Carl Fredrik Bø (56) fikk ADHD-diagnose i voksen alder og mener det reddet livet hans, men kritiserer leger som er skeptiske til å skrive ut medisiner etter diagnose fra private klinikker. Tall fra FHI viser en dobling i bruken av ADHD-medisin, særlig blant voksne.
Fastlege Tor Kristian Gaard er kritisk til systemet rundt private klinikker, og mener de selv bør følge opp pasientene.
Pasient- og brukerombudet mottar klager på manglende oppfølging, mens Helsetilsynet understreker fastlegens rett til å gjøre egne vurderinger.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
7 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på kritikken mot ADHD-diagnoser, spesielt Henriette Sandvens bok «Diagnosefellen». Legene argumenterer mot påstanden om overdiagnostisering og frykter at de som trenger hjelp, ikke får det. De tilbakeviser påstander om at ADHD-medisiner er prestasjonsfremmende og har kortvarig effekt, og viser til studier som bekrefter positive resultater av medikamentell behandling, inkludert redusert risiko for depresjon og rusproblemer. Forfatterne er urolige for at leger vegrer seg for å stille diagnosen på grunn av den offentlige debatten, og understreker viktigheten av å basere vurdering og behandling på medisinsk kunnskap, ikke moralske holdninger. De fremhever også at mange voksne ikke får diagnosen før sent i livet.
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD kan forvente å leve 7-9 år kortere enn personer uten diagnosen. Dette knyttes til økt risiko for ulykker, selvskading og livsstilssykdommer. Geir Kåre Nyland, som fikk diagnosen i voksen alder, deler sine erfaringer. Professor Josh Stott mener at et helsevesen tilpasset personer med ADHD, samt mer psykologisk hjelp, kan bidra til å øke levealderen. Nyland understreker også viktigheten av å finne positive utløp for stimuli gjennom for eksempel trening eller kunst.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen av ADHD-utredninger i Norge, hvor mange opplever å ikke bli tatt på alvor eller blir avvist. Helsevesenet rapporterer om en økning i klager og systemet sliter med å håndtere den store pågangen. Spesielt etter pandemien har henvendelsene økt, hvor sosiale medier blir trukket frem som en mulig årsak. Helse Sør-Øst avviser en betydelig andel av henvisningene, og Statsforvalterne ser en markant økning i klager. Pasient- og brukerombudet mener dette indikerer at systemet ikke fungerer tilfredsstillende, og at det er et gap mellom pasientenes forventninger og tjenestenes tilbud.
2 måneder siden
Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres blant barn på grunn av samfunnets krav og tidlig skolestart. Hun kritiserer at samfunnet individualiserer problemer istedenfor å ta ansvar for barns oppvekst. Sandven påpeker at mange barn som utredes, egentlig er umodne og trenger annen type hjelp, som bedre søvnrutiner og redusert skjermbruk. Hun advarer mot bruken av ADHD-medisiner, som hun mener er prestasjonsfremmende og har bivirkninger, og problematiserer at legemiddelindustrien tjener på medisineringen. Sandven foreslår å revurdere diagnosen i voksen alder. Jan Haavik understreker at økt kunnskap og utbygging av helsetjenester bidrar til flere diagnoser.
3 måneder siden
En økning i ADHD-diagnoser blant unge bekymrer psykiatriprofessor Lars Lien, som mener sosiale medier og en overdreven positiv fremstilling av diagnosen bidrar til en trend. Han påpeker at mange kjenner seg igjen i symptomer som dårlig konsentrasjon og hukommelse, og at dette kan føre til unødvendige utredninger. FHI bekrefter økningen, men peker også på samfunnsmessige endringer og pandemien som mulige årsaker. Utredningstall fra BUP i Hamar viser en femdobling på fem år, noe som skaper press på helsetjenesten. En studie fra 2018 viser at halvparten av ADHD-diagnosene var mangelfulle. Lien mener det er et dilemma at samfunnet behandler barn for problemer som kan være samfunnsskapte, men understreker at medisinsk behandling er nødvendig for mange.
