert redusert risiko for depresjon og rusproblemer. Forfatterne er urolige for at leger vegrer seg for å stille diagnosen på grunn av den offentlige debatten, og understreker viktigheten av å basere vurdering og behandling på medisinsk kunnskap, ikke moralske holdninger.

De fremhever også at mange voksne ikke får diagnosen før sent i livet.