2 måneder siden
Psykiater Henriette Sandven er bekymret for økningen i psykiske lidelser og ADHD-diagnoser blant barn og unge. Hun kritiserer dagens diagnosekultur og mener mange barn feilaktig blir sett på som pasienter. I sin nye bok «Diagnosefellen» tar hun et oppgjør med det hun mener er en sykeliggjøring av barn. Sandven peker på samfunnsfaktorer som prestasjonspress, individualisering og økt skjermbruk som mulige årsaker. Hun stiller også spørsmål ved bruken av ADHD-medisiner, som hun beskriver som amfetamin, og advarer mot misbruk. Sandven mener at ADHD-diagnosen kan være økonomisk motivert, både for pasienter som kan få økt stipend, og for private helseaktører.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende bruk av ADHD-medisin og psykiske lidelser blant norske barn, og reiser spørsmål om årsaken er reell sykdom eller overdiagnostisering. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boken «Diagnosefellen», hvor hun argumenterer for at mange barn feilaktig blir diagnostisert. Hun mener samfunnet bør fokusere mer på å støtte barn istedenfor å redusere dem til diagnoser, og at man bør vurdere faktorer som søvnrutiner og skjermbruk før man starter en utredning for ADHD. Sandvens arbeid har utløst en debatt om diagnostisering av barn.
2 måneder siden
Artikkelen belyser frustrasjonen mange opplever når de ikke får hjelp for ADHD. Caroline Ringnes og Liliane Fernandes forteller om et system som stiller høye krav og avviser de som ikke er «syke nok». Fernandes, en forretningskvinne, ble avvist av helsevesenet til tross for vansker på skolen. Ringnes måtte betale 50.000 kroner for en privat utredning. Mange opplever å bli kasteballer mellom det private og offentlige helsevesenet, og Statsforvalteren ser en økning i klager mot DPS. Helsedirektoratet erkjenner at økningen i ADHD-diagnoser utfordrer kapasiteten, mens ADHD Norge etterlyser tydeligere retningslinjer.
4 måneder siden
Johan Knutsen slet i 12 år med udiagnostisert ADHD. Han opplevde indre uro og vansker med å gjennomføre oppgaver, men hans mastergrad og tilsynelatende velfungerende liv gjorde at han ble avvist for utredning. Det tok tid før helsevesenet forsto at hans prestasjoner krevde enormt mye psykisk slit. ADHD kan være vanskelig å oppdage, spesielt den uoppmerksomme typen, da mange kompenserer for vanskene. Etter å ha fått diagnosen og medisiner, opplever Johan en stor forbedring i livskvaliteten og økt mestringsfølelse.
4 måneder siden
Carl Christoffer (57) fra Larvik ble diagnostisert med alvorlig lungekreft med spredning i 2020, og fikk beskjed om at han kanskje bare hadde et halvt år igjen å leve. Etter å ha blitt feildiagnostisert flere ganger, fikk han til slutt riktig diagnose og startet behandling. En ny medisin som passet hans genmutasjon, førte til en rask og betydelig bedring. Han kunne slutte med cellegift og immunterapi, og er nå tilbake i jobb og lever et aktivt liv. Kreftforeningen fremhever viktigheten av forskning, og at overlevelsen av lungekreft har økt betraktelig de siste 20 årene. Carl Christoffer har opplevd at kreftdiagnosen har ført til mer åpen kommunikasjon i familien og større fokus på relasjoner.
4 dager siden
En overlege i barne- og ungdomspsykiatri advarer mot overdiagnostisering i behandlingssystemet. Hun mener veksten i diagnoser kan skyldes systemsvikt snarere enn reell sykdomsøkning.
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD har betydelig kortere forventet levealder. Kvinner med ADHD kan leve opptil 11 år kortere, mens menn i snitt lever 4,5 til 9 år kortere enn befolkningen ellers. Forskere analyserte helsedata fra over 30 000 personer med ADHD og fant en klar sammenheng mellom diagnosen og redusert levealder. Overdødeligheten skyldes delvis sykdommer som kunne vært forebygget, genetisk disposisjon for andre sykdommer og økt risiko for ulykker. Studien viser også at kun en liten andel av voksne med ADHD har fått en diagnose, noe som understreker behovet for økt oppmerksomhet, tilrettelegging og behandling.
1 måned siden
Artisten Grimes (37) har kunngjort på X at hun nylig er diagnostisert med ADHD og autisme. Hun forteller også at hun trolig har dysleksi. Grimes reflekterer over hvordan livet kunne vært annerledes med en tidligere diagnose, men uttrykker samtidig bekymring for en skadelig «mental helse-subkultur» på sosiale medier. Hun understreker viktigheten av å være kritisk til informasjon på nettet og søke profesjonell hjelp. Grimes har tidligere kritisert at hennes barn med Elon Musk eksponeres offentlig